Barn og sikkerhetNår barna dine blir borte

Jeg var rundt tre år gammel da jeg var med pappa på en liten førjulstur til Aker brygge.

Det var full julestemning og stappfullt. Pappa møtte kjentfolk og stoppet for å prate litt, og plutselig var jeg borte. Panikken tok grep med én gang, og han begynte å løpe rundt uten mål og mening for å finne meg.

Lykkelig uvitende

Pappa visste at jeg var veldig tillitsfull mot fremmede og var svært bekymret for at jeg hadde gått av gårde med noen. Han tok raskt kontakt med Securitas, som ble med i letingen. Det var først etter en stund, da han stoppet opp og tenkte grundig gjennom hvor jeg kunne ha gått, at han kom på et mulig sted.

En gateartist var nemlig på plass denne dagen, og da pappa kom fram til plassen han opptrådte på, fant han meg på første rad. Jeg var glad og lykkelig utvitende om dramaet som pappa hadde opplevd den siste halvtimen.

Borte på et blunk

Panikken kan raskt ta grep dersom man opplever at ett eller flere barn blir borte på handletur eller på sightseing i en ny by.

To sekunders uoppmerksomhet er alt som skal til når poden plutselig bestemmer seg for å ta en kikk på noe han eller hun finner mer interessant enn det mamma holder på med.

På Norges største kjøpesenter, Sandvika Storsenter, har de gode rutiner for å finne igjen barn som er kommet bort fra foreldrene sine.

– Det er klart det skjer en gang iblant, men vi ser at foreldrene er mye flinkere nå enn tidligere til å gi raskt beskjed til personalet, og at familien blir gjenforent uten dramatikk, sier senterleder Carl Nicolai Bugge Vold.

Avtal møtested

Han påpeker at det er lurt av foreldrene å avtale et møtested på forhånd, i tilfelle de kommer bort fra hverandre.

– Finn et sted som er lett for barna å gjenkjenne, for eksempel lekebutikken, hvor de har vært mange ganger før. Det er også smart at barna lærer seg sitt eget navn så tidlig som mulig, slik at de kan fortelle hva de heter dersom de kommer bort fra foreldrene, sier Vold.

Uansett er det ingen problemer, ifølge Vold, de roper ofte opp barna og beskriver hvordan de ser ut og hva de har på seg.

– Da løser det seg alltid, forteller senterlederen.

Identifiser personalet

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen synes at det å avtale møteplasser kan være helt ok dersom du vet at barna kan finne stedet igjen. Befinner familien seg på ukjente steder, finnes det flere smarte ting dere kan gjøre.

– Dersom familien er på en flyplass, kan det være lurt å identifisere personalet som jobber der, og forklarer barnet at de er der for å hjelpe de som skal ut å fly, forteller Gerhardsen.

Og hun påpeker at det kan være lurt å forsikre seg om at barnet hører det du sier.

Sørg for at barnet hører etter

–Be gjerne barnet om å gjenta det du sa, slik at du er sikker på at de hører etter. Av og til går informasjonen inn det ene øret og ut det andre, sier hun.

Gerhardsen understreker også at det er viktig ikke å gi for mye informasjon på én gang.

– Ikke si så mye, bare understrek det viktigste. Forklar at pappa eller mamma alltid kommer tilbake for å lete etter dem. Og dersom dere er i en butikk, er det viktig at barna aldri går ut av butikken, sier hun.

Skeptisk, ikke utrygg

– Skal man lære barna å spørre fremmede om hjelp?

– Det kan være et dilemma, for du vil jo at barnet skal få hjelp. På samme tid er det aldri greit at de går av gårde med fremmede. Det er en vanskelig balansegang, barnet skal være kritisk og litt skeptisk til fremmede, men uten å være utrygge, forklarer Gerhardsen.

– Det kan være lurt å gi konkrete eksempler på hvem det er greit å be om hjelp, for eksempel vektere, politi eller ansatte på senteret, avslutter hun.

Lurt å merke barna

Dyreparken i Kristiandsand har klare rutiner dersom barn blir borte fra foreldrene sine, noe som skjer relativt ofte i den store parken.

– I høysesongen kan vi ha opp mot 60 bortkomne barn i løpet av en dag, sier administrerende direktør Per Arnstein Aamot.

Da melder de ansatte inn til et fast punkt som koordinerer om det finnes «bortkomne foreldre». Ofte foregår dette parallelt, og det løser seg som regel raskt.

Parken tilbyr også armbånd til barna hvor foreldrene kan skrive navn og nummer.

– Vi anbefaler foreldre å benytte seg av disse båndene, det gjør sjobben vår utrolig mye enklere, og barna kommer raskere til rette, sier Aamot, som understreker at de alltid tar slike situasjoner ytterst alvorlig.

– De gangene det tar lengre tid, er ofte når barna selv ikke føler at de er kommet bort. Det er vanskelig å oppdage et barn som er alene i en stor mengde og kanskje er med på lek. I disse tilfellene er det førstehjelpsvaktene våre som håndterer saken, sier Aamot.

Har man ikke et slikt armbånd, kan man skrive foreldrenes telefonnummer på en lapp. Det går også an å skrive det med kulepenn eller tusj rett på armen til barnet. Er man i utlandet, er det viktig å skrive prefikset +47 før telefonnummeret. Kanskje kan man også utstyre barnet med en lapp det kan ha i lommen, gjerne på engelsk. For små barn i utlandet kan jo verken gjøre seg forstått eller forstå hva de blir spurt om.

Les også:

Når får det være grenser

Ikke si dette til barna

Her bor de tjukkeste barna

Les flere nyheter her

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no.