Søvnråd for babyer og småbarnSlik fikk de babyen til å sove

Noen barn sover godt hele natta, omtrent fra de blir født. Urettferdig, og utrolig provoserende for foreldre som aldri får sove mer enn et par timer sammenhengende.

For dem som sliter med å få babyen til å sove, er det naturlig å ty til søvnråd fra eksperter og fagbøker (vi har samlet noen av de beste lenger ned). Men ofte er det andre foreldre som har vært gjennom det samme, som kan komme med det forløsende søvntipset.

For Tale Stensvold (36) og Sven Brokstad (41) fra Bærum har søvn vært en større utfordring enn for de fleste andre.

Både Ingrid (8), Johannes (6 ½) og Louise (1) har fått sovemedisin i perioder. Her er to utdrag fra Ingrids bok, skrevet av mamma Tale:

15. oktober 2003: «Vært mye styr med søvnen. Vi var ikke akkurat heldige der. Vært ustabil i soverytmen fram til barnehagestart i august. Nå soves det meget bestemt i 12 timer.»

3. mars 2004: «12-timerssøvnen har det vært mangel på i det siste. I skrivende stund er både jeg og Sven helt på felgen. Jeg er sykmeldt i 14 dager, og Sven er ikke akkurat i toppform, han heller. Har en lengre periode våknet hver natt, vært rasende og umulig å roe ned. Kastet puter, kluter og kosekaniner ut av senga i rent raseri. Urolig, sint og leken om hverandre. I natt var hun våken fra 00.15 til 03.30, løp rundt i stua, hylte av fryd, pusla puslespill i mørket. Dette går ikke. Vi må få orden på dette før lillemann eller -jenta kommer i juni.»

Faste leggerutiner

Ingrid regjerte i heimen fra hun ble født. Det vanlige var at hun sovnet ved puppen rundt 23.30 hver kveld, noe tidligere var det vanskelig å få lagt henne. Da Ingrid var 5 måneder, søkte foreldrene råd ved helsestasjonen. De ble anbefalt å venne henne til faste leggerutiner med én gang. Hun skulle legges rett i sin egen seng, og så gråte en liten stund uten å bli tatt opp.

Foreldrene var motiverte. Pappa Sven tok fri fra jobben for å ha overskudd til å sette inn støtet med nye leggerutiner. I boka til Ingrid står det: «Vi gjorde et tappert forsøk, men det er ingen tvil hvem som vant.»

Sluttet med nattamming

Neste skritt var å søke råd hos en søvnterapeut. De betalte 950 kroner til en terapeut som kom hjem til dem. Da var Ingrid 8 måneder. Mamma Tale ble bedt om å slutte med nattamming samme natt. Det gjorde susen – i et par uker.

Så var det på’n igjen. Månedene gikk. Ingrid var våken nesten hver natt. Hun var urolig, sint og ville opp og leke. I albumet er det bilder av ei lita jente som leker med puslespill og løper rundt i stua klokka 03.30. Tale og Sven resignerte. Hun ble sykmeldt. Han var utslitt.

Dagen var ødelagt

Så ble Ingrid 1 ½ år, og Tale var gravid igjen. De bestemte seg for å få orden på søvnproblemene før nestemann kom. Det klarte de en viss periode. Men så skled det ut igjen.

– Det vi gjorde feil, var at vi prøvde så mye forskjellig. Vi fulgte veldig mange ekspertråd som ikke fungerte, så ble det til at vi ga etter når vi ikke orket mer, sier Tale.

Hun følte seg mislykket.

Provosert av barn som sov

– Hvorfor klarte alle andre dette, og ikke vi? Jeg hadde dårlig selvtillit, i tillegg til å være trøtt. Jeg ble helt besatt av søvn og talte antall søvntimer jeg hadde fått. Jeg visste at dagen var ødelagt når jeg fikk mindre enn fem timer. Jeg husker jeg gikk på gata og studerte andre mødre og tenkte: «Hvor mye har dere sovet i natt?» Det var heller ikke terapi å havne i barselgrupper med mødre som hadde barn som sov fra sju til sju. Jeg hadde ikke så stort behov for å snakke med dem, akkurat.

Sovnet etter "18 pupper"

Det er under to år mellom Ingrid og Johannes. Heldigvis forsto Johannes ganske tidlig at natt var natt. Hovedutfordringen var at han var vanskelig å legge. Han var sterk og utholdende som sin søster, og han kunne holde det gående lenge.

Etter «18 pupper», som det står i boka hans, sovnet han stort sett klokka 23.00 og sov seks til sju timer i strekk. Men da han var 4 måneder, begynte også Johannes å bli urolig om natta.

Holdt hverandre våkne

– Vi hadde sikkert noen gode netter innimellom, men jeg husker med skrekk de nettene da ungene begynte å holde hverandre våkne. Det ble en evig stafett fra rom til rom.

Nødløsningen ble å la Johannes ligge sammen med foreldrene og forsyne seg med pupp når han følte for det. De visste at det ikke skulle være sånn, men de orket ikke annet.

Vallergan – igjen

Da Johannes var 1 ½ år, var Tale blitt sykemeldt for utbrenthet. Hun var ukonsentrert, deprimert, glemsk og nummen i kroppen.

De tok med seg Johannes til den samme legen som ett år tidligere hadde skrevet ut Vallergan til Ingrid. Vallergan er et antihistamin med søvndyssende og søvnforlengende effekt, altså ikke vanlig sovemedisin.

Søvnproblemene varte i to år

Ved hjelp av tablettene fikk Ingrid endelig gode søvnrutiner i perioder. I tillegg hjalp det å la henne sove i foreldrenes seng i ny og ne, og da hun var 2 år, vokste hun av seg søvnproblemene.

Legen mente Johannes burde prøve det samme.

Skrikekurer fungerte ikke

– Jeg ble så glad da han foreslo det. Da var det håp. Å ty til medikamenter var et nederlag, men det føltes helt nødvendig, sier Tale.

I ettertid ser de at det kunne ha hjulpet med fastere soverutiner på dagtid.

– Noen unger er vanskeligere å få til å sove enn andre, og da blir rutiner ekstra viktig. Jeg skylder på genene. Våre barn gir seg ikke. Vanlige skrikekurer fungerer ikke på dem. Da ville de skreket til de svimte av. Sånn var jeg selv som barn, og sånn var også moren min, forteller Tale.

Endelig ble familielivet normalt igjen. Fra Johannes var 2 år til lille Louise ble født for ett år siden, kunne mamma og pappa sove hele netter og, noen ganger, noen timer ekstra i helgene.

Faste søvnrutiner også på dagtid

Kloke av skade sørget de for å innføre faste sove- og spiserutiner for Louise etter bare noen uker.

– Jeg ammet Louise mer enn nok, men denne gangen var jeg mer bevisst på å la det gå noen timer mellom. Jeg ga ikke pupp for hvert lille klynk.

Lagde søvnskjema

Etter fire måneder hadde Louise en fast soverytme med tre soveperioder på dagtid. Hun la seg i sjutiden hver kveld. Etter hvert som hun ble eldre og spiste mer fast føde, ble det enda lettere. De la henne til å sove to ganger på dagtid, til nøyaktig samme tidspunkt hver dag, bare med et kvarters margin da hun var rundt 7 måneder gammel.

Foreldrene tok utgangspunkt i hvor mye søvn hun trengte i døgnet – for eksempel 14 timer da hun var 10 måneder – og bestemte at 11 timer skulle være om natta og tre på dagen. De har bevisst markert at det er morgen ved å ta henne ut av senga til samme tid hver dag, selv om de har vært nødt til å vekke henne.

Trengte mindre medisin

– Vi planla alle aktiviteter ut fra det fastsatte skjemaet for søvn og måltider, forteller de.

Også Louise har gått på Vallergan en kort periode, men stort sett har sovingen gått mye greiere enn da storesøsknene var små.

– Det var vi som styrte henne, ikke hun oss, sier Tale.

Barnelege Gunnar Oftedal: – Barn tar den søvnen de trenger

Les også:

Når kan du gi barnet sovemedisin?

Unngå de klassiske søvntabbene

Familien Stensvold/Brokstads søvnråd:

• Barn er forskjellige. Samme løsning fungerer ikke for alle. Det er ikke nødvendigvis foreldrenes feil om barnet sover dårlig i perioder.

• Ikke prøv noe nytt hele tida. Barnet må få tid til å venne seg til nye rutiner.

• Det er få barn som ikke har normale søvnrutiner når de er 2 år. Dette kan være en trøst, selv om to år føles veldig lenge når du sitter oppe med en lys våken baby midt på natta.

• Dersom det er vanskelig å få til gode legge- og soverutiner, kan det være lurt å innføre faste rutiner også på dagtid.

Vallergan

- 3906 barn i alderen 0–9 år fikk minst én resept på sovemidler og angstdempende midler i 2010, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

- Vallergan – som er et antihistamin (allergimedisin) – ble i fjor gitt til 3944 barn i samme aldersgruppe.

- Vallergan har en søvndyssende effekt, og ble utskrevet til nærmere 7 av 1000 norske barn under 9 år i fjor.

- Mens fastlegene skriver ut resepter i økende tempo, advarer mange forskere om at Vallergan verken er et effektivt eller trygt nok legemiddel mot barns søvnproblemer.

Skrikekur og healer ble løsningen

SERIØSE SØVNPROBLEMER: Ikke å få sove om natta, tapper liten som stor for krefter. På dette bildet fra oktober 2010 holder Erika både seg selv og pappa Kurt våken hos besteforeldrene på Midsund. © FOTO: Privat

Kurt Vaagen (38) og Mona Godø (32) fra Molde fikk til gode søvnrutiner med sønnen Markus (6), men det har ikke vært like lett med datteren Erika (2).

– Vi hadde problemer med å få Markus til å legge seg da han var baby. Man vet jo ikke hva man går til med det første barnet, sier Kurt.

Ferbers metode

Da Markus var nærmere 1 år og hadde flyttet på eget rom, bestemte de seg for å prøve Ferber-metoden, populært kalt «skrikekuren». Metoden fungerte etter første forsøk, til foreldrenes store overraskelse.

De har alltid vært konsekvente med leggetider, selv når de har vært på ferie.

Gikk til fysioterapeut

Med Erika var det annerledes. Hun våknet hyppig om natta og krevde da både mat og oppmerksomhet.

Erika ble født med en skjevhet i ryggen. Selv om en fysioterapeut korrigerte skjevheten da hun var 2–3 måneder, og både lege og kiropraktor konkluderte med at hun var frisk og fin, fortsatte hun med hyppige oppvåkninger.

Da hun var 6 måneder, flyttet de henne på eget rom og gjorde alt etter boka. Det var passe mørkt, passe stille, passe kaldt og passe varmt.

Våknet 20 ganger samme natt

Etter noen måneder bestemte de seg for å prøve Ferber-metoden igjen. Pappa Kurt tok seg fri fra jobben i flere dager for å være beredt. Denne gangen fungerte det ikke. Selv om de prøvde nesten en uke.

Så var det tilbake til start, med hyling og skriking opptil 20 ganger på en natt. Det kunne hjelpe at de gikk rolig inn til Erika og la henne ned, men stillheten varte ofte bare et kvarter.

– Det tok på, innrømmer Kurt.

Ekspertråd fungerte ikke

Både han og Mona ble sykmeldte av søvnmangel i perioder.

Da Erika var 10 måneder, tok de kontakt med helsestasjonen og fikk avtale med søvneksperter. Disse kom med mange råd, men ingen av rådene fungerte.

Prøvde Vallergan

Derfor oppsøkte de lege og fikk resept på Vallergan. Kurt og Mona var veldig usikre på om dette var trygt for datteren, selv om de fikk beskjed om at Vallergan er den eldste allergimedisinen vi har, og at den søvndyssende effekten er en bivirkning.

De valgte å prøve Vallergan en stund, men hadde problemer med å finne riktig dose.

Kaoset begynte kl 22

Søvnproblemene ble nemlig verre da de trappet opp dosen til anbefalt nivå. Derfor endte de på en lavere dose. De brukte Vallergan i tre uker, så én uke uten, i en periode på fire måneder. Dette gjorde de i håp om at hun skulle tilegne seg et søvnmønster, men søvnproblemene kom umiddelbart tilbake igjen.

– Erika sovnet fort da hun ble lagt om kvelden, men rundt klokka 22.00 begynte kaoset, forteller Mona.

Gikk til healer

De bestemte seg for å teste det eneste de ennå ikke hadde prøvd, nemlig alternativ medisin. Først gikk de til homeopat.

– Vi fikk noen hvite piller som hadde en kortvarig effekt, sier Kurt.

Da Erika var 19 måneder, kontaktet de en healer de ble anbefalt av bekjente.

– Han gjorde noe vi ikke kan forklare, sier Kurt.

Falt til ro hos healer

Mannen tok imot dem hjemme hos seg selv. Han kjente på Erika og sa han merket at hun hadde mye uro i seg. Så falt hun plutselig helt til ro, mens hun satt på fanget til faren sin. Også pappa sier han kjente noe uforklarlig.

Til deres store overraskelse hadde healing like god effekt som Vallergan. Erika begynte umiddelbart å sove igjen, og nå våkner hun sjelden mer enn to–tre ganger i løpet av en natt.

– Hun har fått Valleregan et par ganger etterpå, når oppvåkningene har vært hyppigere, men stort sett går dette veldig bra nå, mener foreldrene.

Les også:

Lesernes beste søvntips

Gråt kan skade babyens hjerne

Familien Vaagen/Godøs søvnråd:

• Begynn med rutiner og vær konsekvent. Det er viktig at begge foreldrene blir enige om disse rutinene.

• Sørg for å få utelukket medisinske grunner til at barnet sover dårlig.

• Ikke vær redd for å prøve alternative metoder om ingenting annet fungerer.

• Ikke nøl med å kontakte helsestasjonen om dere føler at dere ikke mestrer situasjonen selv. I ekstreme tilfeller går det an, noen steder, å få avlastningshjelp om natta.

• Noen ganger må man bare erkjenne at noen barn er mer urolige enn andre.

Takker homeopaten

TYDDE TIL ALTERNATIV MEDISIN: Etter å ha prøvd det meste for å få Melia (1) til å sove, fikk familien Sagen/Turku god hjelp av en homeopat. © FOTO: Privat

Martine Sagen (22) og Erkan Turku (28) fra Oslo fikk et søvnløst møte med livet som foreldre. Melia (1) har vært av den våkne typen helt siden hun ble født.

– Da hun var nyfødt, skulle hun gjennom en hørselskontroll som måtte gjøres mens hun sov. Det var vanskelig, for selv da fikk vi henne ikke til å sove, forteller Martine.

– Alle kommenterer øynene hennes. De er som tinntallerkener. Det virker som hun vil få med seg absolutt alt.

Mamma og pappa på egne soverom

Melia er både frisk og glad, men våkenettene har vært en påkjenning for foreldrene. Særlig for Martine. Erkan måtte flytte på eget soverom for å ha overskudd til studiene.

– Mange netter har jeg både lagt meg og våknet gråtende, sier Martine.

Det var aldri vanskelig å legge henne om kvelden, men utover natta begynte problemene. Melia kunne gjerne våkne hver time, eller, om de var heldige: annenhver time.

Prøvde "alt"

Her er lista Martine har laget over alle rådene de har testet ut:

• Kiropraktor
• Manuellterapeut
• Søvnråd fra et privat senter
• Babymassasje
• Faste rutiner
• Lot henne gråte i lengre perioder for hver gang
• Beroligende musikk
• Eget rom og bytting av rom
• Svak belysning på rommet
• Svak during for å berolige
• Sluttet å amme om natta
• Bade hver kveld
• Lavendel på rommet
• Mye frisk luft

Ikke noe av dette hadde ønsket effekt.

– Jeg gjorde nesten ikke annet enn å finne råd i bøker og på nett. Jeg var så fortvilet. Det gjorde ikke saken noe bedre at fødselen hadde vart så lenge at jeg var helt utslitt allerede fra starten av, sier Martine.

Hjalp å gå til homeopat

Til slutt fikk hun overtalt mannen sin til å gi homeopati en sjanse. Da var Melia 7–8 måneder.

Hos homeopaten fikk de to forskjellige typer medisiner til Melia. Den ene ga ingen effekt, men den andre ga rask bedring, ifølge Martine.

Fra å våkne sju til åtte ganger om natta, ble det plutselig bare tre.

Det utrolige skjedde: mamma våknet før Melia

– Og da vi fikk nye, tilsvarende medisiner – som vi skulle gi på en litt annen måte – opplevde jeg min første hele natt med søvn. Jeg våknet, registrerte at det var lyst i rommet, følte meg uthvilt og så at datteren vår fortsatt lå i senga. Da ble jeg en smule nervøs, sier Martine, som understreker at hun skylder homeopat Solveig Kjeserud en stor takk.

Familien Sagen/Turkus søvnråd:

• Gi ikke opp! Det kan være vanskelig å se lyset i enden av tunnellen, men det ordner seg til slutt.

• Alle barn er forskjellige, og ulike metoder fungerer på ulike barn. Det viktigste er at man gjør det man selv føler seg vel med, så ikke mer frustrasjon og stress føres over på barnet. Det vil bare gjøre situasjonen verre!

• Foreldre er også forskjellige, og det er derfor viktig at man finner ut hva som passer inn i ens eget liv og hva man selv vil klare å fullføre.

• Husk at du som forelder kjenner ditt eget barn best!

Les også:

Sjekk om barnet får nok søvn

Slik sover ungen i egen seng

Gode søvnråd

Her er søvnrådene som kan være lure å ha i bakhodet for alle som skal ha baby.

For eksempel bør du prøve å erstatte foreldrenes nærvær med noe annet.

Finn et overgangsobjekt

– Jeg pleier å anbefale sutteklut eller et mykt, lite kosedyr til alle, bortsett fra de aller minste. Hvis mamma har gnidd objektet mot egen kropp, vil det lukte mamma. Mens barna ennå er våkne, men på randen til å sove, får de suttekluten eller kosedyret i hånden som et søvnsignal, tipser Bjørg Grova, spesialist i klinisk psykologi og universitetslektor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

Og dette må gjøres over tid. Objektet kan selvsagt være noe annet enn et kosedyr eller en sutteklut. Det finnes eksempler på barn som ikke vil sove uten å ha med seg en parykk, en lekebil eller en liten ball.

– Hensikten er at barnet skal assosiere objektet med søvn. Det kalles «overgangsobjekt» og skal hjelpe barna til å roe seg selv, uten altfor mye støtte av foreldre.

Ikke skift taktikk for ofte

Psykologen mener det er svært viktig at foreldrene ikke gir opp for lett og skifter taktikk hele tida, utslitte og desperate.

– De fleste tiltak hjelper når de anvendes systematisk over tid. Alt som kan bidra til at foreldre holder ut – som å sove på skift – vil for de fleste ha en virkning over tid.

Kilder: Nina Misvær og www.apotek.no

Les også:

Alt du trenger å vite om barn og søvn

Denne saken kommer fra Klikk.no

Les flere nyheter fra ABC Nyheter