Gresselig flott

SOM SMÅ LAMPER: På nært hold ligner det tynne gresset små lamper. Derav navnet Fibre Optics (Isolepis cernua). Foto: Scanpix
SOM SMÅ LAMPER: På nært hold ligner det tynne gresset små lamper. Derav navnet Fibre Optics (Isolepis cernua). Foto: Scanpix

Det kan bli høyt, fargerikt og duskete. Utover høsten er det prydgressets tur til å skinne.

– Her inne er det en skatt, sier Geir Henriksen og leter fram noe som for et utrent øye ligner et ganske ordinært strå.

Men opp fra tua av pampasgress skyter et ekstra tykt strå, en liten stamme, som skal bli et dekorativt, sølvglinsende og duskete tilskudd til gressentusiast Henriksens hage. Her har pampastua selskap av 40–50 andre sorter såkalt prydgress, gress som kan pryde en hage på samme måte som stauder eller rosebusker.

Norske forhold

– Det som er så fantastisk, er at gresset står utover høsten og vinteren, når alt annet er borte. Det blir bare finere og finere der det stikker opp fra snøen, solbleket og ofte etter hvert «fluffy» i toppen. Og det står aldri stille. Gyngingen gir en slags meditativ effekt, sier Henriksen fornøyd.

I tillegg til pampasgress stikker hagerørkvein, japansk blodgress, diverse hybrider av kinagress, sebragress, svenskegress og altså rundt 40 andre gressorter opp fra barkebed og potter i hagen. Hvert år kommer nye sorter inn. De som er der, vokser seg sakte, men sikkert større.

– Men de aller kuleste gressene får du ikke til å vokse i Norge. Det finnes også noen fysiske begrensninger for hva du klarer å bære inn om vinteren, sier Henriksen og sparker borti en stor, hvit krukke.

Hver vinter fylles kjelleren med potter og krukker med nedklippet gress som ikke takler den kalde, norske klimaet.

Vakre sorter

– Bruk av prydgress har nok sittet langt inne hos noen, fordi det er gress. Men det finnes mange sorter og arter, med vakker form eller bladfarge. Og de gir mye pryd i hagen på denne tida, for eksempel med et lag av rim, sier Tommy Tønsberg, redaktør i Norsk Hagetidend.

Men med åra har både interessen og utvalget av prydgress ved hagesentrene økt, mener hageredaktøren. Og han tror enda flere kommer til å få øynene opp for gressets muligheter framover.

Da Plantasjen brant inne med en del kinagresshybrider i fjor, syntes Henriksen imidlertid det var helt topp at ikke alle viste samme entusiasme for de grønne vekstene som ham.

– Da var jeg heldig og fikk tak i seks-sju hybrider jeg ikke hadde fra før. Ellers importerer jeg en del frø fra Tyskland og sår selv. Men mange av de fine gressene kan ikke sås fra frø, de må isteden deles av fra en større rot for at du skal få den riktige sorten, sier Henriksen, som etterlyser flere gressinteresserte.

Ulik voksevilje

I Henriksens hage er noen gress mer voksevillige enn andre. Mens de fleste gresstuene holder seg strengt definerte, ivrer andre etter større rom å boltre seg på. Langs pottekanten til det japanske blodgresset strekker nye spirer seg mot himmelen.

– Hvor fort gresset sprer seg, kommer an på sorten. Noen vokser pent og pyntelig, mens andre får mange utløpere. Disse kan du se langs pottekanten når du skal handle. Synes du utløpere er slitsomme, kan du heller velge en annen sort, sier Tønsberg.

Hos hageeier Henriksen er en god hyllemeter fylt med bøker om gress. Bokutvalget i Norge er ennå ikke det helt store. Men hos nettbutikken Amazon finnes utenlandske bøker for en billig penge. Ikke alt som står der, kan overføres til norske prydgressforhold. Noen svenske tilskudd til gresslitteraturen de siste åra er likevel tilnærmet overførbare.

– Jeg liker best bøkene fra 1960–70-tallet, som sier at «dette går fint»! Dagens «kaffebordbøker», som sier at det kanskje ikke går likevel, er ikke like morsomme, smiler Henriksen.

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden