Tidsriktig hobby

Strengt tatt finnes det ingen rasjonell grunn for å kjøpe et dyrt urverk, fremfor en billig kvartsklokke. Kvartsklokken er mer presis, vedlikeholdsfri og koster kun en brøkdel av hva et mekanisk armbåndsur gjør.

Men kanskje er det alle argumentene som taler imot, som gjør at folk faktisk kjøper mekaniske klokker?

Les også: Slik får du tiden til å gå saktere

Arvegods

Sigurd Gangnæs har siden han startet som 24-åringen skaffet seg det 15 av det han kaller «ordentlige klokker» – pluss noen gamle kvartsur for nostalgiens skyld. Den dyreste klokken betalte han 90.000 kroner for. Men samlingen startet noe mer beskjedent.

– Bestefar døde og jeg arvet 6000 kroner. Det var ikke all verden, men en del på 80-tallet. Jeg hadde lyst å kjøpe noe ordentlig, ikke bruke pengene på kvinnfolk og hester, så jeg kjøpte en Rolex. Jeg hadde ikke peiling, men Rolex hadde jeg hørt om.

For Sigurd Gangnæs økte interessen med kunnskapen. I de mekaniske klokkene fant han merverdier utover det å ha et instrument som fortalte hvilken tid på døgnet det var.

– Jeg begynte å lese om klokker, historie og egenskaper, og begynte etter hvert å samle. Det viktigste for meg er at slike klokker gir driftssikkerhet i tillegg til det lille ekstra. Mange synes nok det er litt sært. Jeg forstår det.

Les også: Navarsete mottok armbånd fra Røkke

Samlerklubben

Regelmessig møtes klokkesamlere i Oslo. På disse møtene utveksles klokker, erfaringer og praten går ellers løst om livet med urverk. Det er Nurk, eller Norsk ur- og klokkesamlerforening som står bak arrangementene. Roger Sveian er nestleder i Nurk, industridesigner og selvsagt ivrig klokkesamler.

Jeg hadde lyst å kjøpe noe ordentlig, ikke bruke pengene på kvinnfolk og hester, så jeg kjøpte en Rolex

– Vi har 300 – 400 på mailinglisten. På møtene dukker det opp folk fra 20 år og oppover, men dessverre få kvinner. NURK er ikke en støvete frimerkeklubb for folk med mye penger, insisterer Roger Sveian, som likevel må innrømme at samlerklubber fort blir mannsdominerte.

– Horologi er nok litt en guttegreie. Men det er ikke bare folk fra Oslo 3 som holder på med dette. Folk som samler på klokker er samlertyper som gjerne samler på alt mulig annet rart også.

– Horologi er nok litt en guttegreie

Investeringer

De beste klokkekjøpene skjer i bruktmarkedet. Trond Schøning er klokkeekspert hos auksjonshuset Blomqvist. Får å få mest mulig for pengene må man sette seg inn i hva man kjøper.

– Å kjøpe en ny klokke er ikke en investering med mindre det er en svært eksklusiv modell eller et begrenset opplag. Nye klokker halverer seg nesten i pris med en gang du går ut av butikken. Verdien på klokker følger motebildet, så det som var dyrt på 90-tallet er ikke nødvendigvis så kostbart i dag, sier Schøning.

Nettopp disse økonomiske mekanismene gjør det er mulig å skaffe seg et estetisk og eksklusivt armbåndsur uten å bruke en halv årslønn. Rolex og Omega er statusmerker som holder seg i verdi. Panerai og IWC er merker som kanskje er mer kjent i utlandet enn i Norge. Gjør man grundige forberedelser er det godt mulig å tjene på klokkekjøp, i det minste gå i null.

– Kjøper man en brukt klokke vil denne følge prisutviklingen, så i realiteten kan du ha den gratis på armen. Den største tabben folk gjør er at de har for lite kunnskap og ikke sjekker selger godt nok. Om du ikke er helt sikker på hva du gjør så styr unna nettauksjoner, sier Trond Schøning.

Jantelov

Dyre urverk er blitt oppnåelig for flere i og med at den generelle inntekten har økt de siste ti årene. Men janteloven gjelder fortsatt når det kommer til klokker, mener Sigurd Gangnæs.

– Om du kjøper en Porsche til en million er det få som reagerer. Kjøper du dyre klokker, som er bedre investeringer, reagerer folk, sier Sigurd Gangnæs, som ønsker å ufarliggjøre det å bruke mye penger på klokker.

– Jeg pleier å si at alle bør ha et ålreit smykke. Kona har også fått øynene opp for klokker, men så har hun da også fått noen fine dameur opp gjennom årene.