SKJERMLIV: TV-skjermene blir enda mer integrert i livene våre i årene som kommer, ifølge futurist Brian Johnson. (FOTO: Randy Faris / Corbis)
Fremtiden er på TV
I løpet av de neste ti årene blir vi beleiret av skjermer, varsler fremtidsforsker Brian Johnson.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
"Fake Plastic Love"
«Fake Plastic Love» er David Brian Johnsons første skjønnlitterære bok.
Hovedpersonen,sexdukken Ann-Mar, er oppkalt etter den svensk-amerikanske Hollywood-stjernen Ann-Margret (født 1941). Hun slo igjennom på 60-tallet og fikk legendestatus som en av Hollywoods største sexsymboler.
Boken er en science fiction-thriller med utgangspunkt i romstasjonen «Hope Station», en gang et yndet turistmål, men senere senter for krangel, utpressing og interplanetarisk jakt. Sexdukken blir først funnet i en avfallsforretning og vekker oppsikt på grunn av sin blendende skjønnhet og teknologiske fullkommenhet. Men etter hvert blir hun senter i et intrikat univers av politikk, makt og forræderi.
Fakta om John Brian Johnson
* Norsk-ættet amerikansk fremtidsforsker hos Intel Corporation. Født 1978. Hans oppdrag er å utvikle en datavisjon for 2020. Foruten teknologisk forskning tar han i bruk et vidt spekter sosialvitenskapelige analyser av samfunnet og trender i det som kalles «future casting», fremtidsvarsling.
* Med Johnson har også fjernsynet fått nytt liv. Johnson har engasjert seg sterkt også innen utvikling av kunstig intelligens og roboter. Den fiktive roboten Ann-Mar er et av redskapene han har brukt i sitt arbeid som futurist.
* Var nylig i Norge med sin bok «Screen Future», en samling intervjuer hvor han belyser vår fremtidige TV-hverdag.
Norskættede Brian David Johnson er fremtidsforsker hos den amerikanske datagiganten Intel. Selv ser han på seg selv som en fremtidsvarsler, omtrent som en værvarsler. Og ifølge hans tiårsvarsel kan vi vente oss et storinnrykk av skjermer.
– Fremtiden er en skjerm som tilpasser seg livet ditt. Du har den i lomma, på veggen, i bilen, på telefonen, og den er mer informativ og mer sosial enn i dag, sier Johnson.
TV vil med andre ord ikke forsvinne. TV blir i stedet smartere og mer sosialt. Du spiller poker på en TV-skjerm med naboene over gata, og dere ser hverandre på videoskjermer. Slapper du av med en film, vil innholdet bli søkbart. TV-en vil kjenne igjen skuespillerne og gi deg biografien deres. Og liker du klærne til en rollefigur, vil du kunne få opp informasjon om hvor de er til salgs.
FUTURIST: Brian Johnson beskriver seg selv som en fremtidsvarsler, omtrent som en meteorolog. Han skriver både skjønnlitteratur og sakprosa om fremtiden. (FOTO: Rune Wikstøl)
LES OGSÅ: Endelig en konkurrent
Reklame som service
En av Johnsons spådommer handler nettopp om hvordan reklamen endres. Stundene du irriterer deg over å bli avbrutt av reklame du ikke er interessert i, er snart en saga blott, skal vi tro futuristen. Han mener reklamebransjen går en lys fremtid i møte, men etter at den har gjennomgått en omdefinering.
– Reklamen vil bli langt mer personlig. Den vil handle mer om hva du faktisk har behov for, og rette seg mot det du faktisk går og drømmer om. Derfor vil vi også se annerledes på reklame. Det vil bli oppfattet mer som en tjeneste, som en service du vil sette pris på, og ikke som et nødvendig onde, mener Johnson.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLES OGSÅ: Stor test av lommekameraer
Videoeksplosjon
I løpet av året vil antall tilgjengelige videotimer på nettet runde 100 milliarder. Men allerede i 2015 vil dette tallet være femdoblet, spår Johnson.
Artikkelen fortsetter under annonsen– TV vil fortsatt stå sentralt i folks liv. Antall timer med film og TV-show online mangedobles de neste fire årene, og man vil alltid finne noe som interesserer.
Vi trenger med andre ord hjelp til å velge. Derfor vil vi se nye applikasjoner som binder sammen elementer av filmer, show, spill og dataprogrammer til et eneste stort univers.
– Fremtiden er ikke fast. Den bygges hver dag av alle mennesker. Jeg ser meg selv som en meteorolog som spår været. Jeg ser hvor vi er på vei, min oppgave er å se hvor vi må gjøre justeringer av kursen.
LES OGSÅ: Tyn, kraftig og lekker
Født som nerd
MEKTIGE SKJERMER: Liker du klærne til en rollefigur i en film? Da vil du kunne få informasjon om merket og hvor de selges. (FOTO: Tore Sandberg)
Han vokste opp i en familie hvor både mor og far jobbet med datateknologi. 40-åringen fikk sin første datamaskin da han var åtte, og leste skjemategninger som andre leste eventyrbøker. Selv beskriver han seg som en ekte datanerd.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen det er nettopp kombinasjonen av det menneskelige aspektet og rendyrket teknologi som tiltrekker ham. Før han ble fremtidsforsker, drev han med utvikling av interaktivt TV. Han jobbet med ingeniører, designere og reklamefolk.
Artikkelen fortsetter under annonsenDessuten er han en pioner i utvikling av roboter og kunstig intelligens. I romanform utforsker han blant annet hvor langt vi er villige til å slippe roboter inn i livene våre. Ligner de for mye på oss, går de over fra å være spennende til å bli skremmende.
LES OGSÅ: Den perfekte spilltelefonen
Skriving gir svar
Verktøyene hans er utradisjonelle. Den selvbestaltede datanerden utfolder seg også som maler og romanforfatter. På samvittigheten har han blant annet ««Fake Plastic Love», en science fiction-thriller med en sexdukke i hovedrollen.
– Den er ikke så frekk som hovedfiguren antyder, sier han med et smil.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Trolig tåler den 14-års aldersgrense. Men det å skrive science fiction er mer et redskap for meg. Det hjelper meg å forstå hvordan teknologien virker på mennesker. Romanformen blir som et språk for å diskutere: Hva ønsker vi oss egentlig?
LES OGSÅ: Den beste løsningen for din ipad 2
NABOVARSEL: Hvorfor forlate hjemmets lune hule? Snart vil du spille poker med naboene over gata mens dere ser hverandre på skjermer, sier fremtidsforsker Johnson. (FOTO: Apple)
Kjendisinspirert sexdukke
Hans skjønnlitterære robot, den fiktive sexdukken Ann-Mar, er ikke bare et teknologisk under. Da han skrev boken, ble han inspirert av det virkelige Hollywood-ikonet Ann-Margret, som etter sin debut på 60-tallet ble en av amerikansk filmindustris største sexsymboler. Derfor ser dukken ut som en kjendis – og snakker som et sladreblad.
– Det høres morsomt ut, men handler innerst inne om mennesker, hvordan vi oppfatter hverandre, og hva vi er villige til å akseptere, understreker Johnson.
– Og så er det en drivende god thriller.
