Gode glugger

Tømrerne Albert Hreidarsson og Asgeir Gislason bytter ut et stort kjøkkenvindu i løpet av et par timer. Poenget med utskiftingen er at huseierne skal få det varmt og vindstille ved vindusposten.

I vinter opplevde imidlertid mange av oss en iskald luftstrøm i nærheten av husets glassbelagte glugger. Sniktrekken blafrer gjerne i kombinasjon med ruter som dugger – og/eller danner et uforskammet islag – på nederste del av innsiden.

– Dårlig isolerte vinduer, eller dårlig isolering langs vinduene, er den fremste årsaken til varmetap i norske boliger. Det kan være lurt å gjøre noe med trekkproblemet før neste vinter. Er vinduene gamle og dårlige, bør de byttes ut. Men det kan også være nok å etterisolere rundt vinduskarmen, sier Roar Hugnes, seniorrådgiver i Enova.

Det er mange årsaker til at vinduene bør byttes ut. De kan for eksempel ha minimal isolasjonsevne. De kan være punkterte, slik at den isolerende gassen mellom glassene er forsvunnet. Eller det kan være råteskader i vinduets treverk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VEKK MED TREKK: Tømrer Albert Hreidarsson i LB Bygg fester og tetter det nye vinduet med fugeskum. Jobben med å bytte vindu er gjort på noen timer, fordelt over to dager fordi fugeskummet må tørke. (FOTO: Thomas Winje Øijord / Scanpix)

Trelagsvinduer

Dugg og islag på innsiden om vinteren kan skyldes dårlige vinduer eller dårlig isolering rundt vinduene eller i veggen, men det kan også oppstå som følge av dårlig ventilasjon i rommet.

– Har du vinduer som er mer enn 15–20 år gamle, bør du uansett vurdere å bytte dem ut. Det har nemlig skjedd en utrolig utvikling innen vindusproduksjonen i løpet av de siste årene. Det er blitt bedre kvalitet på alt fra glass til selve ramme/karm-konstruksjonen, sier Ivar H. Hansen, direktør i Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL).

Hansen er også sekretær i Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK). Det er en frivillig kontrollordning for både norske og utenlandske produsenter av vinduer og ytterdører.

Ved hjelp fra blant andre SINTEF Byggforsk sertifiserer NDVK vinduer og dører, blant annet etter hvor regntette, vindtette og varmeisolerende de er.

– Vinduer skal tåle både storm og kraftig regn. Nye trelagsvinduer er det vi anbefaler. Da får du mindre varmetap fordi det er tre glass og to lag med argongass mellom yttersiden og innsiden av boligen. På kalde dager opplever du med trelagsvinduer at det innerste glasset holder seg mye varmere enn hvis du har tolagsvinduer. Kaldraset blir mye mindre, og komforten i boligen øker. Ingen vinduer er helt vedlikeholdsfrie, men hvis man vil ha minimalt vedlikehold, anbefaler vi trevinduer kledd med aluminium utvendig, sier Hansen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INN MED DET NYE: Tømrerne Albert Hreidarsson og Asgeir Gislason løfter inn det nye vinduet, produsert av Østlandske Vindu AS. Det er et torams koblet vindu med nostalgisk preg. (FOTO: Thomas Winje Øijord / Scanpix)

U-verdien

Nye trelagsvinduer har en U-verdi på 1,0 eller lavere. U-verdien måler varmetapet, og jo lavere verdi, desto bedre isoleringsevne.

I dag skal ikke vinduene i nye boliger ha en samlet U-verdi som er høyere enn 1,2. Her er Norge trolig «strengest» i verden, noe som har sammenheng med at vi bor i et land med mye regn og vind. Ifølge Roar Hugnes er det dessuten svært sannsynlig at det om få år blir krav om å bruke trelags lavenergivinduer i alle nye boliger.

Du kan imidlertid fortsatt kjøpe vinduer med høy U-verdi (over 1,2) hvis du skal rehabilitere en gammel bolig. Det liker ikke Ivar H. Hansen.

– Vi hadde ønsket at alle vinduer på markedet hadde en U-verdi på 1,2 eller lavere. Det hadde vært mye lettere å forholde seg til for både kundene og produsentene. I tillegg ville det vært bra for miljøet, samtidig som det hadde ført til mindre varmetap i norske hjem, sier han.

Enova opplyser at varmetapet fra eldre vinduer står for mer enn 40 prosent av varmetap gjennom boligens ytre flater. Det til tross for at vinduene bare utgjør 5-10 prosent av boligens ytterflate.

– Det viser hvor viktig det er å ha gode vinduer og god isolering rundt vinduene, sier Hansen.

Selvrensende glass

De største vindusprodusentene i Norge – som NorDan, Gilje, H-Vinduet, Norgesvinduet og Uldal – lager jevngode produkter, ifølge både Hansen og produsentene selv. Også prismessig er de omtrent like.

– Det tror jeg skyldes kvalitetskontrollen som Norsk Dør- og Vinduskontroll utfører. Vi setter stor pris på den ordningen, som bidrar til at kvaliteten blir litt bedre år for år, sier salgssjef Alfred Sandøy i H-Produkter, som produserer H-Vinduet.

Han forteller om flere forbedringer som er blitt standard hos mange vindusprodusenter. Blant annet en ny type avstandslist, også kjent som varmkant, mellom glassene.

MINDRE VEDLIKEHOLD: H-Vinduet Plus er vinduer med ramme og karm i gjennomfarget vinyl. Vinduene er nesten vedlikeholdsfrie. (FOTO: H-Produkter AS)

– Varmkanten er laget av et komposittmateriale – en type hardplast – som hindrer kulden å trenge inn gjennom kanten. Glassene har også blitt bedre. I dag har vi for eksempel selvrensende glass. Det ytterste glasslaget har et nanobelegg som bryter ned både organisk smuss og dugg. De vasker seg selv i regnvær. Men skulle det være lite regn, kan du bruke spyleslangen på vinduet. Da gjør det resten av jobben selv, forteller Sandøy.

H-Produkter produserer også det som kalles vedlikeholdsfrie vinduer. Der er karmen og rammen laget i gjennomfarget vinyl.

– Det tåler UV-stråling og er svært fargestabilt. Du trenger ikke å skrape og male dem, og prisen er den samme som vinduer med treramme, reklamerer han.