Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / SCANPIX
Slutt på vinter'n – still klokken mot sommer
Enkel tommelfingerregel både vår og høst: klokken stilles mot sommeren. Og til helgen skal det skje – da er det sommertid i Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klokken 2.00 natt til søndag stilles klokken fram en time. Da er du igjen med i tiden.
Fra 1. januar 2008 ble loven fra 1894 om sams normaltid innlemmet i den nye loven om måleenheter, måling og normaltid. Samtidig ble forskriften om sommertid overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
Omleggingen innebærer at det, iallfall inntil politikerne eventuelt ombestemmer seg, er nærings- og handelsministeren som skal minne oss på at det er på tide å stille klokken, og i hvilken retning.
Og det er jo betryggende.
Siden 1980
Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig. Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken.
Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNorge har hatt sommertid hvert år siden 1980. For land i EØS-sonen starter sommertiden kl. 2 siste søndag i mars og slutter kl. 3 siste søndag i oktober.
Ideen om sommertid ble lansert av Benjamin Franklin allerede i 1784, men det skulle altså gå mer enn 100 år før forslaget fikk gjennomslag i Europa.
Atomur
Justervesenets nasjonale laboratorium har flere atomur og deltar i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid. Hvert femte døgn leverer det norske laboratoriet sin tidsverdi til «hovedtidssentralen» – det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMotytelsen er månedlige rapporter med ørsmå korreksjoner som må foretas for å holde Justervesenets klokker i takt med universaltiden (UTC), verdens «offisielle tid».
UTC er ikke basert på én bestemt klokke, men regnes ut som et gjennomsnitt av tiden fra ca. 350 atomklokker i 50 land.
Artikkelen fortsetter under annonsenJapan-skjelvet
I forbindelse med jordskjelvet i Japan 11. mars ble det beregnet at endringer i jordens massefordeling førte til at jorden roterte litt raskere. Resultat: jorddøgnet ble 1.8 mikrosekunder kortere.
En slik endring vil i prinsippet påvirke verdens offisielle tid UTC, men i praksis er en endring på 1.8 mikrosekunder forsvinnende liten i forhold til andre naturlige endringer i jorddøgnets lengde, ifølge Justervesenet.
– Disse endringene skyldes i hovedsak friksjon mellom hav og havbunn som følge av tidevannskrefter. I tidsrommet rundt 11. mars ble jorddøgnet uansett ca. 100 mikrosekunder kortere for hver dag, noe som langt overgår den beregnede endringen som følge av jordskjelvet i Japan, beroliger Justervesenet.
Les flere nyheter her
(©NTB)
