Foreviget virkelighet

SVENSK LUKSUS: Fotomuseets direktør, svenske Ingrid Nilsson, har jobbet som fotograf i Skåne. Her viser hun fram en luksusutgave av et kamera fra Hasselblad, som også er svensk. (FOTO: Carl Martin Nordby)
SVENSK LUKSUS: Fotomuseets direktør, svenske Ingrid Nilsson, har jobbet som fotograf i Skåne. Her viser hun fram en luksusutgave av et kamera fra Hasselblad, som også er svensk. (FOTO: Carl Martin Nordby)

Hva skulle vi gjort uten fotografiet? Sannsynligvis hadde vi fortsatt tegnet virkeligheten.

– I dag er det mye vanligere å ha et kamera enn en penn i lomma. Alle fotograferer – hele tiden – med mobiltelefonene sine, sier Ingrid Nilsson, direktør ved Preus museum i Horten. Hun er selv fotograf.

Nilsson leder Norges nasjonale fotomuseum, som huser både kameraer og bilder fra fotografiets barneår – det vil si første halvdel av 1800-tallet.

Det er bortimot 200 år siden det aller første bildet ble tatt av den franske oppfinneren Nicéphore Niépce (1765-1833).

– Han er en av dem som skal ha æren for å ha oppfunnet det som i dag er et av verdens mest brukte kommunikasjonsmidler, fastslår Nilsson.

3D: Tredimensjonale bilder er ingen nyhet. Ved Preus museum har de et 3D-apparat fra 1920- eller 30-tallet. To like bilder er satt ved siden av hverandre, og øynene lurer deg til å tro at du ser ett tredimensjonalt bilde. (FOTO: Carl Martin Nordby)3D: Tredimensjonale bilder er ingen nyhet. Ved Preus museum har de et 3D-apparat fra 1920- eller 30-tallet. To like bilder er satt ved siden av hverandre, og øynene lurer deg til å tro at du ser ett tredimensjonalt bilde. (FOTO: Carl Martin Nordby)

LES OGSÅ: Lag ditt eget fotogalleri

Camera obscura

Niépce var fast bestemt på å finne en måte å forevige det han kunne se i sitt hullkamera – eller camera obscura, som er latin for «mørkt rom», og som er forgjengeren til kamerahuset.

På Niépces tid var camera obscura ofte en trekasse med et lite hull foran.

Hullet slipper lys inn, og på bakveggen inne i kassen avtegnes omgivelsene som et lysbilde vendt opp ned. Ved hjelp av speil kunne «lysbildet» vendes tilbake igjen, og det ble laget innretninger som gjorde det lett å tegne av bildet man fikk fram.

Niépce var imidlertid ikke så flink til å tegne. Derfor brukte han oljer, salter,

FØRSTE MENNESKE: Louis Daguerre tar verdens første bilde av et menneske, i Boulevard du Temple i Paris i 1838-1839. Eksponeringstiden er over ti minutter, og gata ser helt øde ut. Den eneste personen på bildet er en mann som får skoene sine pusset. (FOTO: Louis Daguerre/Wikipedia)FØRSTE MENNESKE: Louis Daguerre tar verdens første bilde av et menneske, i Boulevard du Temple i Paris i 1838-1839. Eksponeringstiden er over ti minutter, og gata ser helt øde ut. Den eneste personen på bildet er en mann som får skoene sine pusset. (FOTO: Louis Daguerre/Wikipedia)

FØRSTE GJENLEVENDE: Det aller første permanente bildet ble ødelagt da Nicéphore Niépce skulle kopiere det. Det neste han tok – «Utsikt fra vinduet i Le Gras» (1826) – er i dag utstilt ved University of Texas i Austin. (FOTO: Nicéphore Niépce/Wikipedia)FØRSTE GJENLEVENDE: Det aller første permanente bildet ble ødelagt da Nicéphore Niépce skulle kopiere det. Det neste han tok – «Utsikt fra vinduet i Le Gras» (1826) – er i dag utstilt ved University of Texas i Austin. (FOTO: Nicéphore Niépce/Wikipedia)

jernoksid, harpiks, sølvklorid og fosfor i kombinasjon med underlag som papir, glass, stein og ulike metaller for å få et permanent avtrykk av det han rettet hullkameraet mot.

Noen av hans tidlige forsøk ble til bilder som forsvant i dagslys. Han gjorde også fotogravyr – fotolignende trykk som ikke regnes som fotografier – før han tok sitt første permanente fotografi på 1820-tallet.

LES OGSÅ: Elegant elektronikk

Daguerreotypi

FØRSTE FILM: I 1877 ville Eadweard Muybridge finne ut om en galopperende hest noen gang har alle føttene i lufta samtidig. Ved hjelp av 24 kameraer, utløst ved snubletråd, ble det slått fast at den har det. Stop-motion-bildene ble satt sammen til en film, som regnes som den første. (FOTO: E. Muybridge/Preus museum)FØRSTE FILM: I 1877 ville Eadweard Muybridge finne ut om en galopperende hest noen gang har alle føttene i lufta samtidig. Ved hjelp av 24 kameraer, utløst ved snubletråd, ble det slått fast at den har det. Stop-motion-bildene ble satt sammen til en film, som regnes som den første. (FOTO: E. Muybridge/Preus museum)

Problemet var at prosessen Niépce hadde forsket seg fram til, krevde mange timer med eksponeringstid.

– Niépce var utvilsomt en foregangsmann, men utover 1820- og 1830-tallet var det mange andre som også eksperimenterte med fotografering. Blant de fremste var franske Louis Daguerre, som gikk i kompaniskap med Niépce i 1829, og britiske William Henry Fox Talbot. Flere andre var også på banen, og det var et kappløp om å bli den første som oppfant en teknikk som krevde langt kortere eksponeringstid, forteller Ingrid Nilsson.

Daguerre vant kappløpet, seks år etter at kompanjongen Niépce døde. De to hadde startet på – og Daguerre videreutviklet – det han etter hvert kalte daguerreotypi. Bildet formes i en blanding av sølv og kvikksølv. Positivet blir fanget ved å varme opp kvikksølv som avgir damp på en tinnplate med en sølvoverflate.

– Denne svært helseskadelige prosessen regnes som den første offentliggjorte formen for fotografering. Daguerre laget en bruksanvisning for daguerreotypi og solgte metoden til den franske staten. 19. august 1839 annonserte de franske myndighetene at oppfinnelsen var en gave til «den frie verden». Denne datoen blir derfor regnet som fotografiets fødselsdag, forklarer Nilsson.

LES OGSÅ: På nett med tippoldemor

Kameralinsen

FØRSTE PORTRETT: Robert Cornelius tok det aller første portrettet av et menneske. Selvportrettet, en daguerreotypi, ble tatt i oktober eller november 1839, bare noen måneder etter at daguerreotypien ble gjort kjent. (FOTO: Robert Cornelius/Wikipedia)FØRSTE PORTRETT: Robert Cornelius tok det aller første portrettet av et menneske. Selvportrettet, en daguerreotypi, ble tatt i oktober eller november 1839, bare noen måneder etter at daguerreotypien ble gjort kjent. (FOTO: Robert Cornelius/Wikipedia)

Gaven ble også raskt tatt imot av «den frie verden». Utover på 1840-tallet eksploderte fotoutviklingen. Det kom en rekke nye oppfinnelser, som blant annet

fikk eksponeringstiden ytterligere ned.

Da Daguerre offentliggjorde sin oppfinnelse, brukte han mellom 10 og 30 minutter på å ta fotografiet. Tre år senere var eksponeringstiden nede i 10-60 sekunder. Det var kameralinsen Josef Petzval oppfant i 1840, en viktig årsak til.

– Folk over hele verden var raske med å ta i bruk den nye oppfinnelsen. Man kan vel si at både behovet og markedet fantes der ute. De første tiårene var det en enorm etterspørsel etter portrettfotografering. Folk ville ha bilder av seg selv og sin familie, forteller direktøren ved fotomuseet.

Pressen var raskt ute med å benytte seg av fotografiet. Britiske Roger Fenton er kjent for å være den første offisielle krigsfotografen, sendt til Krimkrigen av prins Albert i 1855.

Etter hvert begynte kunstnere, forskere, etterforskere, reklamefolk og en rekke andre yrkesutøvere å fotografere.

– Poenget mot fotografiet var å vise en bit av virkeligheten. I bunn og grunn er det et kommunikasjonsmiddel. Spørsmålet er hva du vil formidle, og om det er virkeligheten som formidles, bemerker Ingrid Nilsson.

LES OGSÅ: Billigere og bedre LED-skjermer

Fotografi på asfalt

FØRSTE FARGEBILDE: Skotske James Clerk Maxwell tok det første fargebildet allerede i 1861. Bildet er av en skotskrutet sløyfe. (FOTO: James Clerk Maxwell/Wikipedia)FØRSTE FARGEBILDE: Skotske James Clerk Maxwell tok det første fargebildet allerede i 1861. Bildet er av en skotskrutet sløyfe. (FOTO: James Clerk Maxwell/Wikipedia)

Verdens første eksisterende fotografi – som har fått navnet «Utsikt fra vinduet i Le Gras» – er fra 1826.

Det er tatt av Nicéphore Niépces – ut gjennom hans arbeidsværelse i landsbyen St. Loup i Frankrike. Bildet har en eksponeringstid på cirka åtte timer, forteller fotograf Jan H. Aspen. Han er leder for opplæringskontoret for fotostudier og underviser om fotografiets historie.

– Fotohistorikere er enige om at dette er verdens første bevarte fotografi. På bildet ser du at sollyset skinner på begge sidene av bygningen, forteller Aspen.

Etter mange forsøk oppdaget Niépces et asfaltlignende middel som var i stand til å holde på et bilde. Asfaltmiddelet ble strøket over et underlag, for eksempel en tinn- eller en glassplate.

– Der lyset treffer på platen, stivnet asfaltmiddelet og ble hardt. I de mørke feltene som ikke er eksponert for lys, forblir asfaltmiddelet mykt. Da platen ble vasket i lavendelolje, var det bare den herdede delen som satt fast. Dermed hadde Niépce skaffet seg et fotografi, konkluderer Aspen.

Det finnes også et fotografi Niépce tok av et dekket bord, kjent som «Table ready». Fotografiet skal være fra 1822, men er ikke anerkjent som det første fotografiet.

LES OGSÅ: Kollektiv designglede

Kronologisk fotohistorie

GUMMITRYKK: «Kunst eller kitsch?» heter utstillingen som Preus museum skal ha stående til 20. mars. I utstillingen er også dette maleriaktige fotografiet, et gummitrykk tatt av Heinrich Kühn i 1897. (FOTO: Heinrich Kühn/Preus museum)GUMMITRYKK: «Kunst eller kitsch?» heter utstillingen som Preus museum skal ha stående til 20. mars. I utstillingen er også dette maleriaktige fotografiet, et gummitrykk tatt av Heinrich Kühn i 1897. (FOTO: Heinrich Kühn/Preus museum)

* 1826: Franskmannen Nicéphore Niépce tar verdens første fotografi som fortsatt eksisterer. Niépce gikk i kompaniskap med landsmannen Louis Daguerre i 1829.

* 1839: Daguerre gir sin oppfinnelse, daguerreotypi, til den franske staten, i bytte mot at staten sikrer ham alderspensjon. 19. august 1939 bekjentgjør franske myndigheter at daguerreotypi er til fritt bruk.

* 1840: Ungarske Josef Petzval oppfinner en linse som var ideell til portrettfotografering fordi eksponeringstiden kunne reduseres kraftig.

* 1841: Britiske William Henry Fox Talbot lanserer fotoprosessen calotypi (talbotypi), med bruk av papir belagt med sølvjodid. Dette ble en forgjenger for de fleste fotografiske prosesser på 1800- og 1900-tallet.

* 1861: Skotske James Clerk Maxwell tar det første fargebildet. Fargegjengivelsen var ikke god. Heller ikke andre forsøk på å lage fargefilm var vellykket, før brødrene Auguste og Louis Lumière lanserte sin fargefotoprosess Autochrome Lumière i 1907.

* 1877-1895: Filmen – omtalt som 24 bilder i sekundet – oppfinnes/utvikles. Blant foregangsmennene var Eadweard Muybridge, Louis Le Prince, Thomas Alva Edison og Lumière-brødrene.

* 1884: Amerikanske George Eastman oppfant fotofilmrullen. Han grunnla Eastman Kodak Company (Kodak), som ble en viktig bedrift for utvikling av fotokamera, fotofilm og fotoprint.

* 1968-1970: Grunnlaget for å digitalisere videosignaler og digitalisere bilder på skannere ble lagt. Dette kom før digital fotografering, hvor bildet blir lagret på en bildebrikke som består av en rekke lysfølsomme sensorer.

* 1975: Steve Sasson bygde det første digitale kameraet. Kameraet var en prototype som tok svart/hvitt-bilder. Bildet, som hadde en eksponeringstid på 23 sekunder, ble lagret på en kassett og hadde en oppløsning på 0,01 megapiksler.

* 1988-1991: De tre første ekte digitalkameraene (Fuji DS-1P, Dycam Model 1 og Kodak DCS-100) ble laget. Men megapikselkameraene ment for vanlige folk kom ikke før i 1997.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden