Reportasje: På nett med tippoldemor

ANEVEGG: Marianne Derlick har funnet deler av familien sin tilbake til 1500-tallet. Mange av de «yngste» har hun også funnet bilder av.
ANEVEGG: Marianne Derlick har funnet deler av familien sin tilbake til 1500-tallet. Mange av de «yngste» har hun også funnet bilder av.

Med litt flaks kan du spore slekta helt tilbake til middelalderen – fra sofakroken.

Publisert: 02.09.2010

– Begynn med dem som lever, oppfordrer Marianne Derlick, slektsgransker og konsulent i DIS-Norge (Databehandling i Slektsforskning), mens fingrene danser drevent over tastaturet.

– Spør og grav om slekta blant familiens eldste, og skriv ned alt – navn, årstall, bosted og hendelser. Så finner du resten på internett, tipser hun, og klikker besluttsomt på «søk».

Og der – der spratt oldemor opp!

REPORTASJE: Lang ut!

SLEKTSTREFF I SOFAEN: – Man blir lett hekta på slektsgransking, sier Marianne Derlick i DIS-Norge (Databehandling i Slektsgransking). Marianne begynte å spore opp slekta i 1994, og har nå over 4000 personer i databasen sin.SLEKTSTREFF I SOFAEN: – Man blir lett hekta på slektsgransking, sier Marianne Derlick i DIS-Norge (Databehandling i Slektsgransking). Marianne begynte å spore opp slekta i 1994, og har nå over 4000 personer i databasen sin.

Nygammelt materiale

Slektsgransking, eller genealogi, handler om å få kunnskap om familiens opprinnelse. Kildene til din egen historie, etter at de levende familiemedlemmene er pumpa for informasjon, ligger i offentlig arkivmateriale, som folketellinger og kirkebøker. Norsk lovverk opererer imidlertid med mellom 60 og 100 års sperrefrist på personopplysninger, så du må begynne litt bakover i tid.

– Begynn gjerne med å søke på navn i 1900-folketellingen. Både denne og tidligere tellinger, samt kirkebøker og mye annet arkivmateriale fra før 1900 er offentliggjort og tilgjengelig på internett, forteller Marianne Derlick, og tilføyer:

– Og nytt materiale digitaliseres og gjøres søkbart hele tiden!

REPORTASJE: Skole for idealister

Digitalt puslespill

I folketellingene finner du informasjon om navngitte personers bosted, medlemmer av husstanden og innbyrdes forhold. Kirkebøkene gir opplysninger om begivenheter som dåp og konfirmasjon, ekteskap og begravelser i tidligere generasjoner.

– Sjekk opplysningene opp mot hverandre, råder Marianne Derlick.

– Finner du bostedet til oldemor i en folketelling, kan du gå videre til kirkebøkene i det aktuelle området. I kirkebøkene kan du søke informasjon om oldemors fødsel og dåp, og sammen med disse opplysningene vil for eksempel foreldrene hennes være oppført. Med dem som nytt utgangspunkt pusler du deg bakover og ut til sidene, tipser hun.

Marianne Derlick har gransket anene sine siden 1994, og til nå har hun samlet over 4000 personer.

– Søker du bare rett bakover i slekta, kan det hende at du blir stående fast. Men går du til sidegreiner i familietreet – til oldemors søsters familie for eksempel – finner du ofte nye opplysninger som igjen kan føre deg videre.

REPORTASJE: Det søte liv

Forskjellige kilder

BRUKSANVISNING: Liv Marit Haakenstad har skrevet boka «Slektsgransking – steg for steg med praktiske eksempler». BRUKSANVISNING: Liv Marit Haakenstad har skrevet boka «Slektsgransking – steg for steg med praktiske eksempler».

FAMILIEPORTRETTER: Tippoldeforeldrene til Marianne Derlick er sporet opp for lengst. Her er de samlet på begynnelsen av 1800-tallet.FAMILIEPORTRETTER: Tippoldeforeldrene til Marianne Derlick er sporet opp for lengst. Her er de samlet på begynnelsen av 1800-tallet.

I tillegg til folketellinger og kirkebøker er skifte- og tinglysningsmateriale nå digitalisert og lagt ut på nettet.

– I tinglysningsdokumentene finner du opplysninger om for eksempel kjøp og salg av eiendom. Skiftematerialet gir informasjon om arveoppgjør, og dermed også om eiendeler og slektsforhold, forklarer fungerende leder ved Seksjon for brukertjenester og formidling hos Riksarkivet i Oslo, Trond Kielland Haakensen.

– Gjennom disse kildene kan du få litt mer «kjøtt på beina». For eksempel om oldefar kjøpte eiendom, nøyaktig hva han etterlot seg – og til hvem.

REPORTASJE: Fort hjort

Prest eller kranglefant

Hvis arkivmaterialet i området du søker er fullstendig, kan du kan komme ganske langt bakover i slektshistorien din.

– De fleste kan finne familie to-trehundre år tilbake i tid, sier Liv Marit Haakenstad, historiker og forfatter av boka «Slektsgransking – steg for steg med praktiske eksempler».

– Og er du heldig, finner du opplysninger helt tilbake til middelalderen. Men da må du være i familie med noen som har utmerket seg – på godt eller vondt.

I middelalderen benyttet man ikke kirkebøker, og derfor er det mer tilfeldig om man finner personer fra denne tida. Har du aner med rang og stilling, kan du søke i «Diplomatarium Norvegicum», en samling offisielle brev og dokumenter fra 1050 til 1590. Er imidlertid opphavet ditt av mer folkelig eller kranglete sort, kan du forsøke rettsprotokollene.

– Tingbøkene – gamle dagers rettsprotokoller – går tilbake til 1500-tallet, og flere av disse er digitalisert, opplyser Liv Marit Haakenstad.

– Har du noen langt bak i slekta som har vært i en eller annen tvist – i slåsskamp, eiendomsklammeri eller nabokrangel, kan du forsøke å finne vedkommende her, tipser hun.

REPORTASJE: Høy på sikkerhetsline

Nye skatter

DIGITAL HISTORIE: Folketellinger og kirkebøker, skattelister og matrikler, pantebøker, rettsprotokoller, branntakster, militære ruller og sjømannsregistre er eksempler på kilder til familiehistorie. DIS-Norge og Norsk Slektshistorisk Forening har flere nettressurser og brukerforum hvor du kan få hjelp – blant annet til å tyde digitaliserte kirkebøker.DIGITAL HISTORIE: Folketellinger og kirkebøker, skattelister og matrikler, pantebøker, rettsprotokoller, branntakster, militære ruller og sjømannsregistre er eksempler på kilder til familiehistorie. DIS-Norge og Norsk Slektshistorisk Forening har flere nettressurser og brukerforum hvor du kan få hjelp – blant annet til å tyde digitaliserte kirkebøker.

Ønsker du å forske i nyere sladder, om far og bestefars liv og levnet for eksempel, kan det ta tid å få tilgang til kildene. Men venter du på noe godt, venter du som kjent ikke forgjeves.

– Det er restriksjoner på en del personhistorie yngre enn hundre år, men etter hvert som tida går offentliggjøres jo stadig nye arkivskatter. 1. desember i år står for eksempel folketellinga fra 1910 for tur, og da får vi tilgang på mer historie, forteller Liv Marit Haakenstad, og tilføyer entusiastisk.

– Slektsgranskere kan nesten ikke vente: Vi teller ned til 1910-tellinga!

Slektsgransking på nett

* Norske nettressurser:

www.genealogi.no

www.arkivverket.no/

www.digitalarkivet.no/

www.disnorge.no

www.rhd.uit.no

www.nb.no

http://slekt1.com

www.lokalhistorie.no

www.slekt.no

www.genit.no

* Norske brukerforum:

PROGRAMVARE: Slektsgranskingprogrammer systematiserer familien din i anebøker og slektstrær. Noen programmer har dessuten «slektskalkulatorer» som hjelper deg å finne ut om personer for eksempel er fem- eller seksmenninger. Her sees gratisversjonen av «Legacy».PROGRAMVARE: Slektsgranskingprogrammer systematiserer familien din i anebøker og slektstrær. Noen programmer har dessuten «slektskalkulatorer» som hjelper deg å finne ut om personer for eksempel er fem- eller seksmenninger. Her sees gratisversjonen av «Legacy».

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listtema&debatt=brukar

www.disnorge.no/slektsforum/

* Internasjonale nettressurser:

http://sv.geneanet.org

www.surnamenavigator.org

www.danskearkiver.dk (Danmark)

www.islendingabok.is/IServlets/index.jsp (Island)

www.balh.co.uk/index.php (Storbritannia)

www.census-online.com (Storbritannia)

http://www2.historia.su.se/urbanhistory (Sverige)

www.kbl.badw-muenchen.de/ (Tyskland)

www.familysearch.org/eng/default.asp (USA)

www.aaslh.org/ (USA)

www.alhn.org (USA)

* Internasjonale brukerforum:

www.h-net.org/~local/

www.cish.org/GB/Membres/Orgint/CIHV.htm

www.arc.usi.ch/labisalp

Programvare for slektsgranskere

NORSKE ANER: Det norske slektsgranskingsprogrammet «Embla»NORSKE ANER: Det norske slektsgranskingsprogrammet «Embla»

* «Legacy» (gratisversjon): www.legacyfamilytree.com/download.asp

* «Family Tree Builder» (gratisversjon): www.myheritage.com/family-tree-builder?lang=NO&gclid=CLi1y-_T1qMCFQxgZwodvlujuw

* «Brother's keeper»: http://home.online.no/~otjoerge/bk/index.htm

* «Embla»: www.embla.no

* «Familiearkiv»: www.royal.no/produkt_familiearkiv.html

* «The master genealogist»: www.whollygenes.com

Sperrefrister på arkivmateriale

KRÅKETÆR: En del arkivmateriale kan være vanskelig å lese. De fleste bøker om slektsgransking har oversikter over både gotisk og latinsk håndskrift. Det finnes dessuten flere kurs i paleografi (læren om skrifthistorie) rundt om i landet.KRÅKETÆR: En del arkivmateriale kan være vanskelig å lese. De fleste bøker om slektsgransking har oversikter over både gotisk og latinsk håndskrift. Det finnes dessuten flere kurs i paleografi (læren om skrifthistorie) rundt om i landet.

* Som hovedregel er det i Norge 60 års sperrefrist på sensitive personopplysninger og forretningshemmeligheter (forvaltningsloven). Norske kirkebøker har sperrefrist på 60 eller 80 år.

* For taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselsarkiver og helsearkiver gjelder 80 års sperrefrist (forvaltningslovforskriften).

* For opplysninger om for eksempel adopsjons- og barnevernssaker gjelder 100 års sperrefrist (forvaltningslovforskriften). Fristen gjelder også statistisk materiale med personopplysninger (statistikkloven), som folketellingene.

(Kilde: Riksarkivet)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden