Endelig fikk de komme hjem
130 år etter at en indianerstamme fra Tierra del Fuego ble kidnappet og stilt ut i Europa, blir levningene sendt hjem for en verdig begravelse.
(ABC Nyheter): I 1881 ble fem medlemmer av en indianerstamme sør i Chile kidnappet og sendt til Europa for å delta på menneskelige utstillinger.
Året etter døde de fem av europeiske sykdommer i Zurich.
Tirsdag ble levningene sendt tilbake til Chile etter 130 år.
Den chilenske presidenten Michelle Bachelet var tilstede under seremonien der de fem kurvene med levninger ankom flyplassen i Chiles hovedstad Santiago.
Stilte ut mennesker
Ifølge magasinet Spiegel , som bringer historien, var det den kjente tyske dyrehandleren Carl Hagenbeck som stod bak ekspedisjonen som sørget for at indianerne ble ført til Europa for å delta på omreisende show og utstillinger.
Hagenbeck var en kjent skikkelse innenfor underholdningsindustrien og var en ledende importør av ville dyr på slutten av 1800-tallet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen å stille ut hele folkegrupper for underholdning var en lukrativ gesjeft, og etter hvert tjente Hagenbeck mer på sin menneskehandel enn på sin dyrehandel.
Hagenbeck samarbeidet med den chilenske regjeringen for å få tillatelse til å frakte de fem medlemmene av kawesqar-stammen, som holder til i Tierra del Fuego, Ildlandet i sørenden av sør-Amerika.
Fikk europeiske navn
De fem indianerne ble gitt navnene Henry, Lise, Grethe, Piskouna og Capitán av sine bortførere og turnerte på show i Berlin, Munchen, Leipzig, Stuttgart, Nuremberg, Hamburg, Zurich og Paris.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI den franske hovedstaden tiltrakk showet, som hadde navnet «De Ville fra Ildlandet» over en halv million besøkende.
Etter ett år på reisefot døde de fem indianerne i Zürich i Sveits av vanlige europeiske sykdommer som meslinger, som de ikke hadde motstand mot.
Etter deres død ble levningene oppbevart i det Antropologiske Instituttet ved Universitetet i Zurich, inntil de ble identifisert av den sveitsiske antropologen Christoph Zollikofer som fulgte levningene tilbake til Chile hvor de ble overlevert til representanter for kawesqar-stammen.
Beklaget
Under seremonien tirsdag beklaget Chiles president Michelle Bachelet at tidligere regjeringer hadde godkjent bortføringer av indianerstammer.
– Vårt land bærer skylden for å ha forsømmet slike overgrep. I det vi nærmer oss 200-årsjubileet siden vår uavhengighet er vi nødt til å konfrontere både de lyseste og mørkeste øyeblikkene av vår historie, uttalte Bachelet.
Levningene skal begraves på tradisjonelt vis på en øde øy i Ildlandet.
Også samer ble stilt ut
De fem chilenske indianerne var slett ikke de eneste menneskene som ble vist fram på utstillinger.
På slutten av attenhundretallet var det ikke uvanlig å redusere levende mennesker til utstillingsobjekter.
Artikkelen fortsetter under annonsenSærlig populært var framvisningen av såkalte naturfolk i dyrehager, fornøyelsesparker, sirkus og teater.
Mer enn 300 samer ble stilt ut enten i dyrehager eller på utstillinger rundt om i verden i formidlingen av kulturell forskjellighet. Utnyttingen av disse menneskene var i stor grad akseptert, og deres følelser ble satt til side for underholdningsindustriens skyld.
Kongolandsbyen i Oslo
Også her i Norge hadde man besøk av slike etnologiske karavaner. Det mest kjente eksempelet er kongolandsbyen som stod oppført i Frognerparken i Oslo fra mai til oktober 1914.
Artikkelen fortsetter under annonsenHer levde 80 afrikanere i 20 primitive hytter oppført av siv og dekket av palmeblader.
Og på forlystelsesstedet Hjorten i Trondheim opptrådte det sommeren 1890 femti singalesere sammen med både sebraer, bjørner og elefanter.
Omtrent samtidig gjorde en aboriginerleir i Bergen stor suksess.
Fremmet rasisme
Selv om slike utstillinger ble sagt å skulle være folkeopplysende, var nok realiteten en ganske annen.
Etnologiske utstillinger var tvert i mot ofte med på å fremme rasisme og underbygge troen på at noen mennesker var mindre verdt enn andre.
De utstilte var de «ville» og «usiviliserte». De som kom for å se var de hvite, «dannede» og «siviliserte».
Ved å opprettholde «den enorme ulikheten» mellom svarte og hvite, skapte man dermed et rasehierarki hvor rasismen ble holdt levende og myten om hvit overlegenhet kunne bestå.
Les også: En afrikansk landsby i Oslo , Myten om hvit overlegenhet og Ota Benga - mannen i buret.