Endelig fikk de komme hjem

130 år etter at fem indianere fra Ildlandet sør i Chile døde i Europa, ble levningene sendt hjem. Chiles president Michelle Bachelet var tilstede under seremonien da de fem kurvene med levninger ankom flyplassen i Chiles hovedstad Santiago tirsdag. Foto: AP / Scanpix / Universitetet i Zurich.
130 år etter at fem indianere fra Ildlandet sør i Chile døde i Europa, ble levningene sendt hjem. Chiles president Michelle Bachelet var tilstede under seremonien da de fem kurvene med levninger ankom flyplassen i Chiles hovedstad Santiago tirsdag. Foto: AP / Scanpix / Universitetet i Zurich.

130 år etter at en indianerstamme fra Tierra del Fuego ble kidnappet og stilt ut i Europa, blir levningene sendt hjem for en verdig begravelse.

(ABC Nyheter): I 1881 ble fem medlemmer av en indianerstamme sør i Chile kidnappet og sendt til Europa for å delta på menneskelige utstillinger.

Året etter døde de fem av europeiske sykdommer i Zurich.

Tirsdag ble levningene sendt tilbake til Chile etter 130 år.

Den chilenske presidenten Michelle Bachelet var tilstede under seremonien der de fem kurvene med levninger ankom flyplassen i Chiles hovedstad Santiago.

Stilte ut mennesker

Ifølge magasinet Spiegel , som bringer historien, var det den kjente tyske dyrehandleren Carl Hagenbeck som stod bak ekspedisjonen som sørget for at indianerne ble ført til Europa for å delta på omreisende show og utstillinger.

Tierra del Fuego, Ildlandet, ligger på sørpissen av Sør-Amerika.Tierra del Fuego, Ildlandet, ligger på sørpissen av Sør-Amerika.

Hagenbeck var en kjent skikkelse innenfor underholdningsindustrien og var en ledende importør av ville dyr på slutten av 1800-tallet.

Men å stille ut hele folkegrupper for underholdning var en lukrativ gesjeft, og etter hvert tjente Hagenbeck mer på sin menneskehandel enn på sin dyrehandel.

Hagenbeck samarbeidet med den chilenske regjeringen for å få tillatelse til å frakte de fem medlemmene av kawesqar-stammen, som holder til i Tierra del Fuego, Ildlandet i sørenden av sør-Amerika.

Fikk europeiske navn

De fem indianerne ble gitt navnene Henry, Lise, Grethe, Piskouna og Capitán av sine bortførere og turnerte på show i Berlin, Munchen, Leipzig, Stuttgart, Nuremberg, Hamburg, Zurich og Paris.

Å stille ut mennesker foregikk også i Norge, som i Kongolandsbyen i Oslo i 1914. Faksimile fra samtidig avis.Å stille ut mennesker foregikk også i Norge, som i Kongolandsbyen i Oslo i 1914. Faksimile fra samtidig avis.

I den franske hovedstaden tiltrakk showet, som hadde navnet «De Ville fra Ildlandet» over en halv million besøkende.

Etter ett år på reisefot døde de fem indianerne i Zürich i Sveits av vanlige europeiske sykdommer som meslinger, som de ikke hadde motstand mot.

Etter deres død ble levningene oppbevart i det Antropologiske Instituttet ved Universitetet i Zurich, inntil de ble identifisert av den sveitsiske antropologen Christoph Zollikofer som fulgte levningene tilbake til Chile hvor de ble overlevert til representanter for kawesqar-stammen.

Beklaget

Under seremonien tirsdag beklaget Chiles president Michelle Bachelet at tidligere regjeringer hadde godkjent bortføringer av indianerstammer.

– Vårt land bærer skylden for å ha forsømmet slike overgrep. I det vi nærmer oss 200-årsjubileet siden vår uavhengighet er vi nødt til å konfrontere både de lyseste og mørkeste øyeblikkene av vår historie, uttalte Bachelet.

Utstillingen av ekotiske mennesker var med på å opprettholde myten om hvit overlegenhet. Her et foto fra Kongolandsbyen i Frognerparken i 1914.Utstillingen av ekotiske mennesker var med på å opprettholde myten om hvit overlegenhet. Her et foto fra Kongolandsbyen i Frognerparken i 1914.

Levningene skal begraves på tradisjonelt vis på en øde øy i Ildlandet.

Også samer ble stilt ut

De fem chilenske indianerne var slett ikke de eneste menneskene som ble vist fram på utstillinger.

På slutten av attenhundretallet var det ikke uvanlig å redusere levende mennesker til utstillingsobjekter.

Særlig populært var framvisningen av såkalte naturfolk i dyrehager, fornøyelsesparker, sirkus og teater.

Mer enn 300 samer ble stilt ut enten i dyrehager eller på utstillinger rundt om i verden i formidlingen av kulturell forskjellighet. Utnyttingen av disse menneskene var i stor grad akseptert, og deres følelser ble satt til side for underholdningsindustriens skyld.

Kongolandsbyen i Oslo

Også her i Norge hadde man besøk av slike etnologiske karavaner. Det mest kjente eksempelet er kongolandsbyen som stod oppført i Frognerparken i Oslo fra mai til oktober 1914.

I New York ble pygmeen Ota Benga utstilt som villmann i bur.I New York ble pygmeen Ota Benga utstilt som villmann i bur.

Her levde 80 afrikanere i 20 primitive hytter oppført av siv og dekket av palmeblader.

Og på forlystelsesstedet Hjorten i Trondheim opptrådte det sommeren 1890 femti singalesere sammen med både sebraer, bjørner og elefanter.

Omtrent samtidig gjorde en aboriginerleir i Bergen stor suksess.

Fremmet rasisme

Selv om slike utstillinger ble sagt å skulle være folkeopplysende, var nok realiteten en ganske annen.

Etnologiske utstillinger var tvert i mot ofte med på å fremme rasisme og underbygge troen på at noen mennesker var mindre verdt enn andre.

De utstilte var de «ville» og «usiviliserte». De som kom for å se var de hvite, «dannede» og «siviliserte».

Ved å opprettholde «den enorme ulikheten» mellom svarte og hvite, skapte man dermed et rasehierarki hvor rasismen ble holdt levende og myten om hvit overlegenhet kunne bestå.

Les også: En afrikansk landsby i Oslo , Myten om hvit overlegenhet og Ota Benga - mannen i buret.


Personvernpolicy