Da hesteinfluensa slo ut USA

(ABC Nyheter): Hva skjer egentlig med et samfunn dersom all hestekraft forsvinner? Høsten 1872 fikk befolkningen i Amerika oppleve det smertelige svaret.

Hest og esel ble brukt til å trekke trikkene i Amerikas storbyer.

Da oppstod en svært smittsom variant av hesteinfluensa i nærheten av den kanadiske byen Toronto.

I løpet av de neste nitti dagene hadde epidemien spredd seg over hele Nord-Amerika, fra Canada til Cuba, og tvunget kontinentet ned i knestående.

Kollaps

Hestene som var rammet av influensaen fikk feber, begynte å hoste og ble for svake til å stå på bena. De kunne ikke lenger benyttes som arbeidskraft eller transportmiddel. Konsekvensene lot ikke vente på seg.

«Det er knapt en stall i byen som ikke er rammet. (...) Det er ikke uvanlig å se hester vandre rundt i gatene med hengende hode og eller høre de hoste kraftig.» skrev avisen New York Times den 24. oktober 1872, en måned etter at epidemien tok til.

Hesteinfluensaen førte blant annet til at det amerikanske kavalleriet en stund måtte kjempe til fots. Foto: Colourbox.

Uka etterpå var stemningen mer alvorlig, og avisen begynte å diskutere kostnader og resultater av sykdommen. For hestene var en viktig bærebjelke i det amerikanske samfunnet. Fraværet av dem fikk den tradisjonelle samfunnsstrukturen til å kollapse.

Levering og transport stoppet opp, havnene ble lagt øde, brannmannskap måtte selv trekke på utstyret sitt og lokomotivene kunne ikke benyttes fordi det ikke var noen til å frakte kull ut av gruvene.

Kavalleri til fots

Etter hvert som epidemien spredde seg måtte til og med det amerikanske kavalleriet ta til takke med å benytte apostlenes hester, og altså kjempe til fots. På denne tiden var motstanderen Apache-indianere som også måtte klare seg uten sine firbente venner.

Verst var hesteinfluensaen for innbyggerne i Boston på USAs østkyst. Den niende november 1872, omlag seks uker etter at epidemien hadde oppstått, begynte det å brenne i byens industriområde.

Fordi hestene i byen var for syke til å frakte vann, spredte bybrannen seg raskt og ukontrollert. Bostons innbyggere prøvde fortvilet å fylle hestenes sko, men det skulle ta tre dager før brannen ble slukket.

Da hadde 776 bygninger gått tapt, og minst tyve mennesker hadde omkommet.

20.000 bedrifter gikk konkurs

Tallene for hvor mange hester som ble slått ut av influensaen varierer fra by til by, men man antar at det totale antallet rammede hester lå et sted mellom 80 og 99 prosent. Bare i staten New York fantes det rundt 600.000 hester på denne tiden.

Brannmannskap i Boston måtte frakte utstyret sitt uten hestens hjelp under bybrannen i 1872.

Innen epidemien ble erklært over i mars 1873 hadde hesteinfluensaen ført til at rundt 20.000 amerikanske bedrifter og selskaper var slått konkurs. En tredjedel av all jernbane hadde gått dunken. Arbeidsledigheten hoppet opp til nesten femten prosent i løpet av månedene epidemien varte.

Den amerikanske økonomien var tvunget i kne. Det skulle ta ti år før den kom seg på bena igjen. Ironisk nok var de fleste hestene friske og raske igjen etter kort tid.

Vanlig sykdom

I dag er ord som fugleinfluensa og svineinfluensa godt kjente fra nyhetenes dagsorden. Det er ord som bærer bud om at influensaer også kan sirkulere blant dyr.

Noen av sykdommene smitter som kjent over fra dyr til mennesker. Men selv om sykdommen bare holder seg til én art, kan konsekvensen for menneskene være alvorlig nok.

Fortsatt rammes hester av influensa fra tid til annen. Så sent som i desember 2008 ble travhestmiljøet i Sverige rammet av hesteinfluensa. Men i dag har vaksinasjon blant hester blitt mer vanlig, og hesteinfluensa har blitt kategorisert som en gruppe C-sykdom i det offentlige regelverket.

Gruppe C-sykdommer er generelle infeksjonssykdommer og regnes som vanlig forekommende sykdommer.

Kilder: horsetalk.co.nz, Tri-State Livestock News, Wikipedia, Veterinærinstituttet.