Ned fra tronen for å leve normalt

Osel Hita møtte Dalai Lama første gang i 1986. Foto: Max Redlich.

Osel Hita (24) var bare 14 måneder gammel da han ble hentet fra Granada i Spania til et kloster sør i India.

Der ble han plassert på en trone og tilbedt av munker som tilba og behandlet ham som en gud.

I sitt forrige liv skal han ha vært Lama Yeshe, en sentral skikkelse i formidlingen av buddhismen i Europa. Lama Yeshe (1935–1984) døde av hjertesvikt bare 49 år gammel i mars 1984.

Året etter ble Osel Hita født i en fjellandsby i Spania. Like etter ble han gjenkjent som den reinkarnerte 49-åringen, og fjernet fra familien for å bli oppdratt som en tibetansk lama langt unna europeiske tradisjonsrammer.

Barndommen til Osel Hita var fri for fjernsyn, fotball og jenter. Foto: Privat.

Det ble en barndom fri for fjernsyn, fotball og jenter.

– Jeg ble tatt vekk fra familien min og satt inn i en middelaldersk tilværelse hvor jeg ofte led. Jeg ble kledd opp i gul hatt og satt på en trone hvor folk tilbad meg. Det var som å leve på en løgn, forteller Osel Hita til avisen El Mundo.

Ifølge den spanske storavisen skal Osel i dag ha gitt avkall på sin buddhistiske tro.

Nå bor han i Madrid hvor han prøver å leve et så normalt liv som mulig. Han betrakter seg selv som en agnostiker, og har nylig avsluttet en treårig utdannelse innen film. Han ønsker å holde en lav profil, og ABC Nyheters gjentatte forsøk på å få kommentaren fra 24-åringen har ikke nådd fram.

Sjokkartet opplevelse

Osel Hita har blitt sett på som en reinkarnasjon av Lama Yeshe (bilde) som døde i 1984. Foto: Wikipedia.

Ifølge El Mundo var det for fem år siden at Osel Hita forlot Sera-klosteret sør i India. Kort tid etter besøkte han en nattklubb for første gang. Det ble nærmest en sjokkartet opplevelse for den unge lamaen.

– Jeg ble svært forundret over å se på alle som danset. Hva var det de holdt på med, hoppet rundt, holdt rundt hverandre i en boks full av røyk?

Levde skjermet

Som ung levde Osel Hita et svært skjermet liv. Ifølge El Mundo fikk han bare lov til å se én film under oppveksten. Filmen var en sensurert utgave av «The Golden child» med Eddie Murphy i hovedrollen, som handlet om en kidnappet lama med magiske krefter.

Osel Hita har valgt å satse på film etter at han flyttet hjem fra Tibet. Foto: Osel Hita.

– Jeg kjente meg aldri igjen i den gutten, forteller Hita, som i dag har langt hår og bruker saggebukser og like gjerne siterer gitarguden Jimi Hendrix som Buddha.

Det var tibetanernes åndelige leder Dalai Lama som godkjente utvelgelsen av den unge gutten som den inkarnerte åndelige lederen. Tanken om gjenfødelse står sentralt i buddhistenes tro.

I arbeidet med å finne inkarnasjonen av en nylig avdødd lama gir høytstående lamaer hint om land, by, alder på barnet og lignende. Deretter begynner det praktiske arbeidet med å samle mulige kandidater.

Når kandidatene er samlet, presenteres disse for forskjellige tester inntil bare ett barn sitter igjen til sist. Det utvalgte barnet presenteres så for Dalai Lama, som godkjenner om dette er en ekte reinkarnasjon av den avdøde lamaen.

Ikke uvanlig å bomme

Ifølge forstander i Buddhistforbundet i Norge, Egil Lothe, finnes det flere tilfeller der tibetanske buddhister har bommet ved slike utvelgelser.

Til DagenMagazinet understreker han imidlertid at det ikke var Dalai Lama selv som utpekte Torres, men at det var en tibetansk buddhistiske retning som gjorde det, og at Dalai Lama så godkjente utvelgelsen.

– Vi ser ikke dette som noen skandale, men noe av troverdigheten til buddhismen faller jo i fisk når slikt skjer. Dette kan sikkert få noe å si for oppfatningen av buddhismen i Vesten både på godt og vondt. Folk oppdager at buddhister er vanlige mennesker med sine gode og dårlige sider som alle andre, sier Lothe til avisen.

Lama Yeshe

Muligens ser tilhengerne på Osels ukonvensjonelle valg som en bekreftelse på at den unge spanjolen virkelig er den inkarnerte Lama Yeshe.

Ifølge kildene var også Lama Yeshe regnet som ukonvensjonell i oppførsel og lærestil. Yeshe fleipet ofte med at han var en tibetansk hippie som hadde droppet ut og nektet blant annet å benytte tittelen geshe, som er en vanlig tittel på en leder i den tibetanske buddhistiske tradisjon.

Ifølge Wikipedia ble Lama Yeshe en gang konfrontert med hvorfor han ikke ville smykke seg med tittelen han tross alt hadde studert seg til. Da hadde Lama Yeshe bare ledd og antydet av navnet Geshe Yeshe klang fryktelig dårlig.

Toner ned konflikten

Et ferskt innlegg postet og signert Osel på nettsiden til Yeshes organisasjon «The Foundation for the Preservation of the Mahayana Tradition» toner imidlertid ned konflikten som har vært framsatt i media.

I innlegget skriver Osel at han ser på seg selv som heldig som har fått vokse opp med både østlig og vestlig kultur og at han er takknemlig overfor alle som hjalp ham på veien. Han innrømmer også at det var stunder i India der han hadde problemer med å akseptere skjebnen sin, at det var vanskelig å bli behandlet annerledes og føle seg utenfor.

«Enkelte medier prøver imidlertid å skape sensasjon og overdriver en uvanlig historie, så jeg håper det som står på trykk ikke blir tatt for bokstavelig. Tro ikke på alt du leser» skriver han videre.

I et annet innlegg fra tidligere i år, prøver Osel å gi en forklaring på hvorfor han har valgt å følge en annen retning.

Verden har forandret seg, og derfor prøver jeg å finne en annen måte å kommunisere på. Det være seg gjennom musikk, film eller gjennom audiovisuelle teknikker. Kanskje er det ikke mer enn en solnedgang som skal til for å gi deg fred eller hjelpe deg til å finne tid til meditasjon. Det finnes millioner av muligheter. Jeg er evig takknemlig for all hjelp alle har gitt meg. Tusen takk for all støtte.