Her risikerer de eldste livet

(Illustrasjonsfoto: Colorbox)
(Illustrasjonsfoto: Colorbox)
 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forestill deg et samfunn så kaldt og rasjonelt at det er de eldste som må gjøre det farligste arbeidet. Nettopp så nådeløst kan det være i insektenes verden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere ved Jagiellonian University i Krakow, Polen, har nettopp funnet bevis for at livet til insektene ikke bare er rosenrødt og fylt av nektar og sverming fra morgen til kveld.

Tvert i mot fungerer det gjerne slik at når et insekt begynner å bli gammel, blir det sendt ut på farefulle oppdrag hvor de risikerer å måtte bøte med livet.

Forklaringen er rasjonell nok. Overført til menneskenes verden handler det om at vi er på det friskeste og mest produktive mens vi er unge. Dermed er det de unge og produktive som får de ufarlige og trygge jobbene innendørs for å sikre år med høy produksjon.

Men når de unge årene begynner å renne ut, blir man satt til å ta farligere jobber: Jobber som minerydder eller vindusvasker, for eksempel.

På den måten vil det være et mindre tap for det kollektive samfunnet dersom man skulle være uheldig og gå på en smell eller falle ned fra stillaset,

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik fungerer det i hvert fall for mange sosiale insekter, som for eksempel flere typer bier og maur.

Mens de er unge blir de satt til å gjøre relativt kjedelige og ufarlige ting, som å mate dronningen eller stelle med avkom og hi.

Men med alderen venter større utfordringer: Å dra ut på jakt etter mat. For insekter er matjakt et risikbalt stykke arbeid som virkelig krever sin mann, unnskyld, sin maur eller bie, Ofte ender det hele med skade eller i verste fall - døden.

Og forunderlig nok er det ifølge tidsskriftet Animal Behaviour de eldre insektene som selv velger å ta på seg de risikofylte oppgavene.

Forskerne ved universitetet i Krakow mener at insektenes karriereendring skyldes en iboende egenskap til å skjønne at livet nærmer seg slutten.