Et lite stykke Norge i ørkenen

(Dubai/ABC Nyheter): Den er nesten som en sjokolade fra Freia, som et lite stykke Norge midt i den varme ørkensola.

Bare klimaet og de sporadiske utropene fra minaretene i nærheten røper at den norske sjømannskirken i Dubai tross alt er milevis unna norsk påskesol og snøkledde fjell.

Reiser du til Dubai i påsken kan du møte denne mannen i sjømannskirken i ørkenstaten. Terje Bjørdal prøver å lage norsk påske i et muslimsk land.

Og ved kanten av bassenget ligger sjømannsprest Terje Bjørdal (58) i et lite pust av rom fra det daglige arbeidet. På en dag som denne innrømmer vestlendingen glatt at det er fint å slippe vinteren hjemme i Norge.

- Jeg sender kona små stikk innimellom. 34.5 c skrev jeg på sms til henne i går. Jeg skrev det bare sånn. Kort og konsist. Og da fikk jeg tilbake ... Ja, jeg vil ikke engang si hva jeg fikk tilbake, ler han.

Kjent for vaffelhjerter
For folk flest er sjømannskirken kanskje noe man forbinder mest med vaffelhjerter og muligheten til å lese norske aviser i utlandet. Terje Bjørdal er en av dem som prøver å fylle den gamle institusjonen med innhold.

Når de omlag 1000 nordmennene og rundt 3000 svenskene som bor i Emiratene trenger norsk bistand, en samtale eller noen som kan smi i hymens lenker på kort varsel, er det for tiden den blide sunnmøringen som stiller opp på kort varsel.

Og Bjørdal understreker at kirken slett ikke bare skal være for de med religiøs overbevisning.

- Om du har tro på størrelse med et knappenålshode er du likevel velkommen hit. Lav terskel, høy himmel bruker jeg å kalle det. Jeg synes det på en fin måte symboliserer hvor vi vil hen.

Med elgskilt i hagen
Det var i 1974 den norske sjømannskirken i Dubai åpnet sine dører midt i den muslimske ørkenstaten. De gulmalte trehusene ble importert fra Norge. Det ble også skipsankeret ved inngangen og elgskiltet i hagen. Dubais leder, Sjeik Mohammad Bin Rashid Al Maktoum var selv tilstede under åpningen.

- Det er jo et veldig muslimsk land, men sjeiken ga oss lov til å være her. Han gav oss tilogmed gratis tomt. Den eneste betingelsen var at vi ikke fikk lov til å kalle oss sjømannskirke. Her må vi kalle oss sjømannssenter. I tillegg får vi ikke bruke kors på utsiden, selv om jeg ikke tror noen ville ha reagert om vi gjorde det.

Bjørdal forteller at det ikke har vært noen problemer med religiøse motsetninger som man kanskje kunne sett for seg i kjølvannet av en norsk kirke i en muslimsk høyborg.

Den eneste gangen de følte ekstra behov for å ta noen forhåndsregler var under striden om muhammedkarikaturene for et par år siden. Da valgte de å ta ned det norske flagget. Sånn for sikkerhets skyld. Utover det har det bare vært fred og fordragelighet.

- Når jeg har mulighet treffer jeg gjerne europeiske og arabiske venner nede i Dubai sentrum. Da ser vi på fotball og snakker om stort og smått. Religion og politikk holder vi oss unna.

Minareten 50 meter bort i gata setter i gang for full musikk og forteller med all tydelighet hvor vi tross alt befinner oss.

- Ja, nå begynner det her igjen, ler Bjørdal og setter seg opp i solsengen.

- Skal tro hva de sier for noe. Når de holder på i 45 minutter er det ikke alltid så lett å finne ro her ute, sier han. Vi går inn.

Veteran
Terje Bjørdal er en av dem som har vært med lengst i den norske sjømannskirken. I 32 år har han vært tilknyttet institusjonen. Det utgjør nesten hele hans yrkesaktive liv. Han beskriver seg selv som rastløs i blodet, og begrunner det med at utferdstrangen til sunnmøringer er stor.

- Jeg må i hvert fall ut et par, tre ganger i året, sier han.

Denne innstillingen har tatt sjømannspresten med rundt om i hele verden. På spørsmål om hvor han har vært stasjonert, begynner Bjørdal å telle på fingrene - før han mister tellinga et sted etter tyve og heller begynner å fortelle at favoritten er sjømannskirken i New Orleans. På grunn av kulturen og jazzen der.

I dag reiser han rundt i verden som tilkallingsvikar for kortere og lengre tidsrom. I Dubai er engasjementet 3 måneder. Det synes han er helt greit.

- Jeg har veldig lyst til å komme tilbake hit til Dubai for å jobbe mer. Men kanskje ikke før om et par år. Utviklingen her de siste årene har vært ekstremt. Akkurat nå er byen bare en ganske utrivelig byggeplass med kraner over alt. Men om noen år tror jeg det kommer til å bli virkelig flott her. Da står ting ferdig her.

Terje Bjørdal tror imidlertid at det er begrenset hvor mye de vil klare å bygge i ørkenstaten.

- Babels tårn, det raste tross alt sammen en gang ...