Hva vil Gud at du skal spise?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gud og gastronomi går hånd i hånd, da man i de fleste religioner finner kulinariske rettesnorer. I tillegg til Gud, bestemmer tradisjoner, kultur og familiens egne matvaner hva du liker å få på taller

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Matregler har gjennom tidene blitt bakt inn i religioner. Dette har flere og sammensatte årsaker. Til dels kan det ha dreid seg om styrken man har fått av mat, eller trodd man har fått, og dels kan årsaken ha vært at noe mat har gitt sykdommer eller parasitter en ikke har forstått.

(Foto: wintersetlutheran.com)(Foto: wintersetlutheran.com)


Det kan handle om hvorvidt man skal drepe eller ikke, eller om hvordan dyret er slaktet. I tillegg ligger gjerne tolkninger av den enkelte religions skrifter til grunn.

Uansett har mat en svært sentral rolle i religionene, med unntak av vår egen kristendomsgren, protestantismen, som så vidt meg bekjent ikke har et eneste matpåbud. Ikke minst er det i flerkulturelle samfunn som Norge, viktig med kunnskaper om den religiøse bakgrunnen for matskikkene.

Alle kulturer handler også om mat og drikke, og identitet, integritet og tradisjoner knyttet til dette er en viktig del av enhver kultur.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Foto: img.lenta.ru)(Foto: img.lenta.ru)

Hva som er høvelig mat for en jøde avhenger litt av hvor rettroende eller ortodoks man er, i tillegg er det påvirket av hvor i verden man lever. De jødiske spisereglene har røtter i Toraen, som tilsvarer de fem mosebøkene i Det gamle testamentet.

Mat tillatt etter de jødiske spiselovene kalles kosher, som betyr egnet. Forbudt mat kalles treif, som betyr noe sånt som uren eller ødelagt.


Tillatt og forbudt


Kun kjøtt fra dyr som har kløvede hover og tygger drøv er tillatt, dyr som svin eller hest er dermed forbudt. I tillegg skal kjøttet slaktes på jødisk vis, som gjør at viltkjøtt kan være utelukket. Riktig slaktet er nesten all fugl tillatt, mens melk og egg fra tillatte dyr også er kosher. Men enkelte deler av ellers tillatte dyr kan være forbudt. Tillatt kjøtt bør heller ikke være blodig.

Ingen skalldyr eller bløtdyr kan spises. Fisk må ha gjeller, finner og synlige skjell for å være kosher, dette utelukker for eksempel ål og steinbitt.

Frukt og grønt som vokser i jorden er tillatt, men kosher-vin og andre produkter laget av druer må være laget av jøder. Annen vin og drikke lagd på druer - som portvin, madeira, brandy og cognac - er følgelig forbudt. Øl og annen sprit er derimot kosher, men alkohol-inntak skal skje med måtehold. Ingen oster fra ikke-kosher melk, myse eller løype er akseptert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Foto; austinchronicle.com)(Foto; austinchronicle.com)

Kosher-mat kan merkes med en rekke forskjellige symboler. Forskjellen mellom symbolene går på hvilken organisasjon som har sertifisert matvarene, samt hvilke kosher-regler de ivaretar.

Hver for seg


I forhold til jødedommen er det også vesentlige regler om hvordan maten skal inntas og forberedes. Kjøtt og melkemat kan ikke under noen omstendigheter blandes. Dette har sitt opphav i skriften «Du skal ikke koke et kje i melken fra dets egen mor» som finnes hele tre steder i Toraen, noe som tolkes til at dette er en svært viktig regel.

I et kosher hushold skal en derfor holde to sett med servise, bestikk og kjøkkenutstyr, ett for kjøtt og ett for melkeprodukter. Noen har sågar en kjøkken-innredning for melk og en annen for kjøtt. Melk og kjøtt skal heller ikke blandes i maven, og man bør la det gå flere timer mellom inntak av kjøtt eller melkemat.

Frukt, grønnsaker og produkter av disse, samt fisk kalles parve, og kan spises i samme måltidet som enten kjøtt eller melk. Men mange jøder mener likevel at fisk og kjøtt skal inntas adskilt.

Under den jødiske påske-høytiden, pesach, gjelder det i tillegg noen ekstra spiseregler. Da er det forbudt å bruke produkter som inneholder korn, mel, gjær eller hevingsmidler. Under pesach har også selve mat-rettene symbolske betydninger i forhold til den jødiske trosretning.


Kilder:
Det mosaiske trossamfund
Når Gud bestemmer menyen, Gunnar Neegaard
Matregler i jødedommen og islam, Trine S Forfang
kosherfood.about.com