Poltabben

I slutten av august fikk Vinmonopolet inn klager fra to kunder som hevdet å ha blitt magesyke etter å ha drukket «Lavradores de Feitoria Douro Red». Dette førte til at Vinmonopolet stoppet salget av nærmere 11 000 liter vin.

« Jeg følte meg litt dårlig, hadde vondt i magen og var tung i hodet,» forklarte en av de magesyke kvinnene til VG.

På bakgrunn av disse to meldingene om lettere sykdom valgte Vinmonopolet å stanse hele partiet med vin, og ikke kun vin som kom fra samme delparti, slik de vanligvis gjør ved eventuelle produktfeil. I tillegg kom årsaken ut i media og ble bekreftet av Vinmonopolet.

(Foto: royaldoulton.com)

Kvalitetssjef Kirsti Behrens i Vinmonopolet forklarte likevel til VG at de ikke la ut informasjon på deres egen nettside fordi de ikke trodde at produktet utgjorde en stor fare. Ifølge Behrens foretok de en avveining mellom det å varsle folk og unngå å skremme folk unødig, hvor valget falt på det sistnevnte.

Først når analysen var ferdig kom den omstridte pressemeldingen fra Vinmonopolet, hvor de blant annet meldte:

«Vinen er nå analysert i Skandinavias ledende alkohollaboratorium ACL i Helsinki og resultater av prøvene viser at det ikke er forbundet med helsefare å drikke vinen.

Resultatet av den kjemiske analysen viser funn av ufarlige bakterier og gjær. Dette kan være en indikator på dårlige hygieniske forhold og/eller ustabile produksjonsforhold. Det kan forklare at produktet har vært ustabilt og hatt en variabel kvalitet, og det kan ikke utelukkes at kunder kan ha fått ubehagsreaksjoner av å drikke vinen».

Umulig ifølge 150 år gamle kjemiske regler

Problemet er at at man ikke kan bli matforgiftet av vin. Man kan få sin klassiske fyllesyke eller eventuelle allergiske reaksjoner, men altså ikke bli matforgiftet. Bakteriologisk analyse av vin i forhold til matforgiftningsbakterier som E. coli eller Salmonella er derfor meningsløst. Slike bakterier er rett og slett ikke levedyktige i vin. Dette fortalte Louis Pasteur til verden for snart 150 år siden og det anses som grunnleggende vinkjemisk kompetanse.

«Lavradores de Feitoria Douro Red» tas inn i landet av importøren Wine Tailor, som etter salgsstansen engasjerte den svært anerkjente britiske mikrobiologen Tim Hogg. Han mener Vinmonopolet har oversett all vitenskapelig lærdom på dette feltet og avviser alle muligheter for oppkast og diaré som følge av bakterier i vin.

(Foto: Lene Aarnes Westerhaug)

Dette understøttes av Frithjof Nicolaysen i Arcus. Frithjof Nicolaysen er trolig Norges fremste autoritet på vinproduksjon og vinkjemi.

Arcus ble forøvrig etablert 1. januar 1996, samme dato som Vinmonopolets enerett på produksjon, import og distribusjon av vin og brennevin opphørte. Disse delene av Vinmonopolets virksomhet fikk navnet Arcus og ble et eget aksjeselskap. Før 1996 var altså både Arcus og Frithjof Nicolaysen en del av Vinmonopolet.

- Det virker som om ikke Folkehelsa eller Veterinærinstituttet ble konsultert, og de kunne avblåst søking etter farlige bakterier, sa Frithjof Nicolaysen i Arcus til dn.no i forrige uke.

Allerede ved salgsstansen 25. august uttalte daglig leder i det berørte importfirmaet Wine Tailor, Jakob Opedal, at det var usannsynlig at folk kunne bli syke av vinen. Dette blant annet på grunn av svoveltilsetninger. Svoveldioksid tilsettes nesten all vin og har en konserverende effekt.

(Foto: vinmonopolet.no)

Overraskende begrunnelse for videre salgsstopp

Vinmonopolet opprettholder likevel salgsstansen, selv etter at vinen er er friskmeldt, og oppfordrer fortsatt til å returnere produktet. I en ny pressemelding fra Vinmonopolet kommer den oppsiktsvekkende begynnelsen for fortsatt salgsstans av vinen:
«Resultatet av undersøkelsene i denne saken er at vinen inneholder ufarlige bakterier og gjær. Vinen er altså ikke farlig, men kvalitetsmessig forringet. Produktet er derfor fortsatt stanset».

Ufarlige bakterier og rester av gjær vil det imidlertid være mulig å finne i all ufiltrert vin. I tillegg kan det nevnes at svært mange viner ikke filtreres før salg, viner som også er å finne i Vinmonopolets hyller. For mange er det sågar ansett som et tegn på kvalitet når vinen ikke er filtrert. Ufiltrert vin kan riktignok gi smaksavvik, spesielt i fersk vin, men i hovedsak gir den et større aromaspekter og lagringspotensiale. Matforgiftning gir ufiltrert vin derimot ikke.

Ingunn Jordheim i Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) er langt på vei enig med Frithjof Nicolaysen og Tim Hogg og i deres vurderinger. Jordheim representerer bransjen i denne saken og trekker blant annet frem at Vinmonopolet selv har bedt om ufiltrert vin i en tidligere produktspesifikasjon. VBF har bedt Vinmonopolet om en redegjørelse.

I kjølvannet av denne saken sitter vi saktens igjen med noen ubesvarte spørsmål:

• Er det for enkelt å stanse salget av en vin, når det holder at to personer sier de har fått lettere maveproblemer av den?

• Besitter ikke Vinmonopolet tilstrekkelig vinfaglig kompetanse?

• Skaper Vinmonopolet bevisst en villedende situasjon fremfor å innrømme feil eller lite tilfredstillende rutiner?

• Er det slik at Vinmonopolet i fremtiden ikke vil akseptere ufiltrert vin?