Ti ting om Tequlia
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
1)
Tequila lages ikke av kaktus, til tross for at det selv i Vinmonopolets prisliste står kaktus som råvare på flere av produktene. Tequila lages derimot av planten blå agave som faktisk er i liljefamilien.
2)
Tequila har ikke orm i flasken, det er derimot noen varianter av det beslektede agave-brennevinet «Mescal» som gjerne selges med en feit larve på flaskebunnen. Mescal på sin side kan lages av andre agavesorter, som fortsatt ikke er kaktus. Det finnes mellom 130-140 agavesorter i Mexico.
(Foto: tabascobar.de)
3)
Agavesaften blir søt og honningaktig når den kokes. Gudene lærte aztekerne dette ved å la lynet slå ned i en agave, som senere gjæret i solen til en alkoholholdig drikke på omlag seks alkoholprosent, også kalt kalles «Pulque». Dette var forløperen til den Tequlia vi kjenner i dag.
4)
Tequila produseres ved at den gjærede, søte saften blir destillert til brennevin. Det må være mer enn 51 prosent blå agave i Tequila. Resten kan være laget på for eksempel sukkerrør eller mais.
5)
Så å si alle indianersamfunn i Mellom- og Sør-Amerika mente at agaveplanten var en gave fra gudene. Aztekernes frukbarhetsgudinne «Mayahuel» var både en agaveplante og selve plantens gudinne, dessuten skal hun ha hatt 400 bryst og ammet sine 400 barn med agavesaft.
6)
Alkoholrusen ble av aztekerne ansett som kommunikasjon med gudene, og var følgelige forbeholdt prester og deres religiøse seremonier. Fyll blant vanlige folk ble straffet med døden. Men mennesker som skulle ofres til aztekernes guder fikk gjerne litt agave-vin i forkant, og en konge kunne gjerne feire seg selv med å ofre 20 000 i slengen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Blå agave. (Foto: plantdelights.com)
7)
Conquistadorene ankom Mexico tidlig på 1500-tallet med blant annet destillasjonsteknikken i kofferten. De fant omsider ut at ticuila-indianerne laget den beste pulque av blå agave og piffet den opp til Tequila. Indianerne kalte byen i Jalisco «Tequila» allerede i 1530, men byen fikk ikke offisielt navnet før 1656.
8)
Etter spanjolenes første begeistring fulgte noen velkjente forsøk på å begrense alkoholproduksjon av politiske, religiøse og handelsmessige årsaker. Nå skulle det spanske fremmes og det lokale stort sett forbys. Hjemmebrenning ble ren patriotisme og Tequila fikk dekknavnet «mescalin».
9)
Når spanskesyken kom i 1918 ble Tequila medisin som skulle tas sammen med salt og lime. Tequlia var «back in business».
10)
I dag er Tequila som produkt et regulert og definert varemerke med økende verdi, statlig eid i samsvar med åndsverksloven.
