Tidslinjen

Jordbruksarbeider (25) arrestert på toget fra Hamar for å ha fornærmet en NS-dame og for å ha en illegal avis

Innbragt fra tog Hamar- Oslo, v/betjent Silkoset: 

Trygve Cato Lodding, f. 6/3-19 i Oslo, jordbruksarbeider, bor Eftang, Larvik, grensesonebevis Vest, nr. 3896/lens- mannen i Tjölling, for fornærmelse av en NS-dame og for besiddelse av illegal avis: Krigsforbrytere, asylrett, ut- levering

Innsatt i venteselle. Rapport.

Pamfletten som fikk Trygve Cato Lodding arrestert, var lagd av den norske legasjonen i Stockholm, og muligens forfattet av den senere statsministeren for Høyre, John Lyng.

Den da 25 år gamle medisinerstudenten Trygve Cato Lodding ble sittende fengslet i nesten to måneder. Ifølge oversikten «Nordmenn i fangenskap 1940-45» var han på Bredtveit til 11. september for fornærmelser og besittelse av en liten bok.

Etter krigen ble han spesialist på barnesykdommer, heter det i en oversikt (utgitt 1968) over karrieren til latiner-studentene ved Riis skole fra 1937.

«En norsk jurist»

De 31 sidene han ble arrestert for, har tittelen «Krigsforbrytere, asylrett og utlevering» med undertittel « en registrering av de bestemmelser som foreligger».

Som forfatter sto oppført det anonyme «en norsk jurist», mens utgiveren var Rettskontoret i Stockholm, som var en del av den norske legasjonen i den svenske hovedstaden.

Kontoret ble ledet av juristen Olav Svendsen. Men en minst like aktuell forfatter av det illegale dokumentet var en annen jurist, John Lyng, som i 1963 ble den første borgerlige statsministeren i Norge på 28 år.

John Lyng:
John Lyng:
Det var Lyng som overtok etter Kings Bay-skandalen. Her ser man John Lyng (t.v.) i samtale med Einar Gerhardsen i Stortinget under debatten om saken den første dagen i 1963.


Strategen bak rettsoppgjøret

Lyng flyktet til Sverige i 1943, og hadde et særlig ansvar for å skaffe opplysninger og etterretning om okkupantenes medhjelpere i Norge. Han bygde opp et stort arkiv, og utarbeidet strategien for rettsoppgjøret etter krigen. I 1944 havnet han i Justisdepartementet, som holdt til i London.

I rettsoppgjøret kritiserte han det store antallet tiltalte, og mente 90.000 slike ville skape et stort sosialt problem. Og i 1948 stemte han i Stortinget for å oppheve dødsstraffen.