Tidslinjen

Minister Stang ringer og vil ha fullt vakthold etter telefontrusler

Ringer Minister Stang om at han gjerne vil ha vakt av Statspoli- tiet på grunn av mystiske telefonoppringninger forrige aften kl. 2200. 

E.o. fra Vaktsjef Eriksen ble betjent Jahren og konst. Gundersen sendt kl. 0030.

Se tidligere loggoppføring om truslene kl 0105 26. juni.


Nazistenes posterboy

Axel Heiberg Stang var de nazistiske okkupantenes posterboy, ungdomsfører for NS og Frontkjemper. Denne mandags morgen får han angst.

Godseier Axel Heiberg Stang (født 21.02.1904) sluttet seg til Nasjonal Samling (NS) i 1933, samme år som Vidkun Quisling stiftet partiet.

Stang og Quisling:
Stang og Quisling:
Ved Arbeidstjenestens åpning på Universitetsplassen står statsråden Axel Heiberg Stang i midten, ved siden av NS-lederen Quisling.

Statsråd for både Terboven og Quisling

Han hjalp okkupantene allerede fra våren 1940.

Og da Reichskommissær Terboven 25. september 1940 valgte å utpeke «kommissariske» statsråder fikk Stang ansvar for et departement som skulle forvalte idrett, ungdom og Arbeidstjenesten (AT).

Våren 1944 hadde regjeringen i London oppfordret til boikott av Arbeidstjenesten (AT) som Stang sto ansvarlig for.

Ut over sommeren må han og familien ha vakter og Stapo iverksetter også særlige sikkerhetstiltak for ham og noen andre NS-ledere.

Stang var også med i Quislings regjering fra 1. februar 1942.

Frontkjemper med Jernkors

I 1941 gjorde han også en seks-syv ukers tjeneste som menig soldat ved Østfronten i Finland, og blitt tildelt Jernkorset for dette.

I rettsoppgjørets protokoll heter det:

«Som særlig skjerpende omstendighet nevner retten hans arbeid for frontinnsatsen… Allerede tiltaltes frontinnsats og agitasjon etterpå ville i sin alminnelighet betinget en ganske streng fengselsstraff, men særlig skadelig ble hans agitasjon på grunn av den fremtredende stilling han hadde og innflytelse han utvilsomt utøvde som ungdsomsfører og departementssjef. Som kjent ledet frontinnsatsen til at omlag 700 unge nordmenn falt, og flere tusen må nå tåle frihetsstraff for den hjelp de har latt seg forlede til å yte fienden», skriver Sven T. Arneberg i «Tragedie i Karelen».

Høyesterett idømte han et erstatningskrav på to millioner kroner. Et mindretall av tre dommere - deriblant en slektning av Stang - ønsket dødsstraff.

Han slapp ut av fengsel i 1956 og levde tilbaketrukket med hustru og barn på familiens eiendom i Rømskog, opplyser Norsk biografisk leksikon.