Tidslinjen

To arrestert ved kontroll på Bjerkebanen for ikke å ha registrert seg til den nasjonale arbeidsinnsatsen

Innbragt v/ konst. Sverre Karlsen fra kontroll ved Bjerkebanen: 

Arne Ingolf Halvorsen, f. 29.9.23 i Oslo, bor ''Fredensborg'' Hovinv. Lille Töyen, mekaniker i H. O. Arnesens mek. verksted og vektfabrikk, Konowsgt. 5.b, leg.kort nr. 58357, Akeravdelingen, og 

Ragnar Kjell Holm, f. 24.3.22 i Fredrikstad, bor Kjölberggt. 28 V, oppg. b. telefonmontör i Oslo Telefonanlegg, leg.kort nr. 118042, Osloavdelingen. 

Begge for å ha undlatt å melde seg til den nasjonale arbeidsinnsats

Skjult mobilisering

Den såkalte Arbeidstjenesten var en skjult form for mobilisering til krigsinnsats. Motstandsbevegelsen ba folk boikotte tiltaket.

Arbeidstjenesten:
Arbeidstjenesten:
NS-leder Vidkun Quisling og en frivillig kvinne i Arbeidstjenesten. Bildet skal være fra 1943.


Fra 1941 ble den såkalte Arbeidstjenesten (AT) gjort obligatorisk for alle i vernepliktig alder.

Motstandsbevegelsen så dette som en form for skjult oppbygging av en militær styrke som skulle settes inn på Østfronten av nazistene, og 15. mars 1944 sendte de ut en parole over London radio om at AT skulle boikottes.

Den 14. juni 1944 taler Forsvarssjefen fra London og sier at det ser «ut som om kampen mot arbeidsmobiliseringen er vunnet i første runde», og han ber ungdom «ta saken i sin egen hånd og selv finne en løsning på problemet om å innrette livet uten å bli innfanget».

Denne sommeren dukker det opp mange arrestasjoner i Stapos logger på grunn av boikottkravet. Mange velger å følge Forsvarssjefens oppfordring og instruksjon om å gjemme seg i koier eller ubebodde hytter i skogen.

Opprinnelig skulle de innkalte til AT hjelpe til i skog- og jordbruk, men tjenesten ble gradvis nazifisert.

Fra april 1942 var et NS-medlem sjef, og ved årsskiftet 1944–45 var 90 prosent av stabsoffiserene partifolk, opplyser Store norske leksikon.

Gjennom okkupasjonstiden ble tiltaket gjentatte ganger forsøkt sabotert, blant annet ved at kontorer og arkiver ble sprengt.

Mest kjent er Osvald-gruppen sabotasjeaksjon mot kontorene i Pilestredet 20 april 1943, og Oslogjengens sprengning 18. mai 1944.

Les også: To kvinner rømmer fra arbeidstjenesteleir i Østfold