Tidslinjen

To kvinner rømmer fra arbeidstjenesteleir i Vestfold

Fylkinglederen ved Arbeidstjenestens Fylkingskontor i Skien melder: 

Menig Marry Andersen, bopel: Kildalsgata 4, Oslos, römte i dag tidlig fra 5. Vestfold Leir, Hedrum. Hun er sannsy[…]igvis reist til Oslo. Hun reiste sammen med 

Annie Åsen, Johan Svendsens gate 1 ’ (11)?), som var dimitert grunnet sykdom, begge ifört Arbeidstj.uniform, men hadde sitt sivile töy i koffertene. 

Begge må pålegges å reise tilbake til leiren. Skien 4498 bes varslet.

To kvinner rømmer fra tjenesten

Arbeidstjenesten (AT) i Norge under andre verdenskrig ble skapt for at ungdom skulle kunne bidra til å bygge opp landet. Selv om grunntanken var basert på frivillighet vokste motstanden seg stor.


Et bevis på det finner man i loggen ABC Nyheter har fått tilgang på. 19. juni 1944 melder fylkingslederen ved Arbeidstjenestens kontor i Skien at to kvinner har rømt fra sin leir i Vestfold, og at de må pålegges å returnere snarest.

De to var menig Marry Andersen og Annie Åsen. De to mistenkes å ha dratt i retning Oslo iført Arbeidstjenestens uniformer, med sivilt tøy medbrakt i kofferter.

Det var slett ikke uvanlig med slike «rømingsforsøk», og det ble stadig flere av dem etter hvert som krigen gikk mot slutten.

Her kan du lese mer om hvordan Arbeidstjenesten fungerte i Norge 1940-1945.

30.000 norske ungdommer

Oberst Frølich Hanssen.
Oberst Frølich Hanssen.
Leder av Arbeidstjenesten. Bildet er tatt 26.04.1941.

Under okkupasjonen av Norge ble AT et statlig prosjekt, med klare idealer fra den tyske varianten «Reichsarbeitsdienst», der alle rulleførte ungdommer i fravær av ordinær verneplikt ble satt til alt fra 4-8 ukers obligatorisk tjeneste.

I Norge igangsatte Administrasjonsrådet en frivillig arbeidstjeneste, derunder en Kvinnelig Arbeidstjeneste (KAT), for å hjelpe til med gjenoppbyggingen etter krigshandlingene.

Gjennom utskrivninger sommeren 1941. -42 og -43 kom til sammen rundt 30.000 norske ungdommer ut i AT fordelt på 50 leire rundt om i hele Norge, med unntak av Finnmark.

Eksempler på tiltak var veibygging flere steder i landet, opprusting av kaianlegg mm samt jord- og skogbruksarbeid. KAT rekrutterte rundt 3000 norske jenter til gårdsarbeid og omsorgsinnsats.

Et flaggskip for NS

For Nasjonal Samling (NS) var AT på mange måter et flaggskip, og ofte måtte avdelinger fra AT stille opp i parader og seremonier. 

Slik reklamerte NS-staten for Arbeidstjenesten:

Paroler om motstand mot AT ble forsøkt spredt gjennom hele krigen, men uten særlig hell. Noe av årsaken til dét kan ha vært at det i praksis ikke ble ansett som spesielt unasjonalt å følge utskrivningen til AT.

Først våren 1944 kom det til omfattende offentlig uro som følge av motstanden mot den tysk-initierte arbeidsmobiliseringen. Mye av æren for det tilskrives Motstandsbevegelsens parole om å unndra seg registrering og tjeneste, lest i London Radio 15.3.1944, fulgt av Oslogjengens vellykte sabotasjeaksjon mot AT-arkivene i Oslo 19.5.

Frafallet økte kraftig etter dette, noe Marry Andersen og Annie Åsens flukt fra AT tjener som et godt eksempel på.

Sommerens tjeneste i 1944 ble likevel gjennomført for de fleste utskrevne. Politisk var imidlertid AT avgjørende svekket etter begivenhetene våren 1944.

Her kan du lese mer om kampen mot mobiliseringstrusselen og AT.