Prissjokk på hytter: Nå blir det enda dyrere

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

– Jeg fikk nylig en melding fra trelastleverandøren vår. De setter opp prisen med ytterligere 15 prosent fra april, sier Kristian Vidvei, daglig leder i Ålhytta.

En variant av Ålhyttas grunnmodell D35, på 74 kvadratmeter, kostet tre millioner kroner i 2020. Nå koster den fire millioner. Og økningen stemmer bra med utviklingen til SSBs byggekostnadsindeks for boliger i tre. Den har fra januar 2020 til desember 2024 gått fra 112,7 til 153,1, som er en økning på 35,85 prosent. Trelastprisene har steget klart mest av byggematerialene. Ifølge Prognosesenteret er trelastprisene 10,7 prosent høyere enn for et år tilbake, og 66 prosent over 2019-nivået.

– En veldig stor del av prisøkningen for nye hytter kommer av de økte materialkostnadene. Arbeidskraftskostnadene har bare økt marginalt sammenlignet med materialkostnadene, sier Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret.

I 2020 kostet hytta tre millioner kroner. Nå er prisen fire millioner. Foto: Ålhytta

Ingen oppsigelser

Vidvei kunne juble for rekordomsetning i 2022 på nesten 140 millioner kroner. Hytteprodusenten fulgte opp med gode tall de to neste årene, med solide overskudd, men i år ser det langt tøffere ut.

– I år budsjetterer vi med 80 millioner kroner i omsetning og et nullresultat. Vi klarer ikke holde marginene oppe, sier han.

Kristian Vidvei i Ålhytta. Foto: Ålhytta

– Konkurrenter rundt oss forsvinner, permitterer eller sier opp ansatte. Vi har heldigvis klart oss unna både permitteringer og oppsigelser.

– Har dere gjort noen endringer i materialvalget på grunn av de høye prisene?

– Nei, vi må holde på det som er Ålhytta. Vi kan ikke gå på akkord med kvaliteten.

Bygger på Hellerudsletta

Kunder kommer, forteller han, men det er fortsatt stor usikkerhet i markedet. Flere kommer så langt at de bare skal trykke på kjøpsknappen til et ferdig priset prosjekt med tomt, men så trekker de seg.

– Og noen går selvfølgelig til bruktmarkedet. Jeg ser at det ligger veldig mange nyere hytter på Finn.no.

Vi har store problemer med å få tatt ut den prisen vi egentlig burde hatt

Vidvei sier det blir vanskelig å konkurrere på pris med en hytte bygd i for eksempel 2020, før byggekostnadene skjøt i været.

– Situasjonen vil ikke snu ordentlig for oss før mye av det gamle er solgt ut.

For å holde aktiviteten i gang og alle ansatte i arbeid, har Ålhytta revet de gamle utstillingshyttene på Hellerudsletta for å bygge et helt nytt hyttetun med to hytter, et anneks, et uthus og en badstue.

– 2025 blir for oss det mest utfordrende året hittil, sier Vidvei.

Håkon Wøllo i Eiendomsmegler1 Fjellmegleren, Nedre Hallingdal. Foto: Terje Bjørnsen

Et eksempel fra Finn.no er en hytte på Sjauset i Gol. Den ble bygget i 2022 og har en prisantydning på 5,95 millioner kroner.

– Du får ikke den prisen hvis du skulle bygd den nå. Kanskje med en enklere leveranse, for her er det investert mye i el-tiltak, sier Håkon Wøllo, eiendomsmegleren som selger hytta. Han er fagansvarlig for Nedre Hallingdal i Eiendomsmegler1 Fjellmegleren.

– For de som vurderer en ny hytte kan det være et enkelt valg å gå til bruktmarkedet og kjøpe en hytte som er bygd fra 2015 og senere.

Barkebiller og eksport

Vi beveger oss et par hakk tilbake i næringskjeden, til G3 Gausdal Treindustrier og daglig leder Jørn Nørstelien. Han har også sendt ut varsel til sine kunder om en prisøkning på trelasten. Hvor mange prosent vil han ikke fortelle, med fare for å få Konkurransetilsynet på nakken. Trelastprisene kan reguleres to ganger i året, nemlig 1. april og 1. oktober.

– Prisen på tømmer økte med 35 prosent i fjor. Når vi vet at tømmeret utgjør 65-70 prosent av kostnaden vår, så sier det seg selv at tømmerprisene går opp.

– Hvorfor stiger tømmerprisene så kraftig?

– Det er stor etterspørsel og underskudd på tømmer. Tyskland sliter med barkebiller, som bidrar til underskuddet, sier Nørstelien.

– I fjor ble det eksportert to millioner kubikk sagtømmer ut av landet, samtidig som hele bransjen her hjemme manglet tømmer. Trelast og tømmer er et internasjonalt marked som det er vanskelig å styre nasjonalt.

Ole Dag Meland i Eikås Hytter & Hus. Foto: Eikås Hytter & Hus

Nørstelien hevder sagbrukene taper penger på grunn av økningen i tømmerprisene, fordi det er vanskelig å øke prisene mer når byggebransjen sliter.

– Vi har store problemer med å få tatt ut den prisen vi egentlig burde hatt for å få en bærekraftig forretning. Hele verdikjeden sliter; både oss, byggevareleddet og ikke minst entreprenørene.

En ny hytte i gjennomsnitt steget med fem-seks prosent i året, som er det dobbelte av vanlig prisvekst

Tilbyr pristak

Audun Skattebo, daglig leder i Tinde Hytter, har også fått med seg varselet om en ny økning av trevareprisene. Han skulle gjerne sett mer stabile priser, men tror på et fortsatt urolig marked.

– For vår del har prisene økt med 35-40 prosent siden 2020.

Modellen Danebu90 kostet drøye 1,9 millioner kroner i 2020. Nå koster den nesten 2,7 millioner.

– I et dårlig marked er det fare for at noen dumper prisene for å holde aktiviteten oppe. Vi har sett noen eksempler på det.

I 2020 kostet hytta 1,995 millioner kroner. Nå koster den 2,672 millioner. Foto: Tinde Hytter

– Har dere vurdert noen tilbudskampanjer?

– Nei, vi er avhengige av å tjene penger for å ha en sunn og bærekraftig drift. Det er en trygghet for kunden å vite at vi er her og kan betjene dem også fremover i tid.

– Har dere vurdert å gjøre endringer på materialvalg?

– Nei, det er ikke noe tema. Vi har fokus på trygge og sikre løsninger.

– Går økningene i byggekostnadene rett ut til kundene i sin helhet?

– Vi må ta det ut i økte salgspriser, men noe slår ut på marginen vår. På grunn av usikkerheten og såpass store prisendringer har vi tilbudt kundene et pristak, som vil si at prisen låses etter kontraktsignering. Da tar vi risikoen for eventuelle økninger i byggekostnadene frem til hytta står ferdig, sier Skattebo.

– Det presser marginene, men hjelper på utryggheten til kjøperne.

Audun Skattebo i Tinde Hytter. Foto: Tinde Hytter

Sjeføkonom Macic sier prognosene viser en videre vekst i byggekostnadene, fra et allerede høyt nivå.

– Men vi mener tolvmåneders- og årsveksten vil ligge rundt 3-4 prosent, ikke nesten 16 prosent som tolvmånedersveksten var i den «verste» perioden. Det gjør det lettere og mer forutsigbart å planlegge prosjekter, med mindre usikkerhet og risiko. Men det er fremdeles veldig dyrt.

Store nedskjæringer

Ole Dag Meland, daglig leder i Eikås Hytter og Hus, forteller om en helt annen hverdag enn gjennom coronaperioden. Da handlet det om hvor fort de kunne levere. Prisen kom i andre rekke. Nå er det derimot vanskeligere å holde marginene oppe.

– Trelastprisen kommer til å stige kraftig, grunnet høye priser på eksport. Så fort markedet løsner i Norge må vi forvente en kraftig prisvekst på plank, sier Meland.

For Arve Noreng og Faun Gruppen. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Flere hytteprodusenter fikk seg en real trøkk da ordreboken begynte å gå tom etter corona-perioden. Faun Gruppen, som består av en rekke ulike hytteprodusenter og samlet sett er størst i landet, har i løpet av to og et halvt år sagt opp 60 prosent av administrasjonen. Den Altor-eide hyttegiganten var i praksis teknisk konkurs i desember 2023, og måtte hente 85 millioner kroner for å klare å betale regningene sine. Konsernleder Arve Noreng sier de har gjort tre grep som følge av de galopperende byggekostnadene.

– Vi har redusert størrelsene på hyttene for å få ned salgsprisene, senket marginene og gjort noen rasjonelle grep som å slanke administrasjonen, sier han.

– Med disse grepene har våre hytter fått en mye lavere prisvekst enn indeksen.

– Hva tror du om utviklingen på byggekostnadene fremover?

– Jeg regner med en mer moderat prisvekst, men kanskje litt høyere på trelast. Så lenge kronekursen er lav er det sannsynlig at eksporten øker, og det kan være negativt for utviklingen her hjemme. Vi har fått varsel om prisøkning, men det er ikke alltid at det blir så stor økning som de varsler, svarer Noreng.

– Siden 2021 har prisen på en ny hytte i gjennomsnitt steget med fem-seks prosent i året, som er det dobbelte av vanlig prisvekst. For flere potensielle kunder er det vanskelig å svelge.