Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen, men har vist jevn tilbakegang i mange år. Den ble registrert på 94 % av foringsplassene i fjor i et antall av 87 039. Foto: Frode Falkenberg
Årets store fugletelling:Fugletelling: Kjøttmeis forsvinner fra fuglebrettene
BirdLife Norge arrangerer helgen 29. – 30. januar den årlige Hagefugltellingen. Alle som mater fugler ved sin bolig eller hytte kan delta på dette. I disse koronatider så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Det er 15. gang Hagefugltellingen arrangeres. I fjor fikk vi rapporter fra hele 13 000 fôringsplasser som meldte inn ca. 583 000 fugler!, skriver BirdLife Norge i en pressemelding.
- Vi regner med at over 30 000 personer var involvert i tellingen. BirdLife Norge håper selvsagt at vi får ny rekorddeltakelse i år. På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og er mer opptatt av de nære ting og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen, aier organisasjonen.
Bjørkefink streifer over store områder i nordlige Europa på leting etter gode frøforekomster i skogene. I år har vi fått mange rapporter om flokker mange steder her til lands og det blir spennende å se om dette gir utslag på Hagefugltellingen. Foto: Jan Erik Røer / BirdLife Norge
Målet er å spre interesse for fugler og natur
Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få være deltaker i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det at telleresultatet til en oldemor på 90 år og oldebarn på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon.
Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!
Svarttrost (hunn). Mørkebrun i farge i motsetning til hannens svarte fjærdrakt, mangler også hannens guloransje nebb. Foto: Frode Falkenberg
Kjøttmeis forsvinner
Ser man på resultatene over de 14 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til litt over seks.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOgså andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er avhengige av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.
Artikkelen fortsetter under annonsenKlimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.
Spredning av stillits og kjernebiter
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.
Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De som velger å overvintre, og gjør det med hell, vil ha en fordel på våren å forhold til å finne de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp. Disse artene er sårbare i forhold til stort snøfall og kulde, så en overvintring kan også få katastrofale følger.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Skjære er flott fugl, men ikke den mest populære gjesten på fugleforingen. Foto: Lars Løfaldli
Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er riktignok store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima flest fugler og flest arter. Dette avtar jo høyere opp i terrenget og jo lenger nord man kommer.
Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.
Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse fra år til år så alle får ikke gleden av å se den. Foto: Frode Falkenberg/BirdLife Norge
Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere.
Så langt i år har BirdLife Norge mottatt sjelden mange henvendelser om flokker av bjørkefink i hele Sør-Norge, det er også rapportert store flokker grønnsisik rundt om i landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenTellingen vil gi oss svar på hvor stor tilstedeværelse disse artene har i år.
Granmeis er en robust liten krabat som holder til helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet. Foto: Frode Falkenberg
Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 millioner kilo med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret.
Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Flaggspett. Lett å kjenne igjen på de store kontraster i fjærdrakten og er den vanligste av våre åtte spettearter. Foto: Frode Falkenberg
Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag.
Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres.
Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside.
Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.
Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.
