PÅ PRISTOPPEN: Hemsedal er ikke akkurat stedet for billigsalg av fritidsbolger - kommunen har høyest medianpris av alle fjellkommuner. Her fra Skigaarden, som ligger høyt oppe i både bakke og pris. Foto: NTB
Dette får du på fjellet for 4 millioner
Små leiligheter dominerer på de hotteste alpindestinasjonene. Om du er villig til å kjøre litt lenger – eller kortere – blir prisene dramatisk mye lavere.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.
Mens nordmenn ble sperret inne i eget land på grunn av pandemien, gikk hyttemarkedet bananas.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) økte antallet fritidsboligsalg i fjellhyttekommunene med hele 47 prosent fra 1. juli 2020 til 30. juni 2021, sammenlignet med tilsvarende periode året før.
Gjennomsnittsprisen for en brukt fjellhytte var 2,2 millioner kroner, mens nye fjellhytter i snitt gikk for 4,2 millioner, ifølge SSB. I bruktstatistikken ligger det en god del eiendommer med bebyggelse som best kan betegnes som koier eller skur. Disse trekker ned gjennomsnittsprisen. Spør man meglere, er det prisklassen mellom 3 og 4 millioner som er mest aktuell for de fleste.
Men hva får man egentlig for 4 millioner? Finansavisen har sett på alternativene i noen typiske hyttekommuner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDyrest i Hemsedal
Om ønsket er en fritidsbolig rett ved skianlegget i Hemsedal, Geilo eller Hafjell, kan du ikke være kravstor når det kommer til plassen.
Hemsedal er fjellkommunen der SSB har registrert den aller høyeste medianprisen: 4,4 millioner kroner.
I prosjektet Fjellnest, som utvikles av Skistar ved foten av alpinanlegget, sniker du deg akkurat under 4 millioner for et bruttoareal på 68 kvadratmeter. Da får du tre relativt trange soverom, garasjeplass og heis – og gangavstand til afterski.
Prisene for frittliggende hytter i Hemsedal starter i skrivende stund på 2,3 millioner kroner. Strøm finnes i laftehytta fra 1957, men vann må du bære med deg selv, og det er ikke kjørevei helt frem. Avstanden til skisenteret er dessuten 25 kilometer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDeretter er spranget stort: Den nest billigste hytta er priset til 5,25 millioner.
Artikkelen fortsetter under annonsen
25 MINUTTER FRA GEILO: Hytta ved Rallarvegen har et bruttoareal på nesten 400 kvadratmeter. Foto: Pål Harald Uthus
Historisk på Haugastøl
Bedre stilt er det da på Geilo. Også her koster en liten leilighet i sentrum rundt 4 millioner kroner, men samme prislapp er satt på en gedigen hytte på Haugastøl.
Da får du en historisk eiendom med et bruttoareal på romslige 391 kvadratmeter, med åtte soverom og relativt god standard – 25 minutters kjøring vest for Geilo sentrum.
Hytta, som opprinnelig ble bygget som vokterbolig for Bergensbanen i 1902, ligger rett ved den populære Rallarvegen, og kan dermed nås med bil om sommeren. På vinteren er det parkering 200 meter unna.
– Hvis man er villig til å lete litt utenfor de aller mest populære stedene, vil man kunne få en fritidsbolig til en helt annen pris; variasjonen er stor, sier Henning Lauridsen, adm. direktør i bransjeforeningen Eiendom Norge.
– Er det mye flokkmentalitet rundt de mest kjente stedene?
– Mange liker å flokke seg, men da må man betale for det også.
Få interessenter
GEILO-MEGLER: Christian Haatuft i EiendomsMegler 1 Fjellmegleren. Foto: Andreas Klemsdal
Christian Haatuft i EiendomsMegler 1 Fjellmegleren har salgsoppdraget for den gamle vokterboligen. Han forteller at den er meget solid bygget og gjennomgående pusset opp siden årtusenskiftet. Men til tross for en kvadratmeterpris på bunnivå er han ikke blitt nedringt.
– Vi har hatt noen interessenter, men den er såpass stor at den er mest ideell for flere generasjoner eller vennepar som går sammen om å kjøpe, sier Haatuft.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I Geilo sentrum koster en liten leilighet det samme?
– Ja, når du er villig til å gi avkall på sentrumsfasiliteter, blir det andre priser. Men her er det ikke vintervei helt frem, den er ikke brøytet. Til gjengjeld får du mer klassiske hytteverdier som fred og ro.
Midt i mellom
I Hedmark har Trysil slått seg opp som et av Skandinavias største og mest familievennlige skisteder. Lavfjell til tross – prisene er av den høyere sorten, ihvertfall hvis kravet er ski inn/ski ut. 4 millioner rekker til en leilighet på 67 kvadratmeter i Fageråsen, i et bygg fra 2007.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor samme beløp kan du skaffe deg en splitter ny hytte på Bjønnbekkmora, et hyttefelt 3 mil unna det norske skisenteret, men bare 2,5 mil fra det svenske anlegget i Sälen.
Hytta har en gulvflate på 123 kvadratmeter og holder høy standard, men noen alpestemning er det ikke akkurat på flata ved svenskegrensen – hverken utelivs- eller landskapsmessig.
FAGERÅSEN: Det største hyttefeltet ved Norges største skianlegg. Her holder det ikke med 4 millioner om du vil ha egen hytte. Foto: NTB
Superbillig nord for Trysil
Fra Oslo til Trysilfjellet tar det drøyt 2 timer og 30 minutter å kjøre om det ikke er kø. Pluss på tre kvarter, så er du i Engerdal.
Da kan du samtidig dele hytteprisene på to – minst.
Det går for eksempel an å kjøpe en helt kurant hytte med fire soverom i et etablert hyttefelt på Østfjell for 1,3 millioner kroner. Den dyreste hytta til salgs i hele kommunen er priset til 2,99 millioner kroner.
– Nærheten til bakkene har mye å si for mange. Og skitrekket som var i Engerdal er stengt, sier Mads Skinnarmo Forsth, salgsansvarlig hos EiendomsMegler 1 i Trysil.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Han megler fritidsboliger begge steder, og forteller om tregere salg i Engerdal.
– Det er 45 minutter lenger å kjøre. Mange har en smertegrense på tre timers kjøring, setter opp et autosøk, og da kommer ikke Engerdal opp. Men for langrenn, jakt og fiske er det helt fantastisk der, sier Forsth.
IKKE 4, MEN 2,49 MILLIONER: 70 kvadratmeter med tre soverom fra 2008 i Engerdal. Prisen inkluderer en tilliggende, ubebygget tomt. Foto: EiendomsMegler 1
Roligere marked
Trysil-megleren forteller om et roligere hyttemarked etter høstferien.
– Det har vært litt jappetid en stund, så det er ingen dramatikk i det, mener han.
På Geilo merker Christian Haatuft samme tendens.
– Det er en god del aktivitet; folk er på kjøperen. Men vi tok unna et relativt stort volum under corona, da folk handlet med begge hendene, så vi kunne ikke forvente at det skulle fortsette, sier han, og spår relativt stabile hyttepriser ett år frem i tid.
– Ikke noe prisfall?
– Nei, det er hele tiden få objekter ute i bruktmarkedet. Hvis objektet er riktig, er det mange interessenter. Renten er også lav, selv om det kommer noen renteøkninger, sier Haatuft.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dyrere materialer
Knapphet på byggematerialer er også med på å trekke prisene oppover på nye hytter. Til en viss grad forplanter det seg videre til bruktmarkedet.
– Vi har ikke egne tall på det, men jeg har hørt fra ulike produsenter at det utgjør flere hundre tusen ekstra for en standardhytte, sier Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Foreningen har derimot tall som viser at prisene på fjellhytter steg med hele 16,5 prosent i første halvår, da pandemien skapte et voldsomt sug etter fritidsboliger.
Lauridsen tror på en langt mer moderat prisvekst i tiden som kommer.
– Er det et dumt tidspunkt å kjøpe hytte på nå?
– Jeg er tilhenger av at man kjøper det man har lyst og råd til når man har det. Jeg ser ingen spesielle faretegn i økonomien som tilsier at man bør være bekymret, sier han.
