Miljøeksperter fant nye stoffer i nordmenns husstøv

<p>IKKE BARE EN HYBELKANIN: Støv kan bestå av ulike stoffer, for eksempel fra små rester av klær og produkter vi omgir oss med i hjemmet, eller partikler fra luften som kommer utenfra.</p>
IKKE BARE EN HYBELKANIN: Støv kan bestå av ulike stoffer, for eksempel fra små rester av klær og produkter vi omgir oss med i hjemmet, eller partikler fra luften som kommer utenfra. Foto: Getty

Det finnes mange stoffer vi enda vet lite om i støvet hjemme.

– Det er ikke nødvendigvis farlige mengder, men sier noe om hvilke produkter vi omgir oss med i det daglige, sier Liv Bruås Henninge, miljørådgiver i COWI i en pressemelding.

Mange av oss tenker nok på hybelkaninene våre som noe som består av et stoff vi stadig forsøker å bli kvitt: Støv.

Men støv kan bestå av ulike stoffer, for eksempel fra små rester av klær og produkter vi omgir oss med i hjemmet, eller partikler fra luften som kommer utenfra.

Nye og gamle miljøgifter i støv

I en nylig offentliggjort rapport har Miljødirektoratet engasjert COWI til å finne ut om utvalgte nye stoffer finnes i husstøv. Prøvene har undersøkt nærmere 200 forskjellige forbindelser, både nye stoffer man tror kan være miljøgifter, og gamle kjente miljøgifter.

Støvprøvene er hentet fra private hjem, næringsbygg og utvalgte butikker. Totalt 65 støvprøver ble undersøkt, hovedsakelig fra Østlandsområdet.

– De nye stoffene vi undersøkte er typisk brukt i tøyvaskemidler, plastprodukter, personlige pleieprodukter, legemidler, og så videre. Det kommer et stort antall nye stoffer på markedet hvert år, og noen av de finner også veien til støvet vårt. Det er ikke nødvendigvis farlige mengder, men sier noe om hvilke produkter vi omgir oss med i det daglige, forklarer Henninge.

Liv Bruås Henninge, COWI. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim
Liv Bruås Henninge, COWI. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

Hun forklarer at de kjemiske forbindelsene har ulike funksjoner, enten i produktet, eller i produksjonen av produktet. Det kan også være forbindelser som dannes som et nedbrytningsprodukt av disse.

– Felles for de stoffene vi lette etter var at de er mistenkt for å være miljøgifter.

Innvirkning på helse og miljø

Prosjektet er en såkalt screening-undersøkelse hvor man leter etter stoffene for å se om de finnes der eller ikke. Miljødirektoratets hensikt med screeningprogrammet er å oppdage stoffer med bekymringsfulle egenskaper og gjøre tiltak, før de har blitt et stort problem for miljø og helse.

– Om vi finner høye konsentrasjoner av noe, er det anbefalt at disse undersøkes nærmere for å vurdere om konsentrasjonene er så høye at de vil kunne ha innvirkning på helse eller miljøet vårt. For nye forbindelser er det ofte ikke kjent hvor mye som skal til før det utgjør en risiko. Det er vanskelig å si da stoffene er relativt nye og lite undersøkt tidligere.

Nivåene som ble målt ble sammenstilt med informasjon om bygget det stammet fra, der man inkluderte alt fra antall personer, til husdyr, ventilasjonssystem og byggematerialer.

– Blant annet ble det funnet mange typer biocider – kjemiske stoffer som dreper levende organismer – i støvet som kunne spores tilbake til bruk mot innvollsormer i husdyrene, eller midler mot skadedyr og insekter som er uønsket i hjemmet. For andre stoffer fant vi ingen naturlig eller åpenbar forklaring på hvorfor de er der, fortsetter Henninge.

OVER ALT: Støv legger seg over absolutt alt, alltid og hele tiden. Foto: Getty
OVER ALT: Støv legger seg over absolutt alt, alltid og hele tiden. Foto: Getty

Nye forbindelser

Stoffene som ble undersøkt kommer eksempelvis fra fargestoffer, eller UV-stoffer som skal forhindre at fargene blekner i klær. I tillegg har man funnet forekomster fra brannhemmende eller antibakterielle midler, samt ulike tilsetninger i hudkremer, deodoranter og sjampoer.

Rapporten

Rapporten oppsummerer resultatene av en screeningundersøkelse for forekomst av utvalgte REACH og persistente, mobile og giftige forbindelser (PMT)

Prøver fra avløpsanlegg, avfallsdeponi, avfallsanlegg, ferskvannssedimenter, tunnelvaskevann, biota og husstøv.

Prosjektet inkluderte undersøkelser av 85 prioriterte hovedstoffer og 105 tilleggsstoffer som brukes i bl.a. plast-, gummi- og polymerindustrien, i hydraulikk og smøremidler, UV-stabilisatorer, fargestoffer og pigmenter, i personlig pleieprodukter, forskjellige biocider og legemidler.

Hensikten med prosjektet er å kartlegge tilstedeværelsen og potensielle kilder til disse stoffene i det norske marine- og ferskvannsmiljøet, samt i luften. Resultatene fra denne rapporten vil bidra til fremtidig nasjonal eller internasjonal lovgivning på europeisk (REACH) eller globalt nivå (UNEP).

Dette er de fem stoffene ekspertene fant mest av:

1. Hexadecyltrimethylammonium (ATAC-C16), CAS nr 57-09-0, gjennomsnittlig 18119 µg/kg TS (65 av 65 prøver). ATAC-er blir mye brukt som ingredienser i industrielle applikasjoner og finnes også i husholdningsprodukter, inkludert tøymyknere, vaskemidler, desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler og en rekke personlige pleieprodukter.

2. Diundecyl phthalate, branched and linear, CAS nr 85507-79-5, gjennomsnittlig 6679 µg/kg TS (63 av 65 prøver). Forbindelsen er et ftalat som brukes i produksjonen av polymerer.

3. ε-Caprolactam, CAS nr 105-60-2, gjennomsnittlig 2443 µg/kg TS (64 av 65 prøver). Forbindelsen brukes i blekk og tonere, men også maskinvaskemidler, bilpleieprodukter, maling, coating eller lim, duft og luftfriskere.

4. Benzyldimethyldodecylammonium (BAC-C12), CAS nr 139-07-1, gjennomsnittlig 1077 µg/kg TS (65 av 65 prøver). BAC-forbindelser er biocider og har antimikrobiell effekt. Brukes i bl.a. farmasøytiske produkter, personlig pleieprodukter, etc.

5. Permetrin, CAS nr 52645-53-1, gjennomsnittlig 1050 µg/kg TS (58 av 65 prøver). Forbindelsen er et vanlig insektmiddel for å behandle et bredt spekter av skadedyrsinsekter (dvs. skabb, lus, maur, flue) og edderkoppdyr (dvs. edderkopper, midd, flått).

– Vi kjenner til liknende stoffer fra før, men det finnes mange varianter av dem. Mange av disse er kjemisk sett ganske like, men det kan være små variasjoner i den kjemiske strukturen. Kjemikalieindustrien finner stadig opp nye forbindelser. I tillegg til de nye stoffene, fant vi også igjen gamle kjente miljøgifter som ble faset ut for mange år siden, f.eks. DDT og PCB.

Analyserte ferskvannsliv

I tillegg til støvprøvene, ble det også undersøkt andre områder i samfunnet der man tror de undersøkte stoffene kan ende opp. COWI har tatt prøver av alt fra vann og slam fra avløpsrenseanlegg, til sigevann fra avfallsdeponier, avrenning fra veier og vaskevann fra tunneler.

Flere av stoffene fjernes ofte ikke i renseanlegg og vil kunne ende opp i resipientene. Det ble derfor også undersøkt innholdet i ulike fiskearter, i både Mjøsa og Oslofjorden.

– Vi undersøkte både lever, filet og hjerne fra seks forskjellige fiskearter. Mange av forbindelsene er fettløselige, og vil kunne oppkonsentreres i fettholdige organer som lever eller hjerne. Stoffene kan videre overføres til mennesker når vi spiser de. Vi fant et større antall av stoffene også i fisk både i Oslofjorden og i Mjøsa. Dette må også undersøkes nærmere, sier Henninge.

Personvernpolicy