Mye brukte tilsetningsstoffer under lupen hos Mattilsynet

Diplom-Is har opplyst at de arbeider med å fjerne både karragenan og CMC fra sine produkter etter reaksjoner fra forbrukerne.
Diplom-Is har opplyst at de arbeider med å fjerne både karragenan og CMC fra sine produkter etter reaksjoner fra forbrukerne. Foto: Audun Braastad / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilsetningsstoffer mye brukt i vanlige matvarer mistenkes å ha negativ effekt på tarmhelsen til mange mennesker. Nå har Mattilsynet bedt om en kartlegging.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste tenker kanskje ikke over det, men mange vanlige matvarer som kokt skinke, iskrem eller ulike bakervarer og glutenfrie produkter man kjøper i butikken, har også modifiserte tilsetningsstoffer laget av alger og tang, tømmer eller bomull.

De senere årene er det blitt publisert flere enkeltrapporter om at to av disse stoffene, E 407 – karragenan – og E466 - natriumkarboksymetylcellulose, CMC eller cellulosegummi, kan utløse inflammasjon i tarmen eller påvirke den finjusterte bakteriebalansen i kroppen.

Onsdag vil Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) legge fram en rapport om dette for oppdragsgiveren Mattilsynet.

Ønsker kartlegging

– Det er tidligere publisert enkeltstudier som tyder på at karragenan og natriumkarboksymetylcellulose kan ha negative effekter på fordøyelseskanalen, men vi kjenner ikke godt nok til kvaliteten på disse studiene. Mattilsynet ønsker derfor nå å kartlegge all publisert vitenskapelig forskning på området, sier seniorrådgiver Ellen Kielland i Mattilsynet til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mattilsynet har gitt VKM dette oppdraget på grunn av bekymring blant forbrukere og næringsmiddelvirksomheter knyttet til enkelte konsistensmidler og deres effekt på mage og tarm, sier hun videre.

I studien bes VKM også vurdere om andre konsistensmidler som ligner, kan anbefales til å erstatte dem som mistenkes å forårsake skade.

– Åpenbart ugunstige effekter

Ernæringsbiolog og forfatter Marit Kolby er en av dem som lenge har etterlyst nye vurderinger av flere tilsetningsstoffer. Allerede i 2019 forsøkte hun å reise en debatt i Tidsskriftet for Den norske legeforening om tilsetningsstoffer som kunne endre tarmfloraen. Hun pekte nettopp på to av de stoffene som Mattilsynet har bedt om en vurdering av.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ser tydelig at den risikovurderingen som ble gjort i forkant av tilsetningsstoffer, ikke er tilstrekkelig, og det er åpenbart at noen av stoffene har ugunstige effekter de ikke ble vurdert for, forut for godkjenning. Vi ser også en uutholdelig treghet i systemene som skal ivareta dette. For eksempel har EFSA, den europeiske myndigheten for mattrygghet, nå holdt på siden 2018 med å reevaluere karragenan. De har etterlyst studier, men fortsatt ikke konkludert, sier Kolby til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er spesielt tilsetningsstoffer som ikke øker kvaliteten på et produkt, men som matindustrien bruker av andre årsaker, Kolby oppfordrer forbrukere til å være mer kritiske til. Egentlig hadde hun håpet at Mattilsynet også ville innledet en vudering av enda flere slike stoffer, blant annet maltodekstrin, men sier det er naturlig at det gjøres en avgrensing.

- Det er greit å vite at alle disse stoffene utelukkende brukes for å lage ekstra fristende produkter, lette industriens arbeidsmetoder eller for å øke profitt ved å redusere på råvare, sier hun.

Milliardindustri

Karragenan er et globalt produkt som i fjor ble omsatt for om lag 9 milliarder kroner på verdensbasis, ifølge analysebyrået Global Market Insights . Karboksymetylcellulose, CMC eller cellulosegummi omsettes årlig for mer enn 18 milliarder kroner, ifølge samme kilde. Flere andre analyseselskaper opererer med samme anslag for disse to stoffene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både karragenan og CMC har én ting felles: De gjør det mulig for matindustrien å blande sammen produkter som vanligvis ikke lar seg blande. For eksempel olje og vann, eller at kakaoen ikke faller til bunnen i ferdig sjokolademelk. Det gjør også at vannet holder seg inne i matvaren.

– Grunn til å være føre var

Etter betydelig press fra forbrukere har allerede flere aktører i matvareindustrien kuttet ut bruken av karragenan. Gilde startet utfasingen i januar 2021 og opplyser at de ikke har brukt karragenan i sine produkter etter oktober 2022.

– Bakgrunnen for utfasingen er at nyere forskning peker i retning av at karragenan kan ha en negativ effekt på tarmhelsen til mennesker. Selv om karragenan fortsatt er et lovlig tilsetningsstoff, mener Gilde det ligger nok dokumentasjon til grunn for å være føre var ved dette tilfellet, skrev kjøttprodusenten om prosessen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også isprodusenten Diplom-Is har opplyst at de arbeider med å fjerne både karragenan og CMC fra sine produkter etter reaksjoner fra forbrukerne.

Mange sliter med magen

Rundt 15 prosent av befolkningen, over 800.000 mennesker, lider av irritabel tarm (IBS), ifølge norske helsemyndigheter. Dette og andre former for tarmlidelser, som Crohns sykdom og ulceriøs colitt, som for ganske få år siden var ukjente eller relativt sjeldne, er blitt velkjente i mediebildet og i helsevesenet. Til sammen er det godt over 1 million mennesker i Norge som sliter med slike plager.

En ting flere av disse invaderende plagene deler, er at helsevesenet ikke vet hva de skyldes. Helse-Norge ramser opp flere teorier som stress, forstyrrelser i muskelsammentrekninger rundt tarmene og signalforstyrrelser fra hjernen.

Marit Kolby er deriot overbevist om at flere tilsetningsstoffer kan bidra til forstyrrelser av balansen mage- og tarmsystemet.

- Det er også vist i studier at høyt inntak av slike stoffer er koblet mot økt risiko for tarmsykdommer. Siden slike sykdommer utgjør en stor sykdomsbyrde i samfunnet, burde vi være mye mer føre var, sier hun.