Lavkarbo, babymat og 5-2-diettenDerfor tror vi på dietter

Markedet for dietter og slankekurer er enormt, og en lang rekke dietter skal blant annet gjøre deg slank, lykkelig, sexy og fri. For eksempel skal juice-dietten (se faktaboks) gi klarere øyne, renere hud og bedre søvn, i tillegg til å få bort kiloene og styrke immunforsvaret. Lavkarbo og babymat er andre løsninger folk har testet i jakten på «drømmefiguren».

– Den rareste dietten jeg har hørt om er babymat-dietten! Jeg trodde det var en aprilspøk, forteller professor Annechen Bugge.

Hun jobber ved Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) ved OsloMet, og har forsket på nordmenns forhold til mat.

Les også: Det er en grunn til at tilstanden kalles «den stille morder»

Derfor tror vi på diettene

Bugge mener diettene tilbyr enkle løsninger.

– De tilbyr en enkel og konkret løsning, og er én ting å forholde seg til i denne jungelen. «Bare du unngår» ditt eller datt så går det som du vil, forklarer professoren.

Den såkalte enkle løsningen er også det første psykolog Sondre Hasvold nevner.

– Mennesker er lett tilbøyelige for enkle løsninger på store problemer. Da er vi også veldig mottakelige for godt markedsførte og nye superdietter, forteller han.

Les også: Derfor føler du deg yngre enn du er

Utålmodighet og ønsketenking

Fanny Duckert, spesialist i klinisk psykologi, mener vi prøver diettene for å få de mest effektive resultatene.

– Vi er utålmodige, og vil gå ned mange kilo på kortest mulig tid. Derfor tester vi diettene som lover mest dramatiske resultater, sier hun.

Duckert mener at det å gå ned i vekt er ubehagelig, og derfor vil vi bli ferdige med det så fort som mulig - altså velger vi de mest effektive diettene.

– Vi vet at det egentlig ikke er så enkelt som å gå på en mirakeldiett, men det hadde vært så deilig hvis det fungerte. Det er ønsketenking, fortsetter hun.

Hun mener vi også undervurderer kroppens evne til å stå imot vektnedgang.

– Kroppen vil jo ikke ned i vekt. Urinstinktene våre sier at vi må holde høy vekt for å kunne overleve lenger. Derfor øker kroppen apetitten, søtsuget og roper «KRISE!» når vi går ned i vekt. Vi må liksom «slåss» med vår egen kropp, forteller Duckert.

Les også: 8 tips som gjør deg til suksess i eget hode

Mislykkede dietter

Fordi kroppen generelt motarbeider vektnedgang, og mange dietter er vanskelige å opprettholde over lengre tid, går mange opp igjen i vekt etter endt diett.

– Ofte blir vondt verre, og man går til slutt mer opp enn man har gått ned, og får et tyngre utgangspunkt, forklarer Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.

Mange sliter med å endre vanene sine, mener psykolog Hasvold.

Det kan være vanskelig å opprettholde en streng diett over tid. Foto: Frank May / NTB scanpix

– Relativt små motganger kan utløse «what the hell»-effekten. Man føler seg mislykket og kaster hele dietten på dør, forklarer han videre.

– Strenge spiseregler er vanskelige å opprettholde over tid, legger Bugge til.

Maten får terapeutiske egenskaper

Bugge nevner også er at vi tillegger maten terapeutiske effekter.

– Det er liksom ikke grenser for hva man kan spise seg til. Da jeg gjorde et søk på Google dukket det opp måter å spise seg til birken, spise seg frisk, glad, ung, og til og med gravid, sier hun.

Hun mener selvfølgelig at det å spise sunt har effekt på enkelte ting, men at folk kanskje vektlegger betydningen litt for mye.

– Det blir nesten som en besettelse for noen. Da blir det snakk om å være sykt sunn, avslutter hun.

Artikkelen ble først publisert av Vi.no - ny nettavis for godt voksne