– Riktig trening bør skrives ut som medisin

<p>Riktig trening kan virke som medisin, ved en rekke sykdommer. For eksempel har både diabetes type 2-pasienter og KOLS-pasienter godt utbytte av både styrke- og kondisjonstrening. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com</p>
Riktig trening kan virke som medisin, ved en rekke sykdommer. For eksempel har både diabetes type 2-pasienter og KOLS-pasienter godt utbytte av både styrke- og kondisjonstrening. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Riktig fysisk trening kan hjelpe ved en rekke ulike sykdommer, viser en ny oversiktsstudie. – Helsevesenet må legge til rette for at trening kan skrives ut som medisin, mener forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fysisk aktivitet er ikke bare et viktig forebyggende tiltak, det er også effektiv behandling av alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, demens, diabetes, angst og depresjon, overvekt og fedme, og muskel- og skjelettlidelser. Det er konklusjonen i en stor oversiktsstudie som danske forskere står bak.

– Selv om det fremdeles er behov for å definere den mest optimale typen og mengden trening, er det nå på tide at helsevesenet legger til rette for at veiledet trening kan skrives ut som medisin, konkluderer forskerne i tidsskriftet Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

Forskerne har gått gjennom tilgjengelig kunnskap når det gjelder trening som medisin, for 26 forskjellige sykdommer: Psykiatrisk sykdom (depresjon, angst, stress, schizofreni), nevrologiske sykdommer (demens, Parkinsons sykdom, MS), metabolske sykdommer (fedme, høyt kolesterol, metabolsk syndrom, Polycystisk ovariesyndrom , diabetes type 2, diabetes type 1), kardiovaskulær sykdom (høyt blodtrykk, koronarsykdom, hjertesvikt, hjerneslag, claudicatio intermittens), lungesykdom (KOLS, astma, cystisk fibrose), muskel- og skjelettlidelser (slitasjegikt (artrose), benskjørhet, ryggsmerter, leddgikt) og kreft. De har kommet med anbefalinger om hvilken type trening som er best, for alle sykdommer der man har nok kunnskap om dette.

– Det er stor forskjell på hva slags trening det skal være. Det avhenger av den enkelte sykdom. Noen sykdommer blir bedre med kondisjonstrening, andre med styrketrening og andre igjen med en blanding mellom de to, sier Bente Klarlund, som er en av forskerne bak studien, til Videnskab.dk.

Les også: – Stå og gå minst to timer i løpet av arbeidsdagen

– Trener seg til bedre blodsukker

For eksempel har pasienter med type 2 diabetes stor effekt av både styrke- og kondisjonstrening.

Dette forklarer Klarlund med at man ved å bruke musklene øker insulinfølsomheten, fordi en trent muskel bedre kan ta opp sukker. Dermed sparer pasienten på insulinet, skåner bukspyttkjertelen og trener seg til et bedre blodsukker. Også kondisjonstrening stabiliserer blodsukkeret, forklarer hun.

Også personer med lungesykdommer som KOLS, har effekt av både kondisjonstrening og styrketrening, ifølge gjennomgangen.

Også hjertepasienter, som er en gruppe hvor man tidligere har vært svært restriktive med å anbefale trening som medisin, kan ha god effekt av trening i små doser, slår forskerne fast.

Når det gjelder kreft skriver de at kreftpasienter som trente før og etter sykdomsforløpet, har mindre risiko for at kreften vender tilbake.

Også pasienter med slitasjegikt kan få bedre funksjon og mindre smerter av individuelt tilpasset trening,

Pasienter med benskjørhet bør ideelt sett trene både kondisjon, gjerne vektbærende kondisjonstrening, og styrketrening. For eldre som er benskjøre, bør man vektlegge styrke- og balansetrening, for eksempel Tai Chi, skriver forskerne.

Når det gjelder pasienter med demens er det lovende resultater fra forskning som viser at de både kan klare seg bedre i hverdagen og muligens få bedre kognitiv funksjon, med personlig tilpasset trening, som har fokus på funksjon og balanse.

Les mer: – Livsstilsendringer er uglamorøst, men har en utrolig effekt

Se hele oversikten i Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

– Ble båret rundt, nå skal de bevege seg

Forsker Per Bendix Jeppesen fra Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitet, som ikke har bidratt til oversiktsstudien er imponert over resultatet.

– Det er veldig spennende at de kommer med direkte anbefalinger om typen trening for den enkelte sykdom, sier han til Videnskab.dk.

Han har selv forsket på trening ved diabetes type 2 og sier det er godt dokumentert at trening er bra for dem.

– Derfor er det så trist at undersøkelser viser at opp mot 80 prosent av disse pasientene ikke trener, sier han til Videnskab.dk.

Selv om det er en lang vei å gå før fastlegene «skriver ut» trening som medisin ofte nok, går det i riktig retning, sier Klarlund til nettstedet:

– Før i tiden sa man at om lungesyke ble andpustne, skulle de ha hjemmehjelp. I dag vet vi at det er bra at de blir andpustne. Giktpasienter ble båret rundt og skulle bevege seg minst mulig. I dag vet vi at de skal bevege seg mest mulig.

Les også: – Lever lenger med tre timer aktivitet i uka

– Fastlegene ikke flinke til å bruke trening som behandling

I 2014 ble fysisk aktivitet som medisin, for første gang et tellende kurs som videre- og etterutdanning av fastleger i Norge, ifølge Dagens Medisin.

Da uttalte kursleder og fastlege i Gjerdrum, Mona Kjeldsberg, at hennes yrkesgruppe ikke er flinke til å bruke fysisk aktivitet som behandling.

– Vi kan altfor lite om effekten av fysisk aktivitet. Så her er det store muligheter for forbedring. Vi bør gripe muligheten vi har til å påvirke, sa hun til nettstedet.

En analysestudie fra 2012 konkluderte med fastlegen må veilede tolv pasienter om trening for å få én inaktiv person til å oppfylle myndighetenes anbefalte nivå av fysisk aktivitet i løpet av ett år. Til sammenligning estimeres det at fastlegen må veilede 50-120 pasienter om røykeslutt, for at én av dem skal stumpe røyken, skrev forskerne i tidsskriftet BMJ.

Les også: – Trening, sunt kosthold og sosialt samvær kan sinke aldringsprosessen

Personvernpolicy