Joda, du greier å stå imot fristelsene

Synes du det er vanskelig å gjøre det du har bestemt deg for? Viljestyrke er noe du bruker hele tiden, og påvirker alle deler av livet ditt.

- Viljestyrke handler om evnen man har til å ta seg selv i nakken, og faktisk gjennomføre mål man har satt seg, selv om man møter motstand, sier stipendiat Audun Hetland ved Universitetet i Tromsø, som tar en doktorgrad i positiv psykologi og forsker på motivasjon.

Les også: Slik slankes en mann

Gjennomføringsevne og impulsstyring

Tar du for eksempel husvasken, selv om det er gørrkjedelig? Klarer du ikke å motstå fristelser som å spise godteri eller å surfe rundt på sosiale medier i arbeidstiden? Har du klart å trene jevnlig over lengre tid? Unngår du sosiale situasjoner du føler deg usikker i? Klarer du å jobbe hardt og takle motstand for å nå dine karriereambisjoner?

Hva du svarer på disse spørsmålene kan ha sammenheng med hvor stor viljestyrke du har.

Viljestyrke handler om selvkontroll, gjennomføringsevne, impulsstyring og evnen til å takle motstand.

Viljestyrke = suksess

Men hvorfor er viljestyrke så viktig? Flere forskningsstudier tyder på at viljestyrke er viktigere enn intelligens for å lykkes i livet.

- Det hjelper ikke å være supersmart på et område hvis du ikke bruker og utvikler evnene dine. Hvis du derimot bruker viljestyrken din, lager gode vaner og jobber målrettet og strukturert med noe, kommer du lengre enn hvis du er smart og lat, sier Hetland.

For om du drømmer om å bli veldig god innenfor et bestemt felt, krever det selvdisiplin.

- Viljestyrke er helt avgjørende for å lykkes livet. Veldig mange av de tingene vi må gjøre på veien mot dit vi ønsker å nå, består av å gjøre ganske mange kjedelige ting og å forsake det vi synes er gøy. Det krever viljestyrke og selvkontroll. Personer som utmerker seg innenfor et fagfelt eller er toppidrettsutøvere scorer garantert høyt på viljestyrke, fordi de har hatt et langsiktig mål de har jobbet hardt og målrettet mot, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg.

Marshmallows-eksperimentet

Evnen til å utvise viljestyrke påvirker mange områder av livet, viser det klassiske forsøket kalt ”Marshmallows”-eksperimentet fra 1960-tallet.

MARSHMALLOWSEKSPERIMENTET: Spis én nå, eller vent 10 minutter og få en ekstra? © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Da gjorde psykologen Walter Mischel og hans team studier på barn og deres selvkontroll.

Fireåringer ble plassert i et rom med én marshmallow på et fat foran seg og fikk beskjed om at de godt kunne spise godteriet med en gang. Men barna fikk også beskjed om at hvis de klarte å vente i 10 minutter med å spise marshmallowen, ble de belønnet med én marshmallow til.

Mens noen av barna spiste godteriet med en gang, forsøkte andre å vente (uten å lykkes).

Noen utviste også god selvkontroll, og klarte å vente i 10 minutter for så å gjøre seg fortjent til to marshmallower.

Les også: Denne gaffelen kan gjøre deg slank

Mer populære og skilles sjeldnere

20 år senere, i et oppfølgingsforsøk, fant Mischel ut at barna som hadde vist størst viljestyrke i forsøket, også var de som gjorde det faglig best på skolen.

De mest viljesterke barna var til og med de mest populære i klassen, og fikk senere i livet jobber som var bedre betalt. Den samme gruppen hadde lavere forekomst av alkohol- og narkotikamisbruk.

At evnen til selvregulering er viktigere enn IQ når man skal indikere hvem som lykkes i livet, ble nylig sterkt underbygget i en newzealandsk studie publisert i 2010.

Forskere hadde fulgt 1000 barn fra fødselen og fram til de fylte 32 år. Og barna som viste seg å score høyt på selvkontroll, var også de med mindre fedme, færre kjønnssykdommer, bedre tenner, mer penger og bedre ekteskap.

Det viste seg at noen av forskjellene hang sammen med IQ og sosial klasse, men selv når disse faktorene ble utelukket, holdt mønsteret seg.

- Viljestyrken kan bli bedre

Men om du har lest så langt og ser mørkt på egen viljestyrke, fortvil ikke! Det finnes håp for de av oss som synes det skorter på egen selvkontroll.

- Forskning innen psykologifeltet viser at viljestyrke kan trenes opp og utvikles. Dessverre er det sånn at de som trenger viljestyrke mest, har minst. Da gjelder det å få snudd den negative trenden. For å få det til må man sette seg små og overkommelige mål, og bygge på det – steg for steg, sier doktorgradsstipendiat Audun Hetland.

- Tøy komfortsonen!

Start med et personlig prosjekt, der du gir deg selv utfordringer du utfører over tid, råder Tom Karp.

Han er professor i ledelse ved Markedshøyskolen og har forsket på viljestyrke blant ledere.

- For å få bedre viljestyrke må du tøye komfortsonen litt, og forplikte deg til å trene på utfordringer. Liker du ikke å synge i kor eller snakke foran forsamlinger, bygger du deg opp til å gjøre nettopp dette, sier Karp.

Slik gjør du det!

Velg en utfordring knyttet til noe som betyr noe for deg, altså et utfordring du kan ha glede og dra nytte av i framtiden.

Prosjektet må kreve innsats av deg over tid, og ifølge Tom Karp kan utfordringene være:

- Mentale (f.eks lære deg et nytt språk, fag, instrument, sette deg inn i regnskapsføring)

- Emosjonelle (f.eks holde en tale, hoppe i fallskjerm, spille teater, ta en vanskelig samtale)

- Fysiske (f.eks delta på en ny sport, trene spesifikt for et løp)

Konkrete mål

Hemmeligheten bak å lykkes er å sette et konkret mål, og så legge en plan for å nå det målet.

For eksempel er ikke ”å komme i form” eller ”gjøre noe jeg er redd for” konkret nok. Gjør det tydelig, som ”jeg skal gå i 40 minutter hver dag” eller ”holde en presentasjon på jobben”.

Poenget er at du ikke skal gi opp, selv om du går lei og møter motstand på veien. Det kan også være lurt å ha en prosjektbok, der du skriver ned hvordan det går fra gang til gang, slik at du kan se framgangen.

- Bare det å sette et mål og lage en plan øker sannsynligheten for å få det til, mener Jan-Ole Hesselberg.

Kan bli viljestyrke-sliten

I nyere forskning er det blitt mer vanlig å se på viljestyrken som en muskel; Den blir sliten og utmattet om du bruker den for mye.

Det er den amerikanske psykologiprofessoren Roy Baumeister som står bak denne teorien.

Nyttårsforsetter er et eksempel på når mange av oss kan overbelaste viljestyrke-muskelen. Da setter mange av oss flere store mål på én og samme gang. Om du planlegger å stumpe røyken, slutte å spise godteri og trene minst tre ganger i uka samtidig, kan det lett ende i en gedigen skuffelse.

Viljestyrken blir kort sagt utmattet, om den ikke er godt trent fra før.

Mange bekker små ...

- Bruk viljestyrken med omhu, og ikke vær overoptimistisk. Hemmeligheten bak å få bedre viljestyrke er å gjøre småting som ikke er altfor krevende, men å gjøre det over tid. Det er viktigere å sette et lite og overkommelig mål, enn å ha et stort mål man ikke klarer. Et eksempel kan være å ta 20 push-ups hver dag, sier Jan-Ole Hesselberg.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Dette gjør oss lykkelige

Test deg selv: Har du et alkoholproblem?

Dette avslører alle løgner

Debatt: Bør psykisk syke ha kredittkort?

Spørsmål & svar: - Er alt ødelagt hvis jeg sprekker?