Ta tempen på treningen

FIN TRENINGSTEMPERATUR: Noen få vårlige kuldegrader gjør løpeturen til ekstra effektiv trening. Først når det er kaldere enn 15 minusgrader, bør hverdagsmosjonistene avstå fra utendørstrening. (Foto: Anders Wiklund / NTB scanpix)
FIN TRENINGSTEMPERATUR: Noen få vårlige kuldegrader gjør løpeturen til ekstra effektiv trening. Først når det er kaldere enn 15 minusgrader, bør hverdagsmosjonistene avstå fra utendørstrening. (Foto: Anders Wiklund / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Temperaturen du trener i, kan ha betydning for resultatet. Yoga-øvelsene kan gå smidigere i varmen, mens løpeturen blir mer effektiv i kulda.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Trening i ulike temperaturer

* Den optimale temperaturen for å prestere bra er 10-12 plussgrader. Musklene fungerer dårligere når de blir for kalde eller varme, og dermed blir også prestasjonen dårligere.

* Ikke bare temperaturen, men også fukt og vind har stor innvirkning på hvordan det kjennes å trene.

* Uansett om man går fra kaldt til varmt eller varmt til kaldt så trenger kroppen litt tid for å omstille seg. Ta det derfor rolig i begynnelsen av oppvarmingen.

* I kulde er det ekstra viktig å øke anstrengelsen gradvis for å gi kroppen mulighet til å tilpasse seg.

* Kle deg slik at du fryser litt i starten av treningsøkten dersom det er kaldt ute. Kroppen blir raskt mye varmere enn om du hadde stått stille. Trange sko eller støvler øker risikoen for å forfryse føttene.

* Det går an å trene opp evnen til å prestere i varme eller kulde. Etter noen dagers trening i samme temperatur akklimatiserer kroppen seg.

Snart er våren her på alvor, og med den kommer dager med den aller mest optimale treningstemperaturen: 10-12 plussgrader.

Men før den tid er det ingen grunn til å sky verken minusgradene ute eller varmen inne i treningssalen. Verken kjølig eller varm luft skader.

– Men er det kaldere enn 15 minusgrader eller varmere enn 28 pluss, bør ikke hverdagsmosjonister utsette seg for en treningsøkt. For øvrig er all trening på mosjonsnivå en fordel for helsen, enten man trener i kulde, varme eller romtemperatur, sier idrettsforsker Mikael Mattsson.

Les også : Ned med fettprosenten

Effektivt i kulda

HETT: Frosne sjeler kan teste bikramyoga. Her holder treningslokalet 40 varmegrader. (Foto: Leif R. Jansson/ NTB scanpix)HETT: Frosne sjeler kan teste bikramyoga. Her holder treningslokalet 40 varmegrader. (Foto: Leif R. Jansson/ NTB scanpix)

For den som funderer på å løpe ut og lytte til fuglekvitteret mens kuldegradene ennå biter i lufta, kan det være fint å vite at moderat kulde faktisk kan gjøre treningen både mer behagelig og mer effektiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kroppen kan lettere kvitte seg med overskuddsvarmen som oppstår når man anstrenger seg, og musklene arbeider mer effektivt. Normalt ville blodet ha gått til huden for å kjøle den ned, men når avkjølingen kommer utenfra, går blodet til musklene i stedet – og det blir da lettere å trene intensivt.

– Baksiden er at det er tyngre å få den kalde luften ned i lungene. Det går energi til å varme opp luften, og slimhinnene i halsen blir tørre. Men som regel kjenner man tydelig når anstrengelsen blir for stor for luftrøret, og da skal man avslutte treningen, sier Mikael Mattsson.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Bedre kondis - bedre helse

Varselstegn

Å trene en varm sommerdag, eller ha yogatime i en 38 grader varm yogasal, har også sine fordeler. Kroppen kjennes mykere og lettere å røre på i varmen. Men det er en øvre grense for når det ikke er bra lenger, og dit kan man nå selv uten å trene veldig hardt. En kroppstemperatur på opptil 39-40 grader fungerer fint, men over 41 grader kan kroppen ikke takle, og man vil da få varmeslag eller rammes av varmeutmattelse.

– Men hvis man er oppmerksom på varseltegnene, vil det ikke gå så langt. Avslutt treningen umiddelbart dersom du kjenner deg litt svimmel, får hodepine, svetter mer enn du burde eller får krampe i musklene, sier Mattsson.