Pils – elsket og hatet

Pils, please!

HVERDAGSFAVORITT: Pilsnerølet har en lang tradisjon i Norge og er en klar favoritt hos mange. Her er et lite utvalg av det du finner i butikkene. Foto: Arne Lindbach
HVERDAGSFAVORITT: Pilsnerølet har en lang tradisjon i Norge og er en klar favoritt hos mange. Her er et lite utvalg av det du finner i butikkene. Foto: Arne Lindbach

Det norske pilsnerølet er en favoritt for svært mange, men det er også et øl som mange ølelskere rakker ned på.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABC Nyheters øl-entusiast

Arne Lindbach er ølentusiast fra Vadsø, øl-blogger og lidenskapelig hjemmebrygger. Arne skriver om øl for ABC Nyheter.

Smakløs, uspennende og kjedelig går igjen i smakskommentarer på nettet. Men, er egentlig det norske pilsnerølet så ille? Det er jo tross alt et øl som svært mange nordmenn elsker, og for en betydelig del av disse er det Pilsner som er øl!

Den største revolusjonen i ølets nyere historie er oppdagelsen av gjærens betydning i bryggeprossesen. Dette førte til at man fikk en helt ny kontroll på resultatet, og at man kunne brygge øl som ble mer likt fra gang til gang.

Pils fikk sitt navn fra byen Pilsen, som ligger i Tsjekkia.

Les også: Nytt og spennende fra Mack og Hansa

Tsjekk den pilsen

Tsjekkia er for mange kjent for sin stolte pilstradisjon, men det var faktisk tyskerne som startet det hele! Opprinnelsen ligger i det vi kaller Bayerøl.

I Spatenbryggeriet i München startet man med å ta det beste fra engelske ales og tysk gjæringsmetode. Resultatet ble et øl med en jevnere og høyere kvalitet. Det var denne kunnskapen den tyske bryggeren Josef Groll tok med seg til Pilsen i 1842. Med lys malt, det myke vannet, den tjekkiske humlen Saaz og undergjæring ble Pils raskt en suksess.

I Norge har vi drukket pilsner i snart 130 år. Det første lyse lagerølet ble brygget av Christiana bryggeri rundt midten av 1870-tallet. Her arbeidet også de to brødrene Amund og Ellef Ringnes frem til 1876 da de startet opp sitt eget bryggeri.

I 1886 dro de på en reise til Tyskland og Danmark. Fra Carlsberg i Danmark fikk de med seg ny kunnskap om gjæringsprosesser, og i Tyskland oppdaget de det lyse lagerølets voldsomme popularitet.

Resultatet ble Ringnes Pilsner, som så dagens lys i 1886 - og etter det har pils vært en klar favoritt hos øltørste nordmenn.

Les også: Slik får du skummende øl

Ølkartell og patriotisme

Amund og Ellef Ringnes hentet inspirasjon og kunnskap fra Tyskland og Danmark. Dermed kunne Ringnes Pilsner se dagens lys i 1886. Amund og Ellef Ringnes hentet inspirasjon og kunnskap fra Tyskland og Danmark. Dermed kunne Ringnes Pilsner se dagens lys i 1886.

Går vi litt tilbake i norsk ølhistorie så hadde bryggeriene delt landet inn i egne soner hvor de solgte sitt eget øl. Dette ølkartellet ble faktisk praktisert helt frem til 1987.

Frydenlund, Hansa, Mack, Nordlandsbryggeriet osv, hadde sitt eget område hvor de distribuerte ølet sitt, og her skulle det ikke selges øl fra andre bryggerier. Dermed ble det ikke så mye å velge i for øltørste.

Bodde du i Troms/Finnmark så drakk du Mack Pilsner, bodde du i Kristiansand så var det CB Pilsner du slukket tørsten med på varme dager. Dette begrenset selvsagt utvalget, men førte nok også til den sterke følelsen som mange fikk for sin lokale pils.

Når du var utenfor kommunen/fylket og ikke fikk “ditt eget øl” så ble det lett å rakke ned på den smakløse varianten du fikk servert, og du kunne lovprise sitt eget lokale øl når du endelig kom hjem igjen.

Litt av dette henger fremdeles igjen i Norge. Selv om det er særdeles liten variasjon i pilsnerølet fra de ulike bryggeriene så er det ølpatrioter som hevder at deres eget lokale øl smaker himmelsk, mens nabobryggeriets smaker utvannet kattepiss! Det er med stolthet de hever sine ølglass til en skål, selv om mange neppe ville ha oppdaget om det var et annet merke i glasset!

Les også: Glutenfritt øl

En god pils skal være enkel

Med de nye mikrobryggerienes inntog har øluniverset forandret seg. I dag er det et overveldende utvalg i ølsorter, smaker og styrker. Men fremdeles sverger mange til den litt trauste og kjedelige pilsneren. Og, når sant skal sies, det er jo forfriskende godt med en god pilsner!

Flaske og design har endret seg gjennom tiden, men innholdet er fremdeles brygget med byggmalt, humle, gjær og vann. Flaske og design har endret seg gjennom tiden, men innholdet er fremdeles brygget med byggmalt, humle, gjær og vann.

Pils skal serveres kald og i høye slanke glass. Pils skal serveres kald og i høye slanke glass.

Det er nettopp her pilsens sanne natur kommer frem. Den er forfriskende, enkel og lett å drikke. En god pilsner skal være enkel. Her er det ingen forstyrrende smaker som skal frem.

Det som skal til er perlende kullsyre, en lett fruktighet, litt aroma av humle, en anelse av brød/korn fra maltet, litt bitterhet i ettersmaken - og en flott skumtopp. Det høres jo veldig enkelt ut, men det er faktisk veldig vanskelig å brygge en god pilsner.

For å lykkes med en pilsner må gjæringstemperatur holdes svært lavt og stabilt, ølet må modnes slik at uønskede smaker forsvinner og fruktigheten må balanseres. I tillegg blir pilsnerølet filtrert. Alt dette krever nøyaktighet, kunnskap og avansert utstyr. Pilsner skal smake det samme, flaske etter flaske, og den minste feil i produksjonen gir uønskede smaker i ølet.

Vi har tatt med et lite utvalg av pilsnerøl med i en rask smakstest. Siden dette er øl som er svært like er det også lite som skiller i smak, duft og farge. Noe variasjon er det, men ikke på samme måte som man opplever i overgjærede øl.

Saken fortsetter under bildetAass bryggeri har produsert pilsnerøl fra siste del av 1800-tallet. Produksjonen har nok endret seg betydelig siden dette bildet ble tatt. (Foto: Aass bryggeri)Aass bryggeri har produsert pilsnerøl fra siste del av 1800-tallet. Produksjonen har nok endret seg betydelig siden dette bildet ble tatt. (Foto: Aass bryggeri)

Aass Pilsner: Veldig lys/gylden i fargen, hvitt skum som holder godt. Tiltalende duft av brød og gress. Pen balanse mellom sødme og bitterhet, nokså myk, litt sitrus. En god tørsteslukker.

Arendals Pilsner: Veldig lys/gylden med et fint og luftig skum. Dufter litt av blomster, honning og brød. Ren og frisk smak med fin bitterhet. Ikke for søt.

Grans Premium Pilsner: Lys gylden, hvitt skum med greit hold. Litt syrlig gressaktig duft, med litt blomster i. Ganske mye maltpreg og for mye sødme. Myk munnfølelse og en metallisk ettersmak. Litt eplepreg.

Hansa Pilsner: Veldig lys med hvitt skum som holder godt. Dufter gress, bakst, blomster og et fint hint av gjær. Mer eple og pærepreg en de andre. Behagelig bitterhet. Balansert sødme og en halvtørr finish. Forfriskende.

Skal du lage en god Pils må produksjonen overvåkes nøye. (Foto: Ringnes bryggeri).Skal du lage en god Pils må produksjonen overvåkes nøye. (Foto: Ringnes bryggeri).

Lade Gaards Brygghus Pilsner: Lys gylden med hvitt skum som faller raskt. Frisk, søtlig, gressaktig duft med litt sitrus. Lett og frisk smak med noe brød og et litt krydret preg. Grei bitterhet, men litt mye maltsødme.

Lervig Pilsner: Veldig lys med hvitt skum som har godt hold. Dufter av gress, blomster, honning, brød, sitrus og et flint hint av gjær. En lett og frisk øl med grei bitterhet og noe eplepreg. Fin humleprofil.

Mack Pilsner: Lys gylden med hvitt skum som holder godt. Duft av korn/bakst og litt blomster. Moderat bitterhet. Fremstår som myk og søt i starten, men avslutter med en fin bitterhet.

Nordlandspils: Veldig lys/gylden med et fint hvitt skum. Dufter korn, sitrus og gress. Balansert og forfriskende med et svakt hint av karamell. Ikke for mye sødme. Grei bitterhet.

Ringnes Pilsner: Veldig lys/gylden med flott skum. Dufter av gress, brøddeig og litt blomster. Et fint lite hint av gjær. Balansert og firks med behagelig saødme, noe bitterhet og et hint av eple.

Det norske pilsnerølet er nok ikke verdens mest spennende opplevelse rent smaksmessig, men det er et øl som er forfriskende og leskende. Perfekt til varme sommerdager, fotballkamper på TV, i godt selskap og når du trenger noe til å slukke tørsten med.

Det blir sjeldent feil med iskald pils i glasset!

Personvernpolicy