Grønn teknologi strander før den kan produseres i stor skala
Ny teknologi som er bedre for klimaet, blir holdt kraftig tilbake av mangel på investorer, viser dansk studie.
Vi kan ikke vente på at teknologien skal redde oss fra klimaendringene, ifølge en ny dansk studie.
Patent-data og intervjuer med patent-eiere illustrerer problemer som hindrer at grønn teknologi kan bli tatt i bruk i stor skala.
Investorene kommer ikke før de ser at teknologien kan skaleres opp – og det krever penger.
Andre hindringer kan være politisk støtte, som vanligvis er rettet mot bestemt teknologi snarere enn bestemte formål. Manglende erfaring med å skaffe investeringer spiller også en rolle.
– Resultatene viser hvor vanskelig det er å få grønn teknologi på markedet, sier Øyvind Bjørgum, professor på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Basert på intervjuer med patent-eiere
Forskerne som står bak studien, har gjennomgått patentdatabaser i Danmark, Norge, Sverige og Finland. De fant en stigning i antallet grønne patenter siden år 2000. Patenter er rettigheten til en idé.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEksempler var konvertering av biomasse til drivstoff, CO2-fangst, nye typer gjødsel og rensing av kjemikalier.
Forskerne har også intervjuet 40 personer – om lag ti i hvert land – som har stått bak grønne patenter om problemer, finansiering og løsninger.
Grønn innovasjon er vanskelig
Forskerne har kartlagt sju trinn i utviklingen av grønn teknologi:
- Forskning og utvikling
- Oppstart
- Patentering
- Skalering
- Risikohåndtering
- Kommersialisering
- Utbredelse i samfunnet
Forskning og utvikling kan kreve betydelig kapital.
Men kostnadene med å skalere opp teknologien er som regel større.
– Det er her de fleste utviklere møter «høna-og-egget-problemet»: Investorer vil gjerne se at teknologien fungerer i stor skala, men det krever investeringer, påpeker Massimo Pizzol, professor i industriell økologi ved Aalborg universitet og medforfatter til artikkelen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn annen hindring er at framtiden er usikker, samtidig som utviklingen tar lang tid.
Viktig å kjenne en «business-fyr»
Politikken på området, slik som subsidier (tilskudd fra det offentlige), kan hjelpe, men bidrar ofte til uforutsigbarheten, siden subsidiene vanligvis er rettet mot en bestemt teknologi. Biobrensel i stedet for brenselceller, for eksempel.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mange investorer sammenligner grønn teknologi med IT, der man håper på eksponentiell vekst. Men på grunn av utviklingstiden, kostnadene og risikoen er det ikke så enkelt å få til innen grønn teknologi, forklarer Pizzol.
– Innen IT kan man lansere ny teknologi på ett til to år, men de vi har intervjuet, har ofte brukt 10–20 år på utvikling, sier han.
I tillegg er det gjerne ingeniører, ikke forretningsfolk, som står bak grønn teknologi. Mange av dem som ble intervjuet, la vekt på at det var viktig å kjenne en «business-fyr»: En som kan skaffe penger til utvikling.
Ifølge Øyvind Bjørgum, som selv har forsket på vindenergi, viser studien at grønn teknologi har mange utfordringer.
– Grønn teknologiutvikling koster penger, tar lang tid, er forbundet med stor usikkerhet og hard konkurranse, påpeker Bjørgum.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet finnes løsninger
Særlig «høna-og-egget-problemet» kunne ha blitt løst i samarbeid med et større firma.
– En annen løsning kunne være offentlig støtte til oppskalering i stedet for utvikling. Det krever at myndighetene er nøytrale overfor ulike utviklere, forklarer Massimo Pizzol.
– Det er mange studier som viser at det er vanskelig å få grønn teknologi på markedet. Men studien gir oss av et klarere bilde av hvor vanskelig og tidkrevende grønn innovasjon er, noe som er viktig å forstå hvis man satser på teknologiske løsninger i den grønne omstillingen, avslutter Bjørgum.
Referanse:
Massimo Pizzol & Mikael Skou Andersen: Green Tech for Green Growth? Insights from Nordic Tech Innovation. Business Models for the Circular Economy, 2022. ( Sammendrag) DOI: 10.1007/978-3-031-08313-6_8
(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).