Når spredte svartedauden seg til Europas ytterkanter for første gang?

Den mest dramatiske pandemien som forskerne kjenner til, er svartedauden.

Dette katastrofale utbruddet med byllepest spredte seg over Asia og Europa på 1340-tallet. Dødeligheten for denne sykdommen ligger på rundt 30 til 60 prosent, ifølge WHO.

Store deler av befolkningen kan ha dødd i løpet av noen få år på grunn av sykdommen.

Noen av de første ofrene i denne voldsomme pandemien kan ha blitt funnet i dagens Kirgisistan, som du kan lese mer om på forskning.no.

Men dette er langt fra første gang pesten spredte seg i Europa.

Les også: Det er feil at svartedauden tok livet av halve Europas befolkning, mener forskere bak ny studie

Den fryktede bakterien

Den store og ødeleggende pandemien som kalles den justinianske pesten, spredte seg i Østromerriket og i Konstantinopel på midten av 500-tallet e.Kr.

Denne pesten kobles til bakterien Yersinia pestis, den samme som står bak svartedauden. Men hvor lenge har denne bakterien vært med oss?

Illustrasjon som skal vise Y. pestis-bakterien. Foto: Kateryna Kon / shutterstock / NTB

I denne studien fra 2022 viste forskere fra blant annet Max Planck-instituttet i Tyskland at Y. pestis-bakterien eksisterte for rundt 5000 år siden i Europa og Asia og kan ha spredt seg med mennesker som reiste over store avstander.

Bakterien spredte seg også til Storbritannia på et litt senere tidspunkt, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Nature communications.

Forskerne har undersøkt levningene etter folk som levde på flere forskjellige steder i Storbritannia. Dette inkluderer 16 mennesker som ble begravd i en massegrav ved et sted kalt Charterhouse Warren i Sommerset og et individ fra en enkeltbegravelse under en varde.

Her graves massegraven ved Charterhouse Warren ut på 1970-tallet. Foto: Tony Audsley

Disse gravene er datert til å stamme fra rundt 4000 år siden. Forskerne bemerker at spesielt massegraven ikke passer med vanlige begravelsesskikker og kan ligne på senere massegraver fra pest-utbrudd.

Forskerne har identifisert DNA fra Y. pestis-bakterien hos to av de 16 i massegraven. Det finnes flere varianter av Y. pestis-bakteriene, som du kan lese mer om på forskning.no.

Forskerne viser at denne varianten fra Storbritannia har mye til felles med en variant som har blitt identifisert i Sentral-Europa og er datert til å stamme fra rundt 3200 år siden.

Under disse steinene Nord-England i Cumbria ble det funnet en bærer av pest-bakterien. Foto: Ian Hodkinson

Byllepest finnes fortsatt

Forskerne mener at folk sannsynligvis bar med seg pestbakterier fra Asia, gjennom Europa og helt til de britiske øyene for over 4000 år siden. Forskerne tok totalt DNA-prøver fra levninger etter i overkant av 30 mennesker som levde på denne tiden, og de fant bakterien hos tre av dem.

De vet ikke hva slags symptombilde bakterien lagde, hvor syke folk ble eller hvor utbredt bakterien var. Men den hadde sannsynligvis spredt seg over hele Europa på dette tidspunktet.

Byllepest er en svært farlig sykdom som fortsatt forårsaker sykdomsutbrudd rundt omkring i verden. Den såkalte tredje pest-pandemien er fortsatt i gang i verden, selv om den ble borte fra Europa for flere tiår siden, ifølge denne saken fra Universitet i Oslo.

Men så nylig som i 2017 var det et stort utbrudd av byllepest på Madagaskar. Flere tusen ble smittet, og rundt 171 mennesker døde i utbruddet. Pest er altså fortsatt en farlig sykdom selv om den kan behandles med antibiotika, ifølge WHO.

Referanse:

Swali mfl: Yersinia pestis genomes reveal plague in Britain 4000 years ago. Nat com, 2023. DOI: 10.1038/s41467-023-38393-w

Artikkelen ble først publisert på Forskning.no.