Meny

Permanent anger

Vi tatoverer oss - og angrer - som aldri før

LASER: For å bli kvitt sin «tribal»- tatovering på korsryggen, legger Linda (26) seg under laseren. Apparatet styres med stø hånd av sykepleier Marcus Nøstdahl ved Eraze, en klinikk som tilbyr laserfjerning av tatoveringer. Foto: Axel Sandberg

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi tatoverer oss som aldri før – ikke minst når vi er på ferie. Dessverre er det mange som angrer etterpå.

Midt i lokalene til Lucky 7 Tattoos ligger et par kunder godt tilbakelent i tatoveringsstolene. De nyter tilsynelatende solgløttene fra høye vinduer vendt mot bakgården, mens nålene danser over huden deres.

Men ikke alle kommer hit for å få tatoveringer. Noen kommer også for å fjerne dem.

– Folk med spontane ferietatoveringer som de angrer på, har vi innom hele tiden, forteller tatovør Per-Erik «Pero» Dahlman, som driver studioet et steinkast fra Karl Johan i Oslo sentrum.

Det går i dempet rock, Sisters of Mercy, på anlegget. Gamle fotografier av seilbåter og tattoo-kunst pryder veggene. Det eneste som bryter med den nærmest meditative stemningen, er vissheten om at personene som ligger der uten å foretrekke en mine, blir truffet av opptil 190 nålestikk i sekundet.

Les også: Denne tatoveringen fikk Naomi deportert fra Sri Lanka

Mange misfornøyd

Smerteterskelen er kanskje høy på våre breddegrader, for i dag er én av fire unge under 30 år tatovert, ifølge en undersøkelse foretatt av InFact. En nokså dramatisk økning tatt i betraktning at andelen tatoverte over 30 år er «kun» ti prosent.

Undersøkelsen viser også at hver fjerde angrer. Erkeeksempelet er ungdom på heisatur.

– Du vet, «nordmann i Syden»-historien: Etter noen øl i sola virker det som en kjempegod idé å få seg et hjerte med navnet til kjæresten på armen. Å tatovere seg på måfå er aldri lurt. Språkforskjeller og det at noen studioer driver i «fabrikk»-stil, med høy fart og standardiserte tegninger, gjør at mange blir misfornøyd, forteller Pero.

Les også: Tatoveringer som varer evig

Dekk med blekk

Såkalte «cover-ups» – nye, stiligere tatoveringer som dekker gamle, uønskede – er en del av hverdagen på ethvert tatoveringsstudio. Men selv om statistikken tilsier at kundestrømmen er stigende, er ikke Pero udelt positiv til utviklingen. 15 år som profesjonell tatovør har lært ham at en del mennesker rett og slett ikke burde vært tatovert.

– Jeg pleier å si at hvis du er usikker på om du vil tatovere deg, ikke gjør det. Vi har som policy at vi ber potensielle kunder som er innom og forhører seg, om å komme tilbake igjen etter noen dager eller uker før vi går videre, sier han.

Det er de unge som oftest angrer, mener han. Favorittband eller kjærester er sjelden like evigvarende som tatoveringer. Og tatoveringsmotene svinger, plutselig er din tattoo helt “ut».

Fjern med laser

Noen angrer allerede på vei ut av tatoveringssalongen, og vil bare ha den vekk! Eraze, en klinikk som tilbyr fjerning av tatoveringer med det siste innen amerikansk laserteknologi, såkalt PicoSure, får mange henvendelser fra fortvilte ungdommer.

– Noen ringer oss bare dager etter at de er blitt tatovert – kanskje vedkommende var i Spania med gjengen og alle spontant gikk inn på et tatoveringsstudio. For andre handler det om at de er i en ny livsfase, for eksempel at de stifter familie eller tenker karriere. Det finnes også de som har vonde følelser knyttet til tatovering fordi det representerer en dårlig periode i livet, forteller sykepleier Marcus Nøstdahl ved Eraze.

– Var i veien

Han tar imot Linda (26), som oppdaget Eraze på nettet og er inne til sin andre behandling av totalt fire til seks. Hun har med seg venninnen Christina (25).

– Jeg ønsket meg en leeenge, og på den tiden var såkalte “tribals» veldig på moten. Faren min sa jeg kom til å angre, noe jeg selvfølgelig bare fnyste av, ler Linda, som tatoverte seg som 18-åring.

– Men en dag så jeg meg i speilet og tenkte at den ikke var særlig stilig lenger. Den var på en måte i veien, forklarer hun.

Christina skal fjerne en liten stjerne fra underarmen.

– Mest på grunn av den synlige plasseringen. Jeg angret med en gang jeg kom hjem fra tatovøren. Men jeg vurderer faktisk ny tatovering et mer egnet sted på kroppen, forklarer Christina.

Les også: Blekk, håp og kjærlighet

Vil overraske faren

Linda tar på seg beskyttende briller og legger seg på benken mens sykepleieren kjøler ned korsryggen med en luftslange. Han sikter med laseren, følger omrisset av tatoveringen, og noen få minutter senere er det over. For denne gang. Neste time er om en måneds tid. Det er ikke helt smertefritt – omtrent som å bli tatovert, ifølge Linda og Christina. De er imidlertid ikke i tvil om at behandlingen er verdt både ubehaget, tiden det tar og tusenlappene de må ut med.

– Kanskje jeg skal overraske pappa på bursdagen hans ved å innrømme at han hadde rett, og så vise ham at den er borte, sier Linda.

Advarer mot ferietatovering

Det er ikke bare det visuelle resultatet som gjør at noen angrer etter å ha tatovert seg i ferien. Tatovering gir økt risiko for både infeksjoner og smitte.

– Jeg prøver å fraråde alle som skal ut å reise å ta tatoveringer. Å få seg en dårlig frisyre er én ting, en tatovering er noe helt annet, sier lege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken i Oslo.

Infeksjoner er den vanligste helsefaren forbundet med tatovering.

– Alle har bakterier på huden som er helt ufarlige så lenge de er på utsiden på kroppen, men som kan komme inn i vevet under tatovering og gi akutte infeksjoner. I tillegg ser man eksempler på tatoverte som blir smittet på grunn av urene nåler og fargeampuller som brukes flere ganger, sier Hasle.

Hepatitt B og C, og kanskje også hiv, kan overføres på denne måten.

– Det finnes også stoffer i selve blekket som hos noen kan fremkalle alvorlige allergiske reaksjoner, legger han til.

Nylig skrev The New England Journal of Medicine at visse typer tatoveringsblekk også kan inneholde såkalte mykobakterier, som kan føre til alvorlige sykdommer. I tillegg er det en risiko for å ta med seg hjem MRSA (antibiotikaresistente gule stafylokokker) som er nokså utbredt i deler av Europa og USA, men sjelden forekommer i Norden.

Tatovør Per-Erik “Pero» Dahlman, ved Lucky 7 Tattoos, er enig med legen i at man skal være ekstra på vakt utenfor Norden, men at hans inntrykk er at de fleste tatovører rundt om i verden holder høy standard.

– Riktig nok er de som oftest ikke underlagt like strenge forskrifter og godkjenninger som tatoveringsstudioer i Norge. Men nesten alt av tatoveringsutstyr som brukes nå til dags er engangsutstyr, hvilket selvfølgelig minimerer risikoen betraktelig. Men bruk hodet – og magefølelsen! I India er det for eksempel ikke uvanlig at tatovører sitter bokstavelig talt på gata. Ikke finn på å ta tatovering under slike forhold, sier Dahlman.

Slik fungerer laserfjerning

  • Fra naturens side angriper hvite blodceller pigmentet i en tatovering konstant, og derfor falmer tatoveringer over tid. Laserbehandling fremskynder denne prosessen.
  • Ved å skyte laserstråler mot tatoveringen, pulveriseres fargen i veldig små biter. Dette gjør jobben til de hvite blodcellene mer overkommelig, og det går mye raskere for kroppen å kvitte seg med de fremmede fargestoffene.
  • Lasere til tatoveringsfjerning kom mot slutten av 1970-tallet. Men prosessen var svært kostbar, langvarig og ga vekslende resultater. Teknologien er blitt bedre, raskere og billigere med årene. En ny type laser – PicoSure – som pulserer 1000 ganger raskere enn tidligere lasere, skal fremskynde prosessen ytterligere.

Noen tattoo-termer

  • Cover-up: En tatovering tegnet oppå en annen for å skjule den.
  • Sleeve: En tatoveringen som dekker hele armen.
  • Tribal: Et tatovert mønster løst inspirert av ulike stammetegn og symboler.
  • Kinesiske tegn: En tatovering med utgangspunkt i det kinesiske alfabetet.
  • Body suit: Tatovering som dekker hele eller store deler av kroppen.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus