Ull er gull
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Lag på lag:
Nils Bloch-Hoell, utstyrsekspert i Den Norske Turistforening (DNT), har testet klær i en rekke ulike materialer og stoffblandinger. Han har kommet frem til ull ofte er best, men at andre stoffer også kan ha gode kvaliteter.
– Ren ull, samt ullblandinger med mye ull, isolerer godt fordi materialet inneholder mye luft og transporterer vekk fukt. Ull frastøter dessuten skitt, som i de fleste tilfeller betyr svette. Egenskapene i såkalt superundertøy eller kunststoffer, for eksempel laget i polyester, blir derimot svekket når plagget blir skittent eller fylt med svette. Og mens syntetisk superundertøy raskt begynner å lukte vondt, holder ulla seg nærmest luktfri i flere dager. Det er bare å henge den til lufting, sier han.
Han anbefaler to lag med ull; tynn glatt ull eller netting innerst og tettvevd utenpå. Har man behov for mer isolasjon, bør det tredje laget være en tynn ullgenser eller en fleecegenser, mens det ytterste enten kan være skalljakke eller anorakk.
– Bergans og Norrøna har eksempelvis hver sin anorakk som består av 60-80 prosent bomull og 20-40 prosent polyester. Bomull er bra, men etter min mening bare som ytterste plagg. Ellers avhenger naturligvis klesbruk og antall lag mye av været og hva du skal gjøre utendørs. Skal du trene, gå en lengre tur eller leke ute med barna, kommer man ikke utenom ull i årstiden vi går inn i nå, mener Bloch-Hoell, som nå holder på med en DNT-test av vinterullundertøy.
Polfarere i ullundertøy
Fridtjof Nansen var en ullelsker, fremkommer det av en artikkel han skrev i Bergens Aftenblad i 1883. Polfareren konkluderte blant annet med at ulla «absolut var at foretrække». Han mente ull var mye varmere enn datidens konkurrenter, lin og bomull, og at man med ulltøy trengte færre lag med klær.
«Klæd dig så i hel uld om dagen, forvis fra din person alle ikke uldne stoffer, gjør klæsdragten så enkel og hensigtsmæssig som mulig, husk at dens største øyimed er at beskytte og varme legemet», skrev han.
Også moderne eventyrmenn bruker ull, gjerne innerst til kroppen.
– Jeg er glad i ull, og da særlig de tynne, luftige og lettvevde ullplaggene. Jeg vet at andre ekspedisjonsfolk klarer seg med klær i andre stoffer, men jeg har i hvert fall kommet frem til at ull fungerer bra når det er kaldt, sier Erling Kagge, som blant annet har besteget Mount Everest og gått alene til både Nordpolen og Sydpolen.
De selverklærte «ulldottene» står bak den ferske boka «Ren ull», som er en hyllest til sauen, dens hår og det vi bruker det til.
Ull er naturlig, mykt og trenger ikke å vaskes så ofte. Det tar ikke til seg lukt så lett. Det er lett og luftig. Det er vanskelig å antenne (om du skulle være uheldig å komme nær flammer med ullkofta di). I tillegg til å isolere godt mot kulde, er ull kjølende når det er varmt ute. Det er slitesterkt. Og du kan ha et ullplagg livet ut.
Dette er noen av de viktigste fordelene med ull, ifølge Ingun Grimstad Klepp, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), og Tone Skårdal Tobiasson, forfatter og journalist.
– Som fiber er ull rett og slett et av naturens mirakler. Og saueull egner seg veldig godt til å lage klær av, sier Tobiasson.
Les også: Her finner du tilbudene
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNorsk holdbarhet
De trekker fram to eldgamle eksempler på ullas holdbarhet. Det ene smeltet fram fra en isbre, og befinner seg i dag på Norsk Fjellmuseum i Lom. Det andre ble funnet blant skrot på en gård i Hedmark, men henger nå på Kunstindustrimuseet i Oslo.
– For to år siden ble det oppdaget en cirka 1700 år gammel ulltunika som hadde smeltet fram fra en isbre i Breheimen nasjonalpark i Oppland. At ulla fortsatt er intakt og fin, er et bevis på holdbarheten. Det samme gjelder Baldisholteppet, et billedvevteppe i ull laget på 1100-tallet. Dets historie er forresten helt utrolig, fastslår forfatterne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Norge har vi laget klær av saueull i tusener av år. Ull har vært viktig for at mennesker har kunnet overleve så langt nord i den kalde årstiden. I dag er ull en del av motebildet, både på catwalken og i form av designerputer og -pledd i sofaen. Vi trener og går på turer i ullklær. De er et ekstra «pelslag» som 83 prosent av nordmenn tar på oss når vi ikke vil fryse utomhus, ifølge en SIFO-undersøkelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En av de spesielle egenskapene til ull er at den er temperaturregulerende. Den holder varmen selv om den blir våt. Før i tiden brukte fiskerne å dyppe ullvottene sine i sjøen før de tok dem på seg for å holde fingrene varme, sier Tobiasson.
Les også: Derfor ser du tjukk ut
Myk eller kløende
Hva er da så de negative egenskapene til ull?
– Noen synes at ull klør. Da kan det være lurt å bruke klær laget av den svært myke ulla fra merinosauene. Men husk at myk ull ikke er like slitesterk som vanlig, norsk ull. Ellers er det en kjent sak at ull ikke er vindtett og vanntett, og ullklær passer derfor ikke så godt som ytterste plagg når det regner eller er mye vind, sier Ingun Grimstad Klepp.
Ellers liker møll ull godt. Møllangrep på ullklær kan hindres ved at man legger klærne i en kommodeskuff sammen med sedertre eller pors.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Advarer mot å tørke klær inne
Flekker kan være vanskelig å få bort fra ull, fordi ull ikke tåler blekemidler. Enzymene i vanlig vaskemiddel kan nemlig skade ullfibrene, og derfor bør man vaske med ullvaskemiddel som Milo. Og det er forresten ikke høy varme som får ull til å krympe, men raske bevegelser når ullklær sentrifugeres.
– Alt i alt er likevel ull det klarte beste valget. Det er ikke uten grunn at man med syntetiske superstoffer prøver å etterligne egenskapene fra saueull eller andre ulldyr. Men ullen har vi jo fra før, understreker Klepp.
