Fargerik til fest

– Vi har fått et større mangfold av bunader de siste årene. Folk har fattet interesse for de gamle folkedraktene, og en del av dem har blitt gjenopplivet som såkalte rekonstruerte bunader, sier Anne Kristin Moe, konservator ved Norsk Folkemuseum. Hun har bidratt med tekstene som følger de norske folkedraktbildene i boken «Drakt og prakt».

Boken samler for første gang både bunader, norske og svenske folkedrakter og samiske drakter i ett og samme verk.

– Ved å se draktene samlet oppdager man kanskje likheter som man vanligvis ikke legger merke til. Mange tenker ikke over at også bunader har stilhistoriske trekk fra ulike epoker. Jeg har forsøkt å sette folkedraktene i et stilhistorisk perspektiv, sier Moe, som understreker at dette likevel ikke er en lærebok.

– Boken skal være en inspirasjonsbok, der bildene og det estetiske står i fokus, sier hun.

Les også: Slik fikser du bunadsfrisyren

Datidens mote

I Norge skiller man mellom folkedrakter og bunader. Mange av folkedraktene døde ut på 1800-tallet, men ble gjenopplivet som bunader av bunadsbevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet. Andre folkedrakter, som ikke har fått bunadstatus, har fått lite oppmerksomhet siden.

– I boka er det folkedraktene som står i fokus, men en del av dem er jo i dag kjent som bunader. I Sverige har man ikke hatt noe tilsvarende bunadsbevegelsen i Norge, og folkedrakter brukes mest av spesielt interesserte, sier hun.

Slår man opp på en tilfeldig side i boka, ser man ikke nødvendigvis ved første øyekast om antrekket er norsk eller svensk.

– På 1800-tallet og tidligere hadde det lokale mer å si enn det nasjonale. Det var mye større forskjell på drakttradisjonene i for eksempel Setesdal og Finnmark enn det var på folkedraktene på hver side av svenskegrensen, påpeker hun.

I alle folkedrakter kan man se motetrekk, og draktene har gjerne stiltrekk fra flere ulike perioder, for eksempel rokokko blandet med renessanse. Man ser også forskjell på stilretningene i ulike områder i samme tidsperiode.

– Områdene rundt Oslo plukket for eksempel raskere opp datidens trender enn mer avsidesliggende daler. Og var det høykonjunktur i et område, ble folkedraktene gjerne særlig påvirket av trendene som gjaldt akkurat da, forklarer Moe.

Les også: Ja, vi elsker menn i bunad

Prikken over i-en

I dag er mai høytiden for bunadsbruk, men i sin tid ble folkedraktene brukt året rundt, til alle anledninger.

– Folkedraktene var folks garderobe, de hadde plagg tilpasset ulik bruk og ulike årstider, forteller Moe. Boka viser derfor plagg for både sommer og vinter.

Selv om mange har bunad, tror Moe eierne ofte vet mindre om hvordan bunaden skal brukes.

– Det ligger en tradisjon også i hvordan man skal kle på seg. Hodeplagg, for eksempel, var noe man tidligere alltid hadde. Det signaliserte sosial status. Og hadde man ikke hodeplagg, var det regler for hvordan håret skulle være, sier Moe.

I boka er alle modellene fotografert med hodeplagg, og Moe håper flere vil ta hele bunaden i bruk.

– For mange er det uvant å ha noe på hodet. Men det kan bli litt feil å gå med 1800-tallsklær på kroppen og 2000-talls sveis på hodet.

Les også: Slik blir du fin i bunad