Meny

Usunn billigmote

VINTAGE: Å kjøpe second hand istedenfor nyproduserte klær er en miljøvennlig trend. Bildet er fra en vintage-butikk i New York. (FOTO: Bård Jørgensen / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Billigmoten er vår nye junk food, påstår forfatteren av boka «Overdressed».
Fakta om klesforbruk:
* Tekstiler kan inneholde mange ulike helse- og miljøfarlige kjemikalier. Mesteparten av klærne lages i land med svakere kjemikalieregelverk enn i rike land.

* For å produsere én kilo bomull trengs mellom 7000 og 29.000 liter vann. Vannforbruket fører til inntørking i bomullsdistriktene, der jorden blir salt og mindre fruktbar.

* Det går med fem ganger så mye sprøytemidler til bomull som i jordbruket ellers.

* Klesimporten til Norge har økt fra 37.300 tonn i 1990 til 82.020 tonn i 2005.

* Nordmenn kaster 130.000 tonn klær i året, hvorav 11.000 tonn går til gjenbruksordninger som Fretex.

(Kilder: Fremtiden i våre hender, Miljøstatus.no, VG)

Skadelige stoffer i klær

* Sykkelshortser, skoinnlegg og sokker som markedsføres som antibakterielle, kan inneholde det miljøskadelige stoffet triklosan. Forskerne tror også at triklosan kan gjøre bakterier antibiotikaresistente.

* Klær som ikke skal krølle, kan inneholde formaldehyd, som kan gi sterk kontaktallergi.

* Regntøy og klær med trykk kan innhold ftalater som kan skade forplantningsevnen din.

Dette kan du gjøre selv

* Kjøp færre klær og betal for bedre kvalitet.

* Velg klær som er laget slik at de ikke krever miljøskadelig rengjøring.

* Kjøp brukt, og gi bort klær du ikke bruker.

* Velg miljøvennlige tekstiler eller klær laget etter økologiske prinsipper. Se også etter Svanemerket eller EU-blomsten når du kjøper klær.

(Kilder: Framtiden i våre hender, Miljøstatus.no, Clean Clothes Campaign)

Kampanje mot slitte jeans

Slitte jeans kommer og går i motebildet, men nå boikotter Clean Clothes Campaign produsenter som lager slike bukser. Det er fordi sandbehandlingen gir arbeiderne alvorlige lungeskader. De skriver på sitt nettsted at arbeiderne jobber lange skift, og at fabrikkene ikke har lokaler som er egnet for å lage denne typen klær. Clean Clothes Campaign har vært i dialog med produsentene og skriver at blant annet H&M, Mango, Replay, Benetton og Armani nå garanterer å levere jeans som ikke gjør arbeiderne syke.

(Kilde: www.cleanclothes.org/campaigns/killer-jeans-still-being-made)

Klær er billigere enn noen gang. Det enorme forbruket er ikke bare en miljøbombe, det har også ført til at tekstilarbeidere i hele verden lever på luselønn.

Øyvind Blankvandsbråten er en av dem som gjerne handler gjerne på H&M og Zara.

– Det er fristende, sier Blankvandsbråten. – Jeg kjøper kanskje ti plagg i året hos billigkjedene, og så handler jeg noen dyrere plagg. Jeg kjøper klærne fordi de ofte ser bra ut, og fordi det er billig.

Han er ikke alene om dette kjøpemønsteret. H&M solgte ifølge fjoråret årsrapport for 129 svenske milliarder kroner. Zaras grunnlegger Amancio Ortega er nå en av verdens rikeste menn.

Les også: Sidepupp er siste mote

«Fast fashion»

En gjennomsnittsamerikaner kjøper 64 plagg per år, altså mer enn ett plagg per uke, skriver Elizabeth Cline i sin bok «Overdressed. The shockingly high cost of cheap fashion».

Også i Norge handler vi mye klær, ikke minst kastet vi utrolige 130.000 tonn klær i 2009. Grunnen til at vi kjøper og kaster så mye, er at klærne er så billige. Mens en gjennomsnittshusholdning brukte 13 prosent av inntekten sin på klær i 1958 og 7– 8 prosent på 1980-tallet, bruker vi i dag kun 5 prosent på klær. Denne måten å forbruke klær på skader både oss selv og miljøet, skriver Cline.

– Et plagg koster det samme som en pommes frites og en cola. Og lønna fabrikkarbeiderne får, er ikke til å leve av, verken i Asia eller i USA, skriver hun om det hun med en parallell til «fast food» kaller «fast fashion».

Les også: Krefting: - Luksus er et skjellsord i Norge

Ned med lønningene

Tidligere var konfeksjonsindustrien i USA en viktig næring med mange arbeidsplasser. 20– 40 prosent av et plaggs kostnad gikk til lønn, inntil man utover på 1950-tallet så at det var mye billigere å produsere i Asia.

Cline skriver at en symaskinoperatør i USA i dag tjener 1600 dollar (ca. 9230 kroner) i måneden, noe som ikke er en spesielt god lønn. Men lønnen i Kina bare en brøkdel: 147 dollar (ca. 848 kroner) per måned. Dermed har lavkostland i Asia og Latin-Amerika fått syjobbene.

Samtidig har klærne blitt billigere: En Levi's-bukse kostet på midten av 1980-tallet cirka 500 kroner i USA, noe som tilsvarer cirka 1053 kroner i dagens kroneverdi. Også i dag kan du kjøpe Levi's-buksa i USA for 500 kroner, det vil si at prisen har gått dramatisk ned.

– Det er ikke slik at vi ikke har råd til å kjøpe dyre klær, men vi ser ingen grunn til å gjøre det, skriver Cline.

– Nå går kun et par prosent av kostnadene ved et plagg til lønninger, sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender.

– Dette er rå utnytting av folk langt unna oss. Kleskjedene kan betale litt mer for varene, hvis de bare vil. Mange forbrukerne tror de ikke kan bidra til endring, men det kan de. De kan skrive under på kampanjer og handle bevisst. Kjedene gjør noe når forbrukerne presser på.

Les også: - Lårkort er alltid feil

Skitten hvit bomull

– Jeg kjøper ikke plastprodukter, fordi de er utvunnet fra olje og ikke nedbrytbare. Men her står jeg altså med et skap fullt av polyester som er utvunnet fra olje, skriver Cline.

Både polyesterproduksjon og bomullsproduksjon fører til helseskadelige utslipp og stort forbruk av naturressurser. For å produsere én kilo bomull brukes 16 gram sprøytemiddel og opptil 29.000 liter vann, kommer det fram av en rapport fra Nordic Initiative, Clean and Ethical Fashion, som er en sammenslutning av flere tekstil- og moteorganisasjoner. Øyvind Blankvandsbråten er klar over miljøkonsekvensen.

– Jeg ønsker å kjøpe flere plagg som varer. Men jeg er ingen stor forbruker og bruker klærne lenge, sier Blankvandsbråten.

Cline kjøpte en symaskin mens hun jobbet med boken.

– Jeg kommer fra en generasjon som ikke har lært å sy, noe man tidligere måtte kunne av ren nødvendighet. Det handler ikke om å sy alt selv, men om at alt kan bli reparert eller omsydd. Det er tilfredsstillende. Erfaringen fikk meg også til å se hva et vellaget plagg er, og jeg begynte å ønske meg kvalitetsklær, skriver hun.

Vibeke Hollan, kommunikasjonssjef i HM, oppgir at hun ikke har lest Clines bok, og derfor ikke kan kommentere innholdet.

Les også:

Nei, det er ikke bare puppene dine han ser på først.

Slik skal du sminke deg nå

- Puppene mine er ikke det de engang var

Klikker seg inn i butikken

- Skjul det du hater, og vis fram det du elsker

Vis fram midjen

Les mer om mote

Les flere nyheter

Helse og livsstil
Populært