Vil redusere matsvinn og emballasjebruk:Coop tester salg av frokost, middag og såpe i løsvekt

Se video: Vi besøkte Coop Mega Bislett og testet flere av de nye løsningene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

WWF hyller det nye tiltaket: – Samfunnet trenger flere gjenbruksløsninger, dersom vi skal lykkes med å ta vare på den planeten vi lever på.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dusjsåpe, håndsåpe, tøyvaskemiddel og oppvasksmiddel. Frokostblanding og havregryn. Linser og quinoa. Flere typer pasta og ris.

I en testperiode på åtte uker kan du kjøpe et tyvetalls produkter uten plastemballasje på Coop Mega Bislett i Oslo. Ta med deg plastbokser, glasskrukker eller såpedispensere hjemmefra, og fyll opp i butikk.

– Vi vet at kundene har etterlyst alternativer hvor de ikke må kjøpe produkter med så mye emballasje. Derfor ønsker vi å selge mer i løsvekt, ta forbrukeren på alvor og se om faktisk har lyst til å benytte slike løsninger, sier bærekraftssjef i Coop, Per Løberg Eriksen til ABC Nyheter.

Han viser til at mange husholdninger i Oslo består av kun en eller to personer.

– De har kanskje behov for mindre kvantum enn vi selger i tradisjonell emballasje. Forhåpentligvis kan dette hjelpe dem med å kutte matsvinn hjemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Coop Mega Bislett tester ut følgende tiltak fra 10. februar og ut uke 13:

  • Mulighet til å kjøpe dusjsåpe, håndsåpe, oppvaskmiddel og tøyvaskmiddel i løsvekt i kundens egne, medbrakte beholdere til 20 prosent redusert pris.
  • Mulighet til å kjøpe frokost- og middagsvarer som pasta, ris, linser, quinoa, frokostblanding og havregryn i løsvekt i pose eller i kundens egne, medbrakte beholdere til 20 prosent redusert pris.
  • På en matredderstasjon legger Coop frukt og grønnsaker som ellers ville blitt kastet, men som fortsatt er spiselig. Kunden kan kjøpe frukt og grønt herfra for 10 kroner kiloen – uavhengig av type frukt eller grønt.
  • Har du med medbrakt boks i salatbaren, får du 10 prosent i rabatt. Bruker du medbrakt boks i ferskvaredisken, får du to kroner i rabatt.
  • Resirkulering av strømpebukser. Når du leverer inn en gammel strømpebukse får du 20 prosent rabatt på nye strømpebukser fra Pierre Robert. Strømpebukser inneholder plast og har kort brukstid. Blir de resirkulert, kan de få nytt liv som isolasjon, pussefiller eller takmateriale.
  • Resirkulering av stekepanner. Når du leverer inn en gammel stekepanne, får du 20 prosent rabatt på en ny stekepanne, laget av 100 prosent resirkulert aluminium fra Tefal.

Artikkelen fortsetter under.

Bærekraftssjef i Coop Per Løberg Eriksen sammen med butikksjef i Coop Mega Bislett, Jenny Anderson. De står foran det nye refillsystemet i butikken på Bislett. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Bærekraftssjef i Coop Per Løberg Eriksen sammen med butikksjef i Coop Mega Bislett, Jenny Anderson. De står foran det nye refillsystemet i butikken på Bislett. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Krevende å endre kjøpernes vaner

Nei, det er ikke smågodt. Det er tabletter til oppvaskmaskinen og vaskepulver til vaskemaskinen som selges i løsvekt. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Nei, det er ikke smågodt. Det er tabletter til oppvaskmaskinen og vaskepulver til vaskemaskinen som selges i løsvekt. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

For at tiltakene skal ha en miljøeffekt som monner, må de skaleres opp. Foreløpig testes prosjektet bare i åtte uker, og kun i én butikk.

– Det er for å se om dette er liv laga. Når testperioden er ferdig, ser vi om vi viderefører noen av disse tiltakene. Blir det en braksuksess, er det ingenting i veien for at alt blir med videre, eller for at det kan dukke opp i andre Coop-butikker, sier bærekraftssjef Eriksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Prosjektleder Malin Driveklepp i Coop Øst håper kundene ønsker å teste den nye refillstasjonen.

– Med disse løsningene er det ganske mye endring som kreves av forbrukeren, det å ta med seg beholdere på butikken. Men vi skal ikke la oss bli tafatte av den grunn, sier Driveklepp.

Hun tror det er mulig å påvirke folks vaner, slik at de etter hvert begynner å ta med seg egne beholdere i butikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tenk på hvor høy grad av flasker vi panter og hvor mye metall og glass vi gjenvinner, selv om det krever en viss innsats fra den enkelte. Det viser at det er mulig.

For de nye løsvektvarene på Coop, går ikke salget så det griner enda.

– Vi har sett en jevn stigning hele tiden. Det er folk som bruker dette hver dag, men hvis man skal se på hvordan det selger i forhold til de samme produktene i emballasje, er det foreløpig lavere, sier Driveklepp.

Vaskemidlene selges i samarbeid med Orkla-produktet Klar. De leverer produktene i store beholdere, som egner seg til løsvektsalg. Coop har imidlertid ikke inngått samarbeid med noen for å selge tørrvarene som pasta, ris og havregryn.

– Betyr det at dere bare tar dem ut av den emballasjen den ville valgt solgt i ellers, og heller dem over i dispenserne?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For noen av produktene er det dessverre sånn, ja. Forhandlerne selger dem ikke i større innpakninger per i dag. Det må et større press fra forbrukere til for å få til det, svarer Driveklepp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kun fem prosent av norsk plastemballasje er resirkulert

Artikkelen fortsetter under.

Malin Driveklepp er jobber i konsulentfirmaet Sprint, og er hyret inn av Coop for å styre prosjektet på Coop Mega Bislett. Hun demonstrerer hvordan kundene kan kjøpe tørrvarer til middag og frokost i løsvekt. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Malin Driveklepp er jobber i konsulentfirmaet Sprint, og er hyret inn av Coop for å styre prosjektet på Coop Mega Bislett. Hun demonstrerer hvordan kundene kan kjøpe tørrvarer til middag og frokost i løsvekt. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

WWF: – Vi trenger langt mer av dette

Fredrik Myhre er seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond. Foto: Monica Larsen
Fredrik Myhre er seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond. Foto: Monica Larsen

Plastavfall på avveie og matsvinn, er to av de største miljøproblemene verden står overfor i dag. Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet, og utgjør en stor trussel mot dyreliv og matsikkerhet.

Fredrik Myhre er seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, og har jobbet med den globale plastproblematikken i en årrekke. Han mener Coops testprosjekt er et svært positivt tiltak.

– Vi trenger langt flere refillsystemer som Coop tester ut her. Det er kjempeinteressant å se dem gå sammen med Orkla og andre for å teste bedre miljøløsninger i sin butikk på Bislett, sier Myhre til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lignende løsninger finnes i mindre nisjebutikker, men har i stor grad manglet i de store kjedene.

– Vi trenger at de store kjedene tenker nytt. Det tar tid å få inn endringer hos den generelle forbruker. Derfor er det viktig at selskapene ikke kun gjør slike ting i testprosjekter, men også er villige til å gjøre en større investering i flere deler av selskapet, sier Myrhe og legger til:

– Daglivarekjedene har absolutt et samfunnsansvar, og bør ikke utelukkende rette seg etter hva forbrukeren vil ha. Kjedene bør også ta en del av kostnaden med å legge til rette for hva forbrukeren bør ha, sett fra et miljømessig hold.

Han mener kjedene har stor påvirkning på folks holdninger. Myhre anbefaler derfor Coop å innføre det pågående prosjektet på permanent basis, og innføre det i flere butikker, samtidig som de jobber for få med seg andre aktører.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samfunnet vårt trenger langt flere gjenbruksløsninger dersom vi skal lykkes med å ta vare på den planeten vi lever på, og den naturen vi alle er helt avhengig av.

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: Hva skjer med plast som kastes eller resirkuleres?

Les også: Nordmenn i verdenstoppen for bruk og kast: – Ikke bærekraftig

Stort potensiale for å redde mat

Omtrent én tredjedel av all mat som er produsert for mennesker globalt, kastes hvert år, ifølge FNs matorganisasjon FAO. Det er mat som har lagt beslag på store deler av verdens landarealaer og ferskvann, og som står for betydelige klimagassutslipp – til ingen nytte.

I Norge kastet vi årlig over 42 kilo spiselig mat per innbygger. Husholdninger står for 58 prosent av det kartlagte matsvinnet, ifølge Østfoldforskning.

Matsvinnet er imidlertid på vei ned. Matindustrien, grossister og dagligvarehandler har redusert matsvinnet sitt med 12 prosent fra 2015 til 2018, ifølge Matvett, som jobber med å forebygge og redusere matsvinn i mat- og serveringsbransjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye matredderstasjonen på Coop Mega Bislett er det av de nye tiltakene som har slått best an. Hver dag fylles den opp med frukt og grønnsaker fra butikkhyllene som er av en for lav kvalitet i forhold til bransjestandarder, for så å selges billig. Stasjonen er som regel ribbet for varer etter et par timer.

– Den har blitt så populær, at dette tiltaket blir nok med oss videre, slår butikksjef Jenny Anderson fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Et typisk eple som havner i matredderstasjonen. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Et typisk eple som havner i matredderstasjonen. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Hun forteller at stasjonen enkelte dager redder over 100 kilo frukt og grønt fra å bli kastet.

Konkurrenten Meny har solgt ukurant frukt og grønt rimelig i noen år allerede. I tillegg selger de gårsdagens butikkbakte brød rimelig fram til klokken 11 hver formiddag.

– I 2019 førte vårt tiltak «Omplassering av frukt og grønt» til 250 tonn reduksjon i matsvinn fra Meny. Samme år reddet vi 800.000 brød fra å bli kastet, sier Nina Horn Hynne, kommunikasjonsrådgiver i Meny til ABC Nyheter.

Hun forteller at også de vurderer å gjøre det mulig for kunden å kjøpe mat fra ferskvaredisken og salatbaren i egen medbrakte beholder til redusert pris, slik Coop Bisletet nå gjør, men at det ikke er noe de har innført foreløpig.

Både Coop og Meny holder på å lage nye bærekraftsstrategier.