Samletest: Det beste juleølet i 2019

Det beste juleølet i 2019 er Nøgne Ø Julequad. Det får skryt for en god duft, og mest av alt for at det er et godt balansert juleøl med fine kryddertoner. Ølakademiet kaller det et perfekt juleøl.

På en delt andreplass finner vi Corsendonk Christmas Ale og En Liten Øl Ryolitt. Ølet fra Corsendonk beskrives som et velsmakende øl med en god balanse. Juleølet fra ELØ beskrives som fyldig, sødmefullt og perfekt balansert, og Ølakademiet slår fast at dette ølet må man ha i julen.

Merk deg at det er et øl som får bedre score enn testvinneren fra Nøgne Ø. Ettersom dette kun er vurdert av én testkilde kårer ikke vi det til testvinner, men det kan fortsatt være verdt å vurdere ølet fra Bådin & Myken ettersom det får så høyt resultat i testen fra Ølakademiet.

Les også: Stor test av sunne chips: Ga 6-er rekord

Er du på jakt etter et alkoholfritt juleøl?

Da har du ifølge de ulike testene flere gode alternativer, men Ølakademiet erklærer Nøgne Ø Julefri som en revolusjon innen alkoholfritt øl. Med mye krydder og god fylde får det skryt for å være et godt juleøl, helt uten alkohol.

Les videre for å lære mer om juleøl, hvordan årets juleøl skal være, og for å få et par tips til hvordan ølet skal serveres. Alternativt kan du trykke her for å hoppe direkte til resultatlista.

Hvorfor brygges det juleøl?

Tradisjonen med juleøl strekker seg langt bakover i historien. Faktisk feiret vi ikke jul fra gammelt av, vi drakk jol. Ordet jol dukker opp i en rekke germanske språk, og refererer til den hedenske feiringen av vintersolverv. I Norge ble begrepet å drikke jol for første gang nevnt i teksten Haraldskvedet fra ca. år 900, og juleølet stammer dermed fra en av de mest høytidelige juleskikkene siden norrøn tid.

Ved vinterens mørkeste punkt samlet man seg til store måltider, og øl ble drukket som et seremonielt drikkeoffer til ære for gudene. Med sterkt øl skulle de lyse kreftene seire og den livgivende sola skulle vende tilbake for å gi fruktbarhet og gode avlinger.

Jo sterkere jo bedre

Det var også et poeng at ølet skulle være sterkt – jo sterkere øl, desto større ære viste man gudene. Ettersom denne julefeiringen satt så dypt i datidens samfunn forsvant ikke ordet jul etter kristningen av Norge. I stedet for å avskaffe gamle feiringer la heller kirkens ledere ny mening til de hedenske tradisjonene, og forente dem med viktige kristne merkedager. Dermed overlevde også juleølet, som et bindeledd mellom gammel og ny tro.

Pinnekjøtt på julaften? Sjekk testen av pinnekjøtt.

I stedet for å drikke til ære for de hedenske gudene skulle man derimot komme sammen og feire jul i navnet til en helgen. Ølet skulle signes til ære for Krist og Sankta Maria. Symbolikken i seremonien var imidlertid ikke endret, det ble fortsatt drukket for fred og gode tider i det nye året som skulle komme.

Ølbrygging ble påbudt

Faktisk ble brygging av det rituelle ølet påbudt for bønder som hadde seks eller flere kyr, og den som lot være kunne bli ilagt strenge straffer. Allerede i de eldste utgavene av Gulatingsloven og Frostatingsloven, som ble nedskrevet fra 1000-tallet av, er brygging av juleøl påbudt.

Ølbrygging ble sett på som et tegn på religiøs ærefrykt og noe man tok på det største alvor. Gjorde man ikke dette skulle det bøtes med tre øre til biskopen, som tilsvarte verdien av en halv ku. Unnlot man å brygge øl tre år på rad stod man i fare for å miste gård og eiendom til kongen og biskopen. Som om ikke det var nok risikerte man i tillegg å bli landsforvist. Juleøl var altså ikke noe å spøke med, og det var viktig å sikre at det ble brygget og at det ble brygget nok.

Hva er et godt juleøl i dag?

Selv om vi ikke drikker juleøl som en del av et ritual og heller ikke risikerer landsforvisning om vi ikke brygger vårt eget, er juleølet fortsatt en sterk norsk tradisjon. I dag er et klassisk norsk juleøl et sted mellom bokkøl og bayer. Det vil si at det er undergjæret øl hvor maltets sødme dominerer i stedet for humlens bitre smak. Basismaltet er i hovedsak pilsnermalt eller munchnermalt, og bruk av mindre vann gir ølet en søtere smak. Under bryggingen brukes også spesialmalt som karamellmalt, som gir en fin og sødmefylt smak. Dette gir også ølet fra lys kobberbrun til dyp rødlig farge.

På tide å kjøpe juletre? Se vår test av kunstige juletrær

Fra gammelt av skulle juleølet som nevnt være sterkt og mørkt, og det var ofte lagt til einer og røykmalt. Da industrialiseringen av ølbryggingen begynte skulle norsk juleøl være mørkt, sødmefylt og med smak av nøtter, karamell og tørket frukt.

Med oppblomstringen av mikrobryggerier hentes det inspirasjon fra andre lands ølkulturer når det gjelder ingredienser og smakstilsetninger. Dette har åpnet for eksperimentering innen ølbrygging i mye større grad enn hos de store industribryggeriene. Dermed har det norske juleølet i dag stor variasjon når det gjelder smak. Overgjær, ristet og røykt malt, krydder, honning, og i tillegg en høyere alkoholprosent har gitt et stort mangfold av juleøl.

Hvordan har ølet blitt testet?

Testkildene våre til denne samletesten har vurdert hundrevis av øl, men nøyaktig hva de har vektlagt i sine vurderinger kan du lese mer om på deres sider.

For å holde antall øl i denne testen på et fornuftig nivå har vi valgt å ikke inkludere øl som har fått under en score på 88 hos DN, Ølakademiet og Apéritif. Vi har valgt å inkludere alle Dagbladets testresultater, da deres test består av butikkøl som kan være lettere å få tak i over hele landet.

Har et øl blitt vurdert innenfor et av disse kriteriene, har vi funnet testresultater fra de andre testene for å kunne gi en bedre totalvurdering.

Disse faktorene gjør at de aller fleste øl i denne testen har imponert i hvert fall ett testpanel. Dette gjør igjen at du fortsatt kan få tak i veldig godt øl til julefeiringen, selv om de beste ølene skulle bli utsolgt.

Hvordan skal årets juleøl være?

Ølakademiet skriver at årets juleøl skal være sterkt, maltrikt og lagret. Når det er sagt finnes det et bredt utvalg av øltyper som går inn i årets utvalg av juleøl. Du finner derfor alt fra mørke stouts til de humlesterke og de sure. Noe for enhver smak, med andre ord.

Stor test av surkål og rødkål: Vinneren har fantastisk smaksrikdom

Hvordan servere øl på rett måte?

Øl er en kompleks drikkevare, og for å få best mulig smak på ølet bør du helst servere det på rett temperatur. Er det for kaldt eller for varmt vil ikke ølet oppføre seg slik det skal, smaken vil bli annerledes enn produsentene har tenkt og du kan risikere for mye eller for lite skum.

En enkel huskeregel er at lyst øl skal serveres kaldt, mens mørkt øl serveres nærmere romtemperatur. Her er en enkel oppsummering fra Ølakademiet:

Lyst øl: 6 – 8 grader

Semilyst: 8 – 10 grader

Mørkt øl: 10 – 12 grader

Bekmørkt øl: 12 – 14 grader

Altså bør du se an hva slags øl du har for å vite hva slags temperatur du skal servere på, men det klassiske mørke juleølet skal altså serveres med en temperatur over 10 grader.