Slik kan ny teknologi få oss til å kjøpe mer fersk laks

Kunder i dagligvarebutikker er mer villig til å kjøpe fersk laks dersom de får oppgitt hva andre kunder syns om kvaliteten, uttrykt i en poengsum, viser norsk-finsk studie. Foto: Shutterstock
Kunder i dagligvarebutikker er mer villig til å kjøpe fersk laks dersom de får oppgitt hva andre kunder syns om kvaliteten, uttrykt i en poengsum, viser norsk-finsk studie. Foto: Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi vil kjøpe mer fersk laks i butikken om vi får vite andre kunders vurderinger av smaken og oppdatert informasjon om kvaliteten. Men kunder foretrekker faste priser fremfor priser som hele tiden endrer seg, viser ny studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan være vanskelig å bedømme kvaliteten på ferskvarer vi kjøper i butikken. Er den sushien egentlig fersk, eller ser den litt tørr ut i kantene?

Hvordan ble fisken lagret før den kom i butikken? Kjølingen i ferskvaredisken kan også variere. Synsinntrykk kan bedra. Er holdbarhetsdatoen egentlig til å stole på? Og hva med smaken?

Rett rundt hjørnet er ny teknologi, såkalt internet of things under utvikling som kan gi kundene oppdatert informasjon om kvaliteten på ferskvarene.

Hvilke opplysninger foretrekker vi å få om matvarer i dagligvarebutikken? Det har forskere ved Høyskolen Kristiania undersøkt, og studien er publisert i tidsskriftet Journal of Retailing and Consumer Services.

Kan bli innført i nær fremtid

Butikker kan om kort tid gi forbrukere oppdatert kunnskap om ferskvarer i butikken.

Mens du går forbi varehyllene får du oppdatert informasjon om varens tilstand. Enten på en mobil-app du laster ned eller på et nettbrett i handlevognen, såkalt smarte handlevogner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette kan sammenlignes med sanntids opplysninger du får fra Google i dag, der du blir anbefalt å ta en annen, raskere vei om det er kø på den vanlige strekningen.

Slike tjenester er foreløpig ikke tatt i bruk i varehandelen i Norge. Det nærmeste vi kommer, er temperatursensorer på pakker med ferskt kjøtt og fisk.

Les også:

Er i bruk i flere butikkjeder i Finland

Imens forsker markedsførere og teknologer på spreng for å finne ut hva som vil fungere og ikke, av lignende teknologiske nyvinninger innen varehandelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Teknologien er delvis tatt i bruk i flere butikkjeder i Finland, i form av smart-handlevogner, forteller Asle Fagerstrøm, som er professor i markedsføring ved Høyskolen Kristiania, Institutt for Teknologi, til forskning.no.

– Utgangspunktet er at teknologien må skape verdi for kundene om den skal kunne øke lønnsomheten for butikken. Teknologi i seg selv har ingen verdi alene, påpeker Fagerstrøm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppdatert og personlig informasjon

Slik informasjon kan deles inn i to hovedgrupper, forteller han.

Personlig informasjon vil si at du kan taste inn ønsket innhold i en app, som for eksempel at du vil spise mindre salt, fett og sukker.

Informasjon om hvordan andre kunder har vurdert produktet ble tatt godt i mot av deltagerne i den norsk-finske studien. Illustrasjon fra forsøket
Informasjon om hvordan andre kunder har vurdert produktet ble tatt godt i mot av deltagerne i den norsk-finske studien. Illustrasjon fra forsøket

– Da vil det komme opp om produktet du vurderer å kjøpe, er aktuelt eller uaktuelt for deg, forklarer han.

Sanntidsinformasjon vil si at du får oppdatert informasjon om varens tilstand. Som for eksempel holdbarhetsdato eller hvor mange kunder som kjøpte dette produktet i forrige uke.

Les også:

Utløste kjøp å få vite hvor fersk laksen er

Asle Fagerstrøm og finske kolleger har utført eksperimenter med norske og finske forbrukere.

Deltakerne fikk se ulike skjermbilder av laks med vareopplysninger på en mobiltelefon. De skulle forestille seg at bildene var butikkens app som kunne lastes opp på mobilen deres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjermbildene hadde forskjellig informasjon om laksens holdbarhet, kvalitet og pris.

Så svarte kundene hva som ville påvirke dem til å ville kjøpe varen, på en skala fra én til ti.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

Hva virker irriterende og forstyrrende?

Målet var å finne ut hvilken personlig informasjon og sanntids-informasjon kundene setter pris på, og hva som bare virker irriterende og forstyrrende.

Dette var kriteriene som ble testet ut:

Pris var enten fast, eller variabel i sanntid.

Varen hadde enten standard holdbarhet, eller ble kontinuerlig oppdatert.

Kvaliteten var enten en standard påstand, eller basert på andre kunders erfaringer.

– Det var helt klart oppdatert informasjon om holdbarhet og objektiv kvalitet som hadde størst påvirkningskraft for om kunden var interessert i å kjøpe laksen, sier Fagerstrøm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre kunders tilfredshet med varen populært

Kvaliteten basert på kunders tilbakemeldinger på varen, er en slags dagligvarers parallell til Tripadvisor, hvor tidligere gjester legger inn vurdering av hotell og restauranter.

Professor Asle Fagerstrøm ved Høyskolen Kristiania har forsket på hva forbrukere foretrekker av elektronisk informasjon om varer i dagligvarebutikker.
Professor Asle Fagerstrøm ved Høyskolen Kristiania har forsket på hva forbrukere foretrekker av elektronisk informasjon om varer i dagligvarebutikker.

– Andre kunders positive tilbakemeldinger om produktet ble veldig godt likt. Det fikk dobbelt så mange til å ville kjøpe laks, som når de forholdt seg til merkevareleverandørens standard påstand om kvalitet, sier Fagerstrøm.

Det var bare andre kunders positive tilbakemeldinger på produktet som ble testet ut i dette eksperimentet.

En tidligere studie fra Oslo Met har derimot vist at vi forbrukere kjenner lite til mye av kvalitetsmerkingen av matvarer. Denne merkingen er offentlig beskyttede betegnelser, basert på geografi, opprinnelse og tradisjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mye av dette er mislykket markedsføring, hevder SIFO-forsker Virginie Amilien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

Oppdatert holdbarhet ble omfavnet

Også oppdatert holdbarhet ble godt likt.

Dette resulterte også i dobbelt så mange potensielle kjøp, sammenlignet med standard holdbarhet som var stemplet på varen fra fabrikken.

– Dette må vi se i sammenheng med at det var fersk laks som ble testet. Det er ikke sikkert at resultatet ville vært det samme for andre produktkategorier, påpeker Fagerstrøm.

Kunder vil ha fast pris

Variabel pris, det vil si pris som endret seg kontinuerlig, slo derimot dårlig ut. Dette var noe som ikke fikk kunder til å ville kjøpe laks. Tvert imot foretrakk flere å kjøpe laks om prisen var fast.

– Det er tydelig at kunder foretrekker fast pris. Det ser ut til at variabel pris skaper usikkerhet og irritasjon, sier Fagerstrøm.

Antakelig frykter forbrukerne at variabel pris gjør at de ikke klarer å time tidspunktet for når prisen er lavest.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Variabel pris er allerede tatt i bruk av enkelte butikker i Norge. Blant annet har elektrokjeden Power digitale prisskilt.

Det var ingen forskjeller mellom de finske og de norske deltakerne i eksperimentet.

Les også:

Kan lett bli for mye informasjon

Asle Fagerstrøm har selv testet ut smart-handlevogner i enkelte dagligvarebutikker i Finland. Han mener teknologien fortsatt er umoden.

– Det er jo genialt at du kan bruke en søkefunksjon for å finne en bestemt matvare som du leter etter i en butikk hvor du kanskje er ukjent, sier han.

Men det kan være krevende å se både på nettbrettet, samtidig som du fysisk orienterer deg i hyllene.

– Det kan lett bli litt for mye informasjon, og for mange alternativer å velge blant, som gjør at kunder ikke orker å forholde seg til teknologien, sier han.

Saken er opprinnelig publisert på Forskning.no