Glutenhysteri - eller fornuft?

<p>Trine Dahlmo tar et kritisk blikk på glutenfritt som trendmat.</p>
Trine Dahlmo tar et kritisk blikk på glutenfritt som trendmat. Foto: Trine Dahlmo

Glutenfri mat blir stadig mer populært, og anses som et sunt valg - men er det egentlig det? Ernæringsterapeut Trine Dahlmo tar et kritisk blikk på mattrender.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I jakten på en bedre helse og lavere vekt fjerner stadig flere gluten fra kostholdet. Matvareprodusentene følger trendene og butikkhyllene bugner derfor av glutenfrie matvarer – pizza, frokostblandinger, fiskekaker, leverpostei, øl og kjeks. Glutenfritt har blitt et sunnhetsbegrep og selger som aldri før.

Trine Dahlmo har engasjert seg i helsedebatten, og ser nærmere på glutenfri mat. Foto: Pål Bikseth
Trine Dahlmo har engasjert seg i helsedebatten, og ser nærmere på glutenfri mat. Foto: Pål Bikseth

Sunn mat er jo bra, så da velger vi det. Men er de virkelig så sunne som det hevdes? Hele Norges Helseinspirator Trine Dahlmo tar et kritisk blikk på mattrender og deler sine vurderinger med ABC Nyheters lesere.

Trine har med sin omfattende kliniske erfaring som ernæringsterapeut erfart hvordan kostholdet påvirker virkelige mennesker i virkelige liv. Hun sier: «Mens fagfolkene krangler om hva som er rett og feil å spise, forsøker hvermansen etter beste evne selv å finne løsningen på sine helseplager. Mat er for mange blitt konfliktfylt og vanskelig.»

Trine har engasjert seg i helsedebatten for å hjelpe forbrukerne med å orientere seg i en jungel av motstridende helsepåstander. Hun er også forfatter av bloggen Helseinspirator.

Glutenfri hverdag

Vi vil naturlig nok være friske og et glutenfritt kosthold er veien mange velger. Da utelukkes matvarer med hvete, rug, bygg og spelt. Dermed ryker manges yndlingsmatvarer, slik som hvetebrød- og boller, rugknekkebrød, de fleste typer kjeks og pasta.

Innkjøp av mat vil innebære nitidig lesing av innholdsdeklarasjoner og besøk hos venner, familie og restaurant vil kreve planlegging og en god del – «nei takk».

Om innsatsen gir en bedre helse kan det definitivt være verd det. De fleste utelukker imidlertid flere matvarer enn nødvendig og går unødvendig glipp av matgleder samtidig som hverdagen blir mer krevende.

Mange glutenfrie matvarer er dessuten betydelig mer karbohydratrike enn originalen slik at et glutenfritt kosthold lett kan bli et svært karbohydratrikt kosthold.

Les også : Ny undersøkelse: Menn lager mer mat enn før

Glutenfornuft

Helseinspirators bakgrunn

Trine Dahlmo har gjennom forfatterskap og blogg engasjert seg i helsedebatten for å bidra til at god helse og den vekten man ønsker seg blir tilgjengelig for flere.

Hun forfekter den brede vei hvor både fett, karbohydrater og ferdigretter kan inngå i et helsefremmende kosthold. Med mange ernæringsmessige valg blir det overkommelig for flere å skape seg friskere og lettere liv.

Trine er også forfatter av boken: Lettere - slank med fornuft

Via din fastlege kan du sjekke om du har cøliaki eller hveteproteinallergi. Annen reaksjon på gluten testes mest pålitelig med utelukkelses- og provokasjonsdiett.

Da får du tilbakemelding på testen av den mest pålitelige kilden som finnes – din egen kropp.

En ernæringsfysiolog- eller terapeut kan hjelpe deg å få et nært sikkert svar av testen – et svar du tross alt skal leve med et helt liv.

De jeg erfarer kan få stor helsegevinst av å utelukke eller redusere glutenholdige korn i kosten er i hovedsak disse:

  • Mirakuløs tilfriskning ved muskel- og leddsmerter

Flertallet av de som har muskel- og leddsmerter, tilsvarende de som har fibromyalgi, er svært overfølsomme for selv litt hvete i kosten. En nær 100 prosent utelukkelse av hvete vil gi mange en gradvis og nærmest mirakuløs tilfriskning innen cirka 3 måneder.

Har du slike symptomer, eventuelt en mildere grad, kan det være verd å teste om hvetefri kost gir helsegevinst. De andre glutenholdige kornene tåles av de fleste.

  • Atopikerne kan bli bedre

Atopikere reagerer i ulik grad på hvete. En reduksjon kan være gunstig for de fleste. De har oftest også andre matreaksjoner.

Reduksjon av hvete i kosten vil derfor ikke være tilstrekkelig for å bedre det totale symptombildet – men kan altså hjelpe litt. De fleste tåler øvrige kornsorter utmerket.

  • Moderate luftplager

Hos noen er årsaken til moderate luftplager en type karbohydrat som finnes i hvete, rug og bygg. De kan da tro at de har glutenintoleranse, men har i realiteten ikke det. De tåler fint moderate mengder av disse kornsortene og har ingen problemer med å fordøye spelt og havre.

Store luftplager og eventuelt samtidig diaré skyldes som regel andre matvarer enn korn.

Skyte spurv med kanoner?

Jeg får ofte inn klienter som har blitt betydelig friskere på glutenfri kost. Foruten de som har sykdommen cøliaki, er det som regel kornsorten hvete som gir helseplagene. Da er det unødvendig å la være å spise bygg, rug og spelt. Beholdes disse kornsortene blir hverdagen betydelig enklere.

Mange har en prinsipiell holdning til at gluten eller hvete er usunt. Min vurdering er at om en matvare ikke tåles vil det vises i kroppslige symptomer. Da har man et svar og kan forholde seg til det.

Om man ikke får noen symptomer av å spise glutenholdig mat, ser jeg ingen grunn til å unnvære deilige matvarene som nybakte hveteboller- og brød, spagetti, luftige pizzabunner, og så mye mer.

Atter andre utelukker gluten i kostholdet i den tro at det gir vektreduksjon. Jeg kan med hånden på hjerte si at ingen av mine mange tusen vektreduksjonsklienter har vært nødt til å fjerne gluten fra kosten for å gå ned i vekt. Det som gir optimal vektreduksjon er å redusere måltider med samtidig mye fett og karbohydrater (ref. TD-metoden).

Mat er en viktig kilde til glede i hverdagen og bør ikke begrenses mer enn absolutt nødvendig!

Personvernpolicy