– Øl er blitt den nye vinen

EGERSUND (ABC Nyheter): Den fullskjegget seilskutekapteinen Wilhelm Berentsen hadde i lengre tid brygget på tanken om å starte ny karriere innen produksjon av leskedrikk, inspirert av de mange smakene han hadde kommet over i løpet av tiden til sjøs. I 1895 etablerte han så Egersund Mineralvandfabrikk, i dag bedre som Berentsens Brygghus.

Den dag i dag er det fremdeles familien Berentsen som driver bedriften, med Harald Berentsen som fjerde generasjon daglig leder. Hans to barn er for lengst involvert i den daglige driften.

– Vi er fem generasjoner nå, og sjette generasjon er oppkalt etter grunnleggeren, så den fremtidige rekken ser ut til å være på plass, sier han til ABC Nyheter da han ønsker oss velkommen en regnfull maidag.

– Jeg tror vi helt klart kan omtale oss som en av Egersunds hjørnesteinsbedrifter og neste år kan vi feire 125 års jubileum. Det er en håndfull andre bedrifter i Egersund som har like mange år på baken. Men jeg tror nok de fleste innbyggere i Egersund identifiserer seg med litt av det denne bedriften står for, fortsetter han.

(Saken fortsetter under)

Harald Berentsen var tidlig ute med både ølutsalg, eplemost, og brennevin. Berentsens Brygghus ble de første i Norge som begynte med fermentert sider. Foto: Elisabeth Bergskaug

Åpent innsyn

Dagens adresse for bryggeriet er dets fjerde siden gamle Wilhelms dager. Her er det åpne vinduer rett inn produksjonen der du kan se flasker som suser av gårde på samlebåndet frem mot fiks ferdig produkt, komplett med innhold, kork og etikett.

Berentsen fortelle at det er mange turister som finner veien hit for å se, men også lokale folk stopper gjerne opp utenfor vinduet.

– Allerede i 1971 la vi opp til at det skulle være vindusflater ut mot parkeringsområdet utenfor slik folk kan stoppe med bil eller sykkel og stå og se inn i vinduene mens de følger hele produksjonen. De kan se både tapping og merking. Alle våre produkter raser forbi de vinduene der. Vi synes det er fint å ha åpen profil på det, slik at voksne og barn kan få inntrykk av hvordan produksjonen fungerer.

Les også: – Det mest naturlige ferieland av alle

100.000 om dagen

Det startet hovedsakelig med brusprodukter, senere er brygghuset videreutviklet til å innbefatte også eplemost og frukt- og bærsafter. På et tidspunkt ble det laget slikkepinner og drops.

Vi blir med ham inn i produksjonslokalet der støynivået er høyt og aktiviteten likeså. Tomme, blanke plastflasker suser forbi oss på samlebånd, fylles opp med champagnebrus, kork kommer på og til slutt klistres etiketten på plass.

(Saken fortsetter under)

Bedriften har utviklet seg fra å tappe 5000 flasker i året, til 5000 på et kvarter. Foto: Elisabetg Bergskaug

En velkommen smakstest av nytappet brus får tommel opp.

– I løpet av en dag er vi innom tre-fire forskjellige typer, men noen dager kjører vi bare et enkelt slag. Daglig går det to kolonner, én på boks og én på flaske. Hver av disse kolonnene kjører med et tak på ti-tolv tusen i timen, så det kan gjerne komme ut 100.000 enheter her på en dag uten problem, og ofte mer. Alt går nedenunder til lageret der det pakkes og sendes ut til butikken, forklarer Berentsen.

Les også: Denne kompetansen må du ha før du skal på langtur med sykkel

– Naturens gang

I dag er det bryggerivirksomheten som utgjør hovedproduksjonen, og i fjor ble det installert et eget destilleri. Innenfor de låste dørene kan du fornemme lukten av brunt og edelt drikke som ligger i luften. I rommet rager det tre ulike stills der de to første hovedsakelig går på whiskeyproduksjon, mens den siste brukes produksjon av gin og akevitt.

(Saken fortsetter under)

I 2018 ble det kjøpt inn og levert destilleringsutstyr, som brukes til å lage tradisjonell skotsk-inspirert norsk whisky, norsk gin og akevitt. Foto: Roger Grosvold

– Ettersom destillering av whiskey er en prosess som tar tid, vil den ikke være klar for å helles på glass før om to og et halvt år. Men det kommer an på smaken, her er det ingen snarveier, det er bare naturens gang.

– Whiskeydestillering er en spennende reise, og vi har knyttet til oss en anerkjent destillatør fra Skottland som har hjulpet oss med alt fra å designe anlegget til selve prøvesmakingen.

Utenfor er det stablet opp flere tønner der godsakene ligger i tre år før det tappes.

– Det er mange forskjellige typer fat du kan legge whiskey på, men to av de mest kjente er Oloroso sherryfat som er de mørke, og så er de andre bourbonfat. På de gamle sherryfatene har det ligget sherry i gjerne femten-tjue år før de tas ut av produksjon. Så dem har vi vært i Spania og kjøpt opp.

Les også: Elsyklistens beste tips til langturen

(Saken fortsetter under)

Whiskeydestilering er en prosess som tar tid, først om to og et halvt år er første flaske tappet. Foto: Roger Grosvold

Nye drikkevaner

De siste årene virker det å ha skjedd et hamskifte i nordmenns drikkevaner. Mens vi før tydde til en vilkårlig pils, er det stadig flere som har fått smaken for mørkt, lyst og surt øl fra innland og utland. Selv dagligvarebutikker utvidet sortimentet sitt med stadig flere ulike typer og merker.

Det er en utvikling som gleder Harald Berentsen.

– Alt svinger. Nå har det vært veldig in med øl av typen craft beer, vi har vært innom american ale og fremdeles holder interessen for IPA seg sterkt. I fjor var det surølet som virkelig kom for fullt, det har vært en populær ølsort, og trenden ser ut til å holde seg sterk også i år.

Berentsen synes det er spennende å se at folk i dag ikke nødvendigvis kjøper bare den ene sekspakningen av det ene produktet.

– I stedet ser vi i mye større grad at øl er blitt den nye vinen. Folk plukker gjerne med seg en eller to av ulike sorter øl, så sitter man og smaker og nyter øl kanskje på en litt annen måte enn det som var vanlig tidligere, mener han.

– Det gleder hele bransjen å se at vi er kommet dit. Vi har begynt å tenke mer over hvilken øl som passer til hvilket måltid. Det betyr at vi er kommet et langt steg videre når vi fokuserer mer på selve kombinasjonen av mat og drikke.

Les om ABC Nyheters sykkelprosjekt: «To på strømmen»: Et elektrisk eventyr gjennom Norge

Samleside: Alle artiklene fra «To på strømmen»

Norges siste levende fyrtårn

LES SAKEN

Lyngdals historiske annerledeshotell

LES SAKEN