Aktuell bok: «Spis opp maten»– Jeg ble sjokkert da jeg så hvor mye fullt spiselig mat som havnet i søpla

– Det er egentlig trist at vi må si at vi skal bli matreddere i Norge, sier forfatter og matredder Mette Nygård Havre til ABC Nyheter.

Trist, men nødvendig når man ser på de mengdene med mat som kastes hvert år i dette landet. For hver åttende bærepose med mat som kjøpes inn, går innholdet i en av dem rett i søpla.

Sagt på en annen måte kaster vi fem tonn spiselig mat hvert tiende minutt.

– Den maten vi kaster hvert år er nok mat til å mette 800.000 mennesker, sier Havre.

Hun er aktuell med boka «Spis opp maten» som er full av tips til andre som vil gjøre en innsats for å redde mat – altså redusere matsvinn.

Havres engasjement for saken oppsto da hun jobbet som kommunikasjonssjef i renovasjonsselskapet BIR i Bergen. Der var hun med på såkalte plukkanalyser som gjennomføres for å undersøke om folk er flinke til å kildesortere.

– Dette var jeg med på først i 2015, så i 2016 og -17. Vi så at folk sorterte søpla, men vi så også at de kastet store mengder spiselig mat. Det var rett og slett veldig mye av maten folk kastet som heller burde gått i magen.

– Jeg ble så sjokkert over det jeg så og jeg tenkte at jeg måtte bruke kunnskapen jeg har til å vise hvordan stoda er.

Hun begynte å skrive om matsvinn på sin egen Facebook-side og opplevde at dette var et tema som engasjerte, og noe som folk gjerne ville lære mer om. I 2016 startet hun «Spis opp maten» først på Facebook og så på Instagram, hvor hun skrivende stund har henholdsvis 26.000 og 43.000 følgere.

I 2017 sluttet hun i jobben og ble matredder på heltid. Og nå har hun altså gitt ut bok. Der byr hun på en rekke oppskrifter som på et eller annet vis hjelper deg med å bruke opp en matvare som kanskje ellers ville havnet i søpla. Og tips og råd til dem som ønsker å bli matreddere.

Les også: Slik kan butikkene kaste mindre mat

Bruke sansene, spise opp og motivere andre

– Som matredder sparer du både tid og penger, slår Havre fast. Foto: Christin Eide / Gyldendal

– Hva skal til for å bli en matredder og hvem kan bli det?

– Alle kan heldigvis bli matreddere, svarer Havre og fortsette:

– En matredder er en som er flink til å bruke sansene sine; til å se, lukte og smake på maten for å vurdere om den kan spises, og som er flink til å spise opp all maten som er handlet inn.

– Det tredje viktige punktet er at en matredder også er flink til å motivere andre til å spise opp maten. Det snakker jeg mye om i mine foredrag. Som en skikkelig matredder må man klare å motivere andre til å bli flinkere til å redusere matsvinn.

Sparer tid og penger

– Krever det mye innsats og tid å bli matredder?

– Nei, som matredder sparer du både tid og penger, slår Havre fast.

– Det gjør man ved å planlegge måltider, få oversikt over hva man har i kjøleskap og kjøkkenskap, lage en middagsplan for uken og legge inn en restedag eller to. Jeg liker å handle en eller to ganger i uken, i stedet for hver dag. Da vet vi vet hva vi har til neste dagene. Når du vet hva du har, kan du bruke opp det du har før du kjøper mer og da kaster du mindre.

Og kjøper du varer som er nedpriset i butikken på grunn av kort holdbarhetstid, er det enda mer penger å spare, forklarer hun.

– En familie i Bergen sparte 30.000 kroner i fjor bare på å kjøpe nedsatt mat.

Boka inneholder blant annet tips om hvordan du kan spise deg ut av kjøleskapet før du reiser på ferie, råd om hvordan du best kan oppbevare ulike typer mat og hvordan du skal forholde deg til datomerking. Det er viktige forskjeller på «Best før» og «Siste forbruksdag». (Se faktaboks.)

– En skam at man har påført folk datoskrekk

En av kildene i boka er Sverre Leiro, som har lang erfaring fra næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen, og som var med da Forbruker- og administrasjonsdepartementet innførte krav om datomerking av mat fra 1. april 1977.

«Når jeg i ettertid har sett hvilken sløsing matmerkingen «Best før» har forårsaket, og når jeg kjenner til hvor dårlig grunnlag industrien baserte de respektive «forfallstidene» på, ser jeg det meningsløse med denne formen for datomerking», sier Leiro i boka. Han mener det er en skam at man har påført den oppvoksende generasjon det han kaller «datoskrekk».

Les også: – Matgaver er en dårlig idé - havner ofte i søpla

Best før, men ikke dårlig etter

For dem som lider av datoskrekk og kaster alt som har passert «Best før»-datoen, har forfatteren følgende tips: Se, lukt og smak! Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Matredder Havre oppfordret noen år tilbake meieribransjen her til lands til å endre hvordan de merker holdbarhetsdato på sine matvarer. Det har ført til at «Best før» nå gjerne etterfølges av «ikke dårlig etter» eller «men ofte god etter».

Selv om det går i riktig retning, er det fortsatt er et stort potensial for forbedring når det gjelder matsvinn.

– Matprodusentene kan bli flinkere til å merke matvarer, men dagligvarebransjen bør også gå i seg selv, sier hun og fortsetter:

– Hvorfor må butikkene ha ferskt brød klokken ni om kvelden? Og ikke bare en type, men mange ulike brød? Jeg mener det må være greit at det er utsolgt, og så kan butikkene for eksempel henvise til at det finnes rundstykker i frysedisken.

– Dagligvarebransjen må se på hva de gjør og tørre ikke å ha så stor overflod hele tiden.

Hun roser bransjen for at den har blitt flinkere til å kommunisere ut til kundene at det er mye som kan spises etter «Best før»-datoen.

– Det kommuniseres på en annen måte i dag enn for to år siden, og det er viktig. Men dette er bare begynnelsen. Når man gjør plukkanalyser viser de at det fortsatt kastes mye mat som kan spises. Vi må endre både holdninger og atferd.

Les også: Hvordan forlenge holdbarheten på maten?

– Ikke samme respekt for maten som før

Hver dag kastes 60.000 bananer. Men bananer som har blitt brune er ekstra søte og egner seg godt i bakst. For eksempel i bananboller.Se oppskrift nederst i artikkelen. Foto: Christin Eide / Gyldendal

Mye vil være gjort om folk gjenvinner respekten for maten, mener forfatteren.

– Jeg tror det er viktig at vi lærer å sette større pris på den maten vi har på bordet. Vi lever i et samfunn som går veldig fort. Vi spiser mye ferdigmat, vet lite om maten og hvordan den tilberedes og har dermed ikke samme den samme respekten for maten som tidligere.

– Jeg har to barn som nå er 10 og 13 år, og jeg oppdaget at de ofte ikke visste hvor maten kom fra og at vi ikke var flinke nok til å spise hele råvaren.

For eksempel kan vi bli flinkere til å spise hele grønnsaken, som at man ikke bare spiser blomsten på brokkolien, men stilken også, oppfordrer hun.

– Noe jeg har lært i denne prosessen er å koke kraft, for eksempel av grønnsaksskrell, kylling og høne. Kraft kokt på høne er den beste kraften du får, sier Havre og fortsetter:

– Da kan man virkelig snakke om respekt for maten, først spiser man alle de spiselige delene av råvaren og så koker man kraft til slutt. Da bruker du råvarene utrolig bra.

Les også: – Ingenting smaker så godt som det du har jaktet selv

Matsvinnet skal halveres innen 2030

Norske myndigheter og matbransjen signerte i 2017 en avtale om å halvere matsvinnet innen 2030.

– Den tiden går fort og det er viktig å motivere folk og få dem til å forstå at de kan være med å gjøre en forskjell, sier Havre.

Og motivasjonen kommer ikke om man veiver mot folk med en sur pekefinger, understreker hun.

– Det å være matredder er en gøy greie. Vi motiveres til å gjøre en innsats hvis det er morsomt å være med på og man kan være stolt av det man får til.

Les også: Stadig flere kjøper økologisk mat

– Sunnere og veldig godt

Tørt brød kan bli til brødrasp som du bruker til å panere fisk. – Det gir en utrolig god overflate på fisken, sier Havre. Foto: Christin Eide / Gyldendal

Ved å begynne å tenke i disse baner kan man også gjenoppdage gleden ved å lage mat, mener forfatteren.

– Har du en favorittoppskrift fra boka?

– En middagsrett som jeg er veldig glad i, er torsk med brødrasp. Da kan du bruke opp det tørre brødet du har liggende. Du vender torsken i mel blandet med salt og pepper, så i egg og til slutt i brødrasp. Det gir en urolig god overflate på fiske, sier Havre.

– Og har man mer igjen av torsken, så kan man lage fiskekaker eller plukkfisk som også er utrolig god restemat, legger hun til.

Brune bananer i bakst, har blitt en favoritt, forteller hun videre.

– Søte, brune bananer i stedet for sukker er både sunnere og veldig godt. Og baker du med litt grovt mel eller havregryn, kan du fint sende med disse i matpakka til barna, sier matredderen til ABC Nyheter.