«Larvebrød» har falt i smak hos nordmenn

«Larvebrødet» har så langt solgt godt.
«Larvebrødet» har så langt solgt godt. Foto: MENY

Nordmenn er tilsynelatende ikke redde for å spise fremtidens protein - insekter. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som første butikk i Norge, lanserte MENY forrige uke et grovbrød tilsatt malte melbillelarver. Brødet kalles «Mjølmums», og inneholder omtrent 100 larver i hvert brød, som alle er helt oppkvernet og usynlige i brødet.

– Melet fra melbillelarver er proteinrikt og i det ligger det mange muligheter. Om ingrediensen blir godtatt av kundene, kan vi bruke den i flere produkter, og også øke andelen i Mjølmumsbrodet, sa Amund Skrutvold, produktutviklingssjef i Bakehuset, i en pressemelding da brødet ble annonsert.

Les også : Insekt-død gir uoverskuelige ringvirkninger

– Har blitt utsolgt

Som testprosjekt var 22 butikker med, men bare snaue to uker etter har antallet økt til 31 på grunn av kundeforespørsel. Matvarekjeden selger omtrent 150 brød i uken, noe som var omtrent forventet.

– Salget varierer også fra butikk til butikk. Noen har faktisk hatt dager hvor de er blitt utsolgt, forteller kommunikasjonssjef i MENY, Nina Horn Hynne, til ABC Nyheter.

Hun forteller også at de som har hørt eller lest om brødet er nysgjerrige og villige til å prøve.

– De som smaker brødet, synes at det er veldig godt, sier Hynne. Melbillelarvene skal ha en mild, nøtteaktig smak.

Klimavennlig ingrediens

Biller, larver og andre insekter er kanskje ikke det mest opplagte valget av mat for nordmenn - ennå. Det er derimot en svært miljøgunstig og næringsrik ingrediens, og en viktig fremtidig kilde til protein i en stadig tettere befolket jordklode.

Ifølge forskning.no kan CO2-utslippene fra sirisser være 75 prosent lavere enn kyllinger, og vannforbruket kan være bare halvparten. Insektene inneholder også alle de næringsstoffene vi kan forlange av kjøtt, og har høyt innhold av både proteiner og jern.

Man må med andre ord bare bli vant med tanken om å spise de små krypene.

– Dette er en test, og det har vært spennende å se hva slags mottakelse brødet har fått. Å endre vaner tar lang tid. Vi håper imidlertid at dette kan starte noen diskusjoner og gi fokus på hvordan vi må tilpasse oss for å sikre næringsrik mat til en stadig voksende verdensbefolkning, forteller Hynne.

Les også : Nordmenn mer usikre på norsk mattrygghet

Personvernpolicy