Meny

EU slår alarm om miljøgift i mat. Se hvilke matvarer som inneholder mest skadelige stoffer

VERSTING: EUs mattrygghetsorgan, EFSA, lanserte denne uka en rapport som viser hvilken risiko miljøgifter i maten vår utsetter mennesker og dyr for. Resultatet ble at maksgrensen for hvor mye vi bør få i oss ukentlig av disse stoffene, ble dramatisk senket. FOTO: EDUFOTO/ISTOCK
Miljøgiftene i mat er mer giftige enn man har trodd. Fiskelever, kveite, makrell og laks er verstinger, men også kjøtt og ost inneholder skadelige stoffer.

Denne uka slo EUs mattrygghetsorgan, EFSA, alarm i en over 300 sider lang rapport. Det har ført til at norske matmyndigheter er i gang med å vurdere kostholdsrådene de gir til nordmenn.

EFSA konkluderer med at dioksinene og PCB-en som finnes i mat er giftigere enn vi har trodd. Derfor har EU-organet senket grensen for hvor mye vi maksimalt bør få i oss av disse stoffene.

Tidligere var grensen på 14 pikogram toksiske ekvivalenter per kilo kroppsvekt per uke. Nå er den helt nede på to pikogram i uka, altså en sjuendedel av det tidligere maksinntaket.

Sædkvalitet og kjønn

EFSA har funnet ut at den nye grensen overskrides i alle aldersgrupper i EU. Fra småbarn og opp til eldre mennesker er EU-borgerne i snitt utsatt for opptil fem ganger høyere nivåer enn den nye tålegrensen, ifølge EFSA.

FAKTA: Hva er dioksiner?

Dioksiner oppstår som et biprodukt i forbrenningsprosesser der det er karbon og klor til stede.

PCB (polyklorerte bifenyl­­­er) ble tidligere brukt i elektrisk utstyr og i bygningsmaterialer som mørteltil­­­­­­­­set­­ning, i isolerglasslim, fugemasse og maling.

Felles for disse miljøgiftene er at de bruker lang tid på å brytes ned i miljøet og samles opp i næringskjeden, gjerne i fettrike vev hos dyr.

For høy eksponering over tid for dioksiner og PCB kan føre til helseskade.

Myndigheter og industri har jobbet aktivt for å redusere utslippene av disse stoffene, noe som har ført til at konsentrasjonene i miljø, mat og mennesker har sunket siden 1980-tallet.

Mer enn 90 prosent av det vi får i oss av dioksiner og dioksinlignende PCB, kommer fra maten vi spiser. Resten stammer fra forurenset luft, jord og drikkevann.

Kilde: Mattilsynet

I Norge vet man at nivået er dobbelt så høyt hos gravide som det EFSA har satt som ny grense.

Dioksiner og dioksinlignende PCB-er er giftige kjemikalier som blir værende i miljøet i årevis og samles opp i dyrenes fettvev og lever. Den nye grensen skal beskytte mot flere negative effekter av disse stoffene:

Dårlig sædkvalitet hos menn.

Forstyrrelser i utviklingen av tannemalje hos barn.

Lavere kjønnsratio, det vil si lavere antall nyfødte gutter i forhold til nyfødte jenter.

Les også: «Vi går rundt med flere hundre giftige kjemikalier i kroppen. Det burde ikke være lov.»

Hva inneholder mest gift?

For spedbarn som ammes kommer giftstoffene i hovedsak morsmelk. For småbarn, større barn, ungdom, voksne og eldre er hovedkildene fet fisk, ost og husdyrkjøtt.

– Fisk inneholder mer dioksiner og PCB enn kjøtt, men mager fisk ligger lavere enn kjøttet, sier Helle Knutsen.

Hun har ledet panelet som står bak den omfattende EFSA-rapporten. Hun er også forsker ved Folkehelseinstituttet.

Fiskeslagene som inneholder mest dioksiner og PCB, er kveite og makrell, forteller hun.

– Makrellen ligger litt høyere enn laksen. Det er fôret som bestemmer innholdet i laksen, og i fôret brukes nå mye soya og planteolje. Derfor har innholdet av PCB-er og dioksiner gått ned i fôret og dermed også i fisken. Samtidig har omega 3-innholdet gått litt ned. Spiser du en porsjon makrell i tomat, får du i deg litt mer dioksiner og litt mer omega 3 enn fra tilsvarende mengde laks.

– Bør vi la være å smøre makrell i tomat på brødskivene vi sender med i barnehagen?

– Mattilsynet vil be Vitenskapskomiteen for mat og miljø om å se nytte fra fisk opp mot risikoen ved dioksiner i mat, så jeg vil ikke forskuttere noen konklusjon. Det er Helsedirektoratet som gir kostholdsanbefalinger og Mattilsynet som gir eventuelle advarsler, og vi framskaffer grunnlaget som de bygger på. Men jeg personlig vil fortsette å spise fisk, sier Knutsen.

Les også: Produksjon av soya til oppdrettsfisk og husdyr i Norge, legger beslag på et område tilsvarende nær 9.500 småbruk i Brasil

Spiser mye laks

– Er det urettferdig at laksen har fått så mye negativ oppmerksomhet når det er mer miljøgifter i makrell?

– Urettferdig og urettferdig. Det er ikke noen tvil om at vi spiser ganske mye laks, og da vil den være en bidragsyter. Men vi spiser også ganske mye makrell og en del sild og kveite, og de er også arter som bidrar til eksponering.

Aller mest miljøgifter finner forskerne i fiskelever.

– Fiskelever inneholder desidert mest dioksiner og PCB. Ikke alle er klar over at det er fiskelever i Svolværpostei og Lofotpostei.

– Hva med tran?

– Tranen inneholder også dioksiner og PCB, men den er renset og inneholder mindre av disse stoffene enn makrell og laks, forklarer Knutsen.

– Vi ser overskridelser i tolerabelt inntak også i befolkninger nedover i Europa som ikke spiser så mye fisk. Hvis man ikke spiser fisk, må man spise noe annet i stedet, så man går ikke over i null hvis man går over til kjøtt eller annen mat. Og så er det noen helsegevinster knyttet til det å spise fisk, og EFSA anbefaler å se på nytte og risiko opp mot hverandre, sier forskeren.

Les også: Må opplyse om miljøgifter i kosmetikk

Kjøttdeig og ost

Av kjøtt er det hest som inneholder mest dioksiner og PCB.

– Men så spørs det hva vi faktisk spiser. Hestekjøtt er ikke det som bidrar til vesentlig eksponering, sier Knutsen.

Kjøttdeig av okse er derimot et produkt vi spiser mye av i Norge og som inneholder en god del miljøgifter – omtrent like mye som gulost.

– Er det grunn til å tro at giftnivåene er annerledes i Norge?

– Nei, norske fiskedata er en del av kunnskapsgrunnlaget i EU-rapporten. Vi har ikke så mye data på norsk kjøtt og melk, men dataene som finnes, tyder ikke på at det er annerledes enn ellers i Europa.

– Hvordan skal man forholde seg til denne nye informasjonen som forbruker?

Mattilsynet advarer allerede mot de matvarene vi vet inneholder høye nivåer: Måkeegg, torskelever og brun innmat i krabbe. Dette spiser vi ikke så mye av, men det spiller stor rolle for dem som spiser det. Folk flest skal huske på at innholdet av miljøgifter i matvarer har sunket med 70 prosent siden 1980-tallet, sier Knutsen.

– Fisk inngår dessuten i et balansert kosthold og bidrar med nyttige næringsstoffer. Det er ikke noen «quick fix» å bytte ut fisken med annen mat. Ingen mat er helt uten miljøgifter, heller ikke grønnsaker.

Det er blitt mindre gift i mat og fôr de siste 30 årene fordi myndigheter og industri er blitt mer oppmerksomme på problemet og har satt inn tiltak, skriver EFSA i rapporten.

– Så det vi har i maten nå, er i stor grad resultatet av gamle synder. Men nedgangen av dioksiner og PCB-er i mat ser ut til å flate ut, og vi må se hva vi kan gjøre for å få en ytterligere nedgang, sier Knutsen.

Dioksiner og PCB* i vanlige matvarer

Miljøgiftene i fisk måles i våtvekt, mens det i kjøtt måles per gram fett. Forsker Helle Knutsen, som har ledet det vitenskapelige panelet med ansvar for EFSA-vurderingen, har regnet om giftinnholdet i noen eksempler på fisk, kjøtt og ost slik at det blir sammenlignbare tall.

Matvare pg TE/100 g

Torskelever 2200

Krabbe brunmat 780

Atlanterhavskveite 400

Makrell 63

Sild 56

Krabbe klokjøtt 52

Laks 36

Okse, kjøttdeig 29,4

Gulost 23,8

Egg 13,9

Sau, stek 13,2

Vilt, stek 13,1

Svin, ribbe 7,1

Kylling, hel 4,4

Kalv, stek 3,5

Torsk 3,5

* DL-PCB

Kilder: EFSA, Folkehelseinstituttet og matvaretabellen.no

Kjøtt, og ost er basert på EU-tall mens fisk er norske tall, mens fettprosent i kjøtt og ost er basert på matvaretabellen

Å begrense strømmen av miljøgifter ut i naturen kan for eksempel skje gjennom god håndtering av søppel, ved å hindre avrenning og ha kontroll over forbrenningsprosesser, noe som ligger under Miljødirektoratets ansvarsområde, påpeker hun.

Les også: Hvor giftig er egentlig fisken? Enkelte norske fjorder ikke undersøkt på 18 år

Denne saken ble først publisert på Dagsavisen.no.

Helse og livsstil
Populært