Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Helse- og omsorgskomiteen har lagt fram sin innstilling til Krf-forslaget til «en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk». Blant tiltakene som er foreslått, er merking av alkoholemballasje.
I dag er drikkevarer med over 1,2 prosent alkohol unntatt fra kravet om å merke emballasjen med ingredienser og næringsinnhold, og det er ingen krav til helseadvarsler. Norge har fulgt EUs regler her.
I innstillingen fra komiteen framgår det at flertallet mener at det haster med å få på plass en ordning for innholdsmerking av alkohol, og mener at Norge må ta ansvar for en nasjonal ordning.
Fakta om merking av alkoholholdig drikke:
* Drikkevarer med over 1,2 prosent alkohol er i dag unntatt fra kravet om å merke emballasjen med ingredienser og næringsinnhold.
* 58,6 prosent av voksne er enig i at alkoholholdig drikke bør merkes med helseadvarsler, for eksempel om økt trafikkfare og fare for skade på foster.
* 63,4 prosent er enige i at alkoholholdig drikke bør ha informasjon om innhold og kalorier på etiketten på flasken.
* I 2012 gikk regjeringen inn for å innføre krav om innholdsmerking av alkohol. Forslaget fikk tverrpolitisk tilslutning av en samlet helse- og omsorgskomité.
* I 2015 behandlet Stortinget et representantforslag fra Senterpartiet om merking av alkohol. Da ble konklusjonen at man ønsket å vente på en EU-rapport, for å se an hva EU går inn for.
* 13. mars 2017 kom EU-rapporten som støtter prinsippet om forbrukernes rett til informasjon om innholds- og kalorimerking.
*Alkoholbransjen ble pålagt å komme med opplegg for frivillig merkeordning innen ett år.
* 12. mars 2018 kom forslaget fra bransjen, der de forplikter seg til å informere forbrukeren.
* Det er nå opp til den enkelte produsent om emballasjen skal merkes direkte eller om forbrukeren må finne informasjon selv digitalt.
* Mens ølsektoren allerede i 2015 forpliktet seg til å gi relevant informasjon på etiketten, går vin-, sprit- og sidersektorene inn for digitale løsninger.
* Implementeringen skal være på plass innen 2021.
* Imens blir KrF-forslaget om «en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk» behandlet i Stortingets Helse- og omsorgskomité, inkludert forslag om obligatorisk emballasjemerking.
* 8. november 2018 avga komiteen sin innstilling til forslaget, der et flertall gikk inn for merking av alkohol både med helseadvarsler og innhold.
* Foreløpig dato for behandling av saken i Stortinget er tirsdag 20. november.
* Det er nå over 20 år siden daværende sosialminister Magnhild Meltveit Kleppas (Sp) fremmet ønsket om å merke flasker med øl, vin og brennevin med en etikett som gjør oppmerksom på farene ved å drikke alkohol.
(Kilder: Stortingsmelding « Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk» , Sentio-undersøkelse oktober 2018, Actis, bransjeforslag til EU , Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk )
Flertallet støtter også innføring av merkeordning for alkoholholdig drikke med helseadvarsler mot alkoholbruk under graviditet og kjøring. Komiteen mener krav om merking med helseinformasjon kan bidra til å motvirke og forebygge alkoholrelaterte skader.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKomiteens flertall, som består av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at manglende innholdsmerking av alkoholholdig drikke svekker forbrukerrettighetene.
En undersøkelse gjennomført av Sentio på oppdrag av Actis viser at 63 prosent av de spurte er litt eller helt enig i at alkoholholdig drikke bør ha innholdsmerking. 59 prosent er litt eller helt enig i merking med helseadvarsler, for eksempel om økt trafikkfare og fare for skade på foster.
Undersøkelsen bygger på intervjuer med 1.005 personer på nett, et representativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 80 år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi håper politikerne sier ja til dette nå når helsekomiteen avgir sin innstilling, sier fungerende generalsekretær Pernille Huseby i Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan, til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenFlertallet viser til at Legeforeningen i sitt høringssvar støtter forslaget om en tydeligere merking. Legeforeningen har merking også med i sine sju punkter for større måtehold.
Da alkoholbransjen kom med sitt opplegg for frivillig merking i mars i år, var det mange som var skuffet over at det ble ikke noe av innholdsmerking i form av etiketter på vin-og spritflasker.
En forklaring skal være at dette ikke er så enkelt for Norge alene. For eksempel måtte Vinmonopolet ha avkrevd produsenter å oppgi innhold og sammensetning i produktene. Norge har valgt å følge EU i saken, og det var EU som kom med pålegget til alkoholbransjen om en frivillig merkeordning. Siden har imidlertid flere land kommet med egne lover.
I oktober gikk Irland inn for ny alkohollovgiving, inkludert merking med kaloriinnhold og advarsel om sammenheng mellom alkohol og kreft. Irland er første landet i Europa som slår fast at alkoholkonsum kan føre til kreft. Det førte til stor debatt, der motstanderne mener det ikke finnes vitenskapelige bevis for at det er en direkte sammenheng mellom alkohol og kreft.
I oktober ble det videre påbudt å merke alkohol med helseadvarsler i Australia og New Zealand. Myndighetene var ikke fornøyd med at bransjen ikke sluttet seg til den firvillige merkeordningen man har fått i EU.
