Omstridte haifinner på norske restaurantmenyer:– Har aldri hørt om et eneste tilfelle der spisesteder har kontroll

En hai har fått sine finner kappet av og blitt kastet tilbake i havet. Foto: Nancy Boucha/Marine Photobank
En hai har fått sine finner kappet av og blitt kastet tilbake i havet. Foto: Nancy Boucha/Marine Photobank
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til tross for synkende haibestander og bestialsk fiskepraksis, kan du fritt importere haifinner til Norge. – Det er ikke forbudt å servere haifinner på restauranter. Noe annet er hvorvidt det er moralsk riktig, sier marinbiolog.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Én fjerdedel av alle verdens hai- og skatearter er i dag truet av utryddelse, og i løpet av de siste tretti år har mange av verdens bestander av hai sunket med opptil 70 prosent. Noen arter er redusert med over 90 prosent.

Den kanskje viktigste grunnen til at haibestanden er på full fart mot stupet, skyldes haifinnesuppe - et populært «statusmåltid» i mange deler av Asia. Også her hjemme i Norge kan vi finne haifinnesuppe på enkelte menykart.

– Det er bestemt at det skal komme på plass strengere regulering som sikrer at haiprodukter som importeres til Norge ikke stammer fra ulovlig haifiske. Dette finnes ikke i dag, og nå må fiskeriministeren og regjeringen levere på det flertallet i Stortinget faktisk har bestemt, sier Fredrik Myhre i Hjelp Havets Haier.

Aktuelt: – Å spise haifinner er til skade for din egen kropp

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pines sakte, men sikkert ihjel

– Dessverre er det enkelte restauranter, og da spesielt med asiatisk bakgrunn, som fremdeles har haifinnesuppe på menyen her i Norge. Du kan også finne haifinner på noen asiatiske markeder i Norge, forteller Fredrik Myhre til ABC Nyheter.

(Saken fortsetter under)

Bilde av en norsk restaurantmeny der haifinnesuppe står på menyen. Bildet er tatt i mai i år. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter
Bilde av en norsk restaurantmeny der haifinnesuppe står på menyen. Bildet er tatt i mai i år. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter

Hjelp Havets Haier (HHH) er en norsk organisasjon, startet av marinbiolog Myhre i 2010, som jobber for en bærekraftig forvaltning av verdens haipopulasjoner.

– Vi ønsker ikke at haisuppe skal kunne serveres på grunn av overhengende risiko for at det stammer fra et haifinnefiske som ulovlig fisker hai og bidrar sterkt til at mange av haiartene er utrydningstruet.

– I tillegg benyttes det ofte en helt forkastelig praksis der man bare kutter av finnene for så å dumpe levende og halvdøde haier tilbake i havet. På havbunnen pines haiene sakte, men sikkert i hjel, forklarer Myhre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Opplevde dansende hai i nordnorsk fjord

Lovlig versus ulovlig fiske

Myhre, som også jobber som seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, er smertelig klar over at det per i dag ikke er forbudt å servere haifinner på restauranter i Norge. Noe annet er hvorvidt det er moralsk riktig, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Derfor trenger vi forbrukermakta – at flest mulig sier fra og gir signal om at dette er noe vi ikke ønsker å ha på menyen. Og så trenger vi ikke minst at fiskeriministeren følger opp flertallet av Stortingets vilje med å få på plass tydeligere rammer for import av haiprodukter som sikrer at ikke produkter fra ulovlig aktivitet kommer inn på det norske markedet.

– Bedre kontroll og sporbarheten vil gjøre det enklere både for restauranter og kunder å få informasjon om hvor haifinnene er hentet og hvilken art de stammer fra. I dag har man så å si null sporbarhet på dette.

(Saken fortsetter under)

Haier fanget utenfor kysten av Mexico. Dette er revehaier, en haitype som består av tre ulike arter som alle står på listen til CITES og er utrydningstruet. Ettertraktet for sine store finner. Foto: Marcia Moreno-Baez, University of Arizona/Marine Photobank

Men hva skiller lovlige fra ulovlige haifinner?

– Fremdeles er det heldigvis mange arter som ikke er utrydningstruet og det finnes noen gode fiskerier i verden også når det gjelder hai. Hvis arten har det bra og fisket er velregulert, er det ikke noe i veien for å kunne bruke hele haien når den først er kommet i land, forklarer Myhre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men siden man som regel ikke kan spore hvorvidt haifinnene kommer fra en hai som er fisket i et regulert område og at arten ikke er truet, så man bare styre klar av disse frem til dette er på plass. Som en av verdens ledende sjømatnasjoner, må Norge ta ansvar og etablere et lovverk som stenger grensen for ulovlig handel av utrydningstruede haiarter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Oppførte seg som sjenert kattunge

– Ingen har kontroll

I tidligere tider ble haifinnesuppe ansett som «Keiserens mat», men i dag er suppa blitt felleseie i det kinesiske kjøkken der den er regnet som en av havets største kulinariske skatter. Interessant nok er haifinnen i seg selv smaksfattig. Haifinnene er bare med på å gi en konsistens til en suppe bestående av kjøtt fra for eksempel okse, kylling eller svin.

(Saken fortsetter under)

Haifinnesuppe er blitt så kostbar at den spises av prestisjegrunner, som ved festbanketter og bryllup. Dette bildet er fra en kinesisk restaurant i San Francisco. Foto: AP/Paul Sakuma
Haifinnesuppe er blitt så kostbar at den spises av prestisjegrunner, som ved festbanketter og bryllup. Dette bildet er fra en kinesisk restaurant i San Francisco. Foto: AP/Paul Sakuma

HHH ønsker å etablere et nasjonalt lovverk mot import av ulovlige anskaffede haifinner til Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vår erfaring forteller oss at det er en del restauranter rundt om i Norge som har haifinne på menyen. Særlig gjelder dette asiatiske restauranter.

– Jeg har aldri hørt om et eneste tilfelle de aktuelle spisestedene har kontroll på hvilken haiart det gjelder, hvordan den er fanget eller i hvilket havområde.

– Det samme gjelder i stor grad for haiprodukter som benyttes i forbindelse med helsekost og alternativ medisin, sier Myhre som forteller at han er skuffet over at det ikke er skjedd noe fra regjeringens side når det gjelder forbud mot import av haiprodukter.

Les også: Fjellgorillabestanden har passert det magiske 1000-tallet

Haifiske i Norge

Den norske fiskerihistorien har også hatt sine innslag av haifiske. Frem til rundt 1960-tallet hadde vi et av verdens største pigghå-fiske, og i dag drives det fremdeles et lite pigghå-fiske.

– Det er en art som er blitt fredet mot direkte fiske, men du har lov til å ta femten prosent bifangst i løpet av året. Pigghå er en art som er sterkt truet i norske farvann og vi skulle gjerne sett at bifangstprosenten senkes ytterligere, sier HHH-leder Fredrik Myhre til ABC Nyheter.

Tidligere var også håbrann og brugde viktige kommersielle arter. Spesielt brugden, ettersom en tredjedel av den er lever som igjen er svært rik på olje som ble brukt til alt fra lamper og maling til å smøre høyhastighetsmotorer.

– Mange kysthus har fremdeles olje fra brugde i malingen sin, forteller Myhre.

Konfronterer restaurantene

Når Fredrik Myhre kommer til en restaurant der det står haifinnesuppe på menyen, tar han kontakt med personalet og spør om de vet hvordan det står til med haiene i verden. I tillegg sjekker han om de har informasjon på hvilken art finnene er hentet fra, hvordan den er fisket og hvilket havområde haien stammer fra.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Leder for Hjelp Havets Haier, Fredrik Myhre. Foto: Hjelp Havets Haier
Leder for Hjelp Havets Haier, Fredrik Myhre. Foto: Hjelp Havets Haier

– Rett og slett å sjekke om det finnes sporbarhet. Som regel har de ikke det, og da gir jeg dem informasjon om hvor mange haiarter som er utrydningstruet, hvor forferdelig haifinnefisket som foregår i stor kommersiell skala faktisk er, og hvor farlig det er for havet som er i ferd med å miste topprovdyrene sine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Deretter velger jeg å gå fra restauranten og å finne maten min et annet sted.

Hva er reaksjonen du blir møtt med når du sier ifra?

– Den første reaksjonen er at de ofte blir litt satt ut og forklarer at de ikke har tenkt så mye over det. Flertallet er interessert i å høre mer om problemene. Vi har opplevd at haifinnesuppe er blitt tatt av menyen, men også at den blir værende på menyen uten at de tar inn over seg problemet.

Les også: En mulig fremtid uten elefanter

Etterlyser innsats fra Sandberg

Convention on International Trade in Endangered Species and Wild Fauna and Flora (CITES), også kalt Washington-konvensjonen, er en internasjonal avtale som skal overvåke og regulere internasjonal handel av truede ville arter eller produkter fra disse. Her i Norge er det Miljødirektoratet som er forvaltningsmyndighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Per definisjon vil hai være en fiskevare som i utgangspunktet kan importeres med de vanlige sertifikatene, sier Tom Lie Strømme, seniorrådgiver i Mattilsynets seksjon for eksport og import, i en kort kommentar til ABC Nyheter.

– Men dette er også regulert i Miljødirektoratets CITES-liste, og der er det forbud mot fangst av en rekke haiarter, fortsetter han.

(Saken fortsetter under)

En arbeider samler sammen tørkede haifinner på et tak i Hong Kong. Så mange som 1/4 av alle verdens ca. 450 haiarter er i dag direkte utrydningstruet. Svært mange av haifiskeriene er uregulerte, urapporterte og ulovlige (UUU-fiske). Foto: AP/Kin Cheung
En arbeider samler sammen tørkede haifinner på et tak i Hong Kong. Så mange som 1/4 av alle verdens ca. 450 haiarter er i dag direkte utrydningstruet. Svært mange av haifiskeriene er uregulerte, urapporterte og ulovlige (UUU-fiske). Foto: AP/Kin Cheung

I sin tid var det først fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) som anbefalte at Norge skulle løse haiimporten ved å jobbe opp mot CITES for å få strengere regler for handel av haier. Dette med bakgrunn i at Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ønsket strengere regelverk for import av hai til Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flertallet på Stortinget mente at fiskeriministerens forslag ikke var nok og støttet i stor grad KrF og MDG, forteller Myhre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stortinget bestemte at ministeren måtte komme tilbake med forslag for å sikre strengere reguleringer av import av produkter fra hai for å stanse import av ulovlige haiprodukter til Norge.

– Dette har nåværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp) forsøkt seg på to ganger, uten å gjøre annet enn gjenta sin forgjengers uttalelser om å kun arbeide for dette i CITES.

Les også: – Jeg vet ikke om vi egentlig ønsker oss T-rex tilbake

Tviler på tiltakeffekt

Veronica Isabel Pedersen er statssekretær for fiskeriminister Sandberg. I en mail til ABC Nyheter skriver hun at regjeringen i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag for 2017 har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp. Stortinget hadde ifølge Pedersen ingen merknader til dette.

– Reglene for norsk import av haiprodukter er i tråd med anbefalinger fra Konvensjonen om handel med truede dyre- og plantearter (CITES), som er det viktigste internasjonale instrumentet for handel med truede arter.

Hun mener importen av haiprodukter til Norge er meget begrenset, og at ensidige nasjonale tiltak ikke vil ha målbar effekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– CITES vil derfor være regjeringens hovedinstrument for å følge opp Stortingets vedtak. Nasjonalt jobber Klima- og miljødepartementet med utkast til en ny CITES-forskrift som blant annet vil forbedre vernet av utsatte arter, ved å foreslå straffeforfølgelse ved konstaterte lovbrudd.

Les også: – Irriterende når vitenskapelig viktige fossiler havner i privat eie

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økt straff for dyrehandel

15. juni i år vedtok regjeringen en ny forskrift som øker strafferammene og gir økt beskyttelse mot ulovlig handel med truede dyrearter. På siden regjeringen.no skriver Klima- og miljødepartementet at den nye forskriften på flere områder gir sterkere beskyttelse for truede arter sammenliknet med CITES.

– Miljøkriminalitet utgjør den fjerde største, svarte økonomien i verden etter narkotika, forfalskninger og menneskehandel. Den ulovlige handelen med truede arter er stor også i Norge. Regjeringen vil styrke arbeidet mot miljøkriminalitet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen i en uttalelse.

Fredrik Myhre i Hjelp Havets Haier sier til ABC Nyheter at det generelt er bra at strafferammene økes for denne typen miljøkriminalitet.

– Men CITES er ikke et fungerende verktøy per i dag for å hindre at det norske markedet ikke får haiprodukter som stammer fra ulovlig fiske av utrydningstruede haiarter, mener Myhre.

Norge stemte mot utvidet vern

Fredrik Myhre mener at det paradoksale er at da fire nye haiarter skulle inn på CITES-listene ved forrige omgang i 2016, så reiste Norge ned til partsmøtet med mandat til å stemme mot å gi haiene bedre beskyttelse. Forslaget oppnådde likevel to tredjedelers flertall og ble vedtatt.

I dag har tolv haiarter beskyttelse av CITES. Tolv, av totalt rundt 450 haiarter, der i underkant av én fjerdedel av alle artene er direkte truet av utryddelse.

– CITES er med andre ord ingen god beskyttelse for å ta vare på havets utrydningstruede haiarter, mener Myhre.

– Flertallet på Stortinget har bestemt at det må strengere regler for import på plass, men vi venter fremdeles på at jobben skal gjøres. Dette manglende arbeidet er nå utrolig langt på overtid og bryter direkte med stortingets bestemmelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nærkontakt med dødens kjever

(Saken fortsetter under)

Hvithaien er blant haiene som er truet som følge av etterspørselen etter haifinner. Foto: Discovery Channel/AP

– Håndhever gjeldende bestemmelser

Statssekretær Pedersen understreker i sin svarmail at det ikke finnes noe internasjonalt forbud mot å handle med hai-arter.

– Handel med noen arter blir overvåket og krever eksportlisens. Norge følger og håndhever de bestemmelsene som gjelder i Konvensjonen om handel med truede dyre- og plantearter.

Tidligere har blant annet Sandberg understreket viktigheten av CITES. Hvorfor valgte man likevel å stemme nei til vern av flere haiarter?

– Før forslag om å oppføre dyrearter på liste i CITES behandles, blir ekspertgruppa i FN-organisasjonen for ernæring og landbruk (FAO) involvert. Ekspertgruppen gir faglig uttalelser. Norge støtter ikke forslag som ikke tilfredsstiller de faglige kravene. Det gjelder også for forslag til listeføring av hai-arter, utover de artene som allerede er på lista, lyder svaret fra statssekretæren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Etter at man begynte industrielt fiske av hai, har antallet av de fleste haitypene blitt redusert med 90 prosent. Bildet viser haier på et fiskemarked i Dubai i 2012. Foto: AP/Kamran Jebreili
Etter at man begynte industrielt fiske av hai, har antallet av de fleste haitypene blitt redusert med 90 prosent. Bildet viser haier på et fiskemarked i Dubai i 2012. Foto: AP/Kamran Jebreili

Fredrik Myhre i HHH er tydelig på å understreke at CITES langt fra er godt nok for å hindre haiprodukter som stammer fra ulovlig fiske i å havne på det norske markedet. Som departementet selv påpeker så er det ikke noen globale forbud mot å drive handel av hai, sier han til ABC Nyheter.

– Uten sunne bestander av hai kommer havet i ubalanse og det får dramatiske følger - også for oss mennesker.

– Haiarter tåler dårlig et høyt fiskepress og trenger hjelp for å overleve inn i fremtiden. Da må Norge gå foran og i det minste følge opp egne vedtak i Stortinget for å ta bedre vare på verdens haier.

ABC Nyheter har vært i kontakt med restauranter som har haifinnesuppe på sine menyer. Ingen har til nå besvart eller villet snakke.

Haiarter i norske farvann

Ni arter regnes som vanlige langs norskekysten:

Brugde , gråhai , håbrann , hågjel , håkjerring , kamtannhai , pigghå , småflekket rødhai og svarthå.

Brugde, håbrann og pigghå er utrydningstruet. Alt aktivt fiske av disse tre er derfor forbudt.

Mer sjeldne gjester i norske farvann:

Blåhai , bramblehai, havengel , kortfinnet makrellhai , Oxynotus centrina , revehai og storflekket rødhai