Søt avgift smaker surt for næringen

Regjeringspartiene, KrF og Venstre finansierer mange av satsingene i statsbudsjettet for neste år med å øke avgiftene på sjokolade, sukkervarer, brus og annen alkoholfri drikke.
Regjeringspartiene, KrF og Venstre finansierer mange av satsingene i statsbudsjettet for neste år med å øke avgiftene på sjokolade, sukkervarer, brus og annen alkoholfri drikke. Foto: Berit Keilen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både arbeidstakere og arbeidsgivere reagerer på milliarder i høyere sukkeravgift neste år. Det vil gi færre norske jobber og økt grensehandel, frykter de.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er en hån mot norsk mat- og drikkevareindustri, som har høye nok avgifter fra før, sier forbundsleder Jan Egil Pedersen i LO-forbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Regjeringspartiene, KrF og Venstre finansierer mange av satsingene i statsbudsjettet for neste år med å øke avgiftene på sjokolade, sukkervarer, brus og annen alkoholfri drikke.

I alt skuffes nærmere 2 milliarder kroner inn til statskassa gjennom dette grepet.

Ingen grense

Pedersen er ikke i tvil om at tiltaket vil føre til økt grensehandel og færre arbeidsplasser i Norge.

– Jeg registrerer at regjeringen sier at budsjettet vil styrke norske arbeidsplasser, men dette vil jo ha motsatt effekt, sier han til NTB.

Forbundslederen er også sterkt kritisk til at KrF ikke fikk gjennomslag for å fjerne grensen for momsfri netthandel fra utlandet på 350 kroner, og tror det vil øke netthandelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også arbeidsgiversiden reagerer på avgiftshoppet.

– Denne avgiften vil være en gavepakke til grensehandel og aktører som utnytter moms- og avgiftshullet for å selge billig godteri til nordmenn fra utlandet, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.

Kjøper brus i Sverige

Størksen hevder høyere sukkerskatt paradoksalt nok vil gjøre det vanskeligere å nå målet om sunnere kosthold.

Mange nordmenn benytter seg av grensehandelen på svensk side.
Mange nordmenn benytter seg av grensehandelen på svensk side.

– Nordmenn får ikke sunnere kosthold av at regjeringen velger å legge til rette for import av billige sukkervarer, fremfor å gi norsk handel stabile rammevilkår til å jobbe videre med reduksjon i sukkerforbruket, sier Størksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Torsdag møtte bransjen igjen myndighetene for å diskutere bedre kosthold.

Regjeringen setter både arbeidsplasser og folkehelse på spill, mener også direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

– 20 prosent av den brusen vi drikker i Norge, er kjøpt i Sverige, sier han, og viser til at en grensehandel som stadig øker, også legger opp til hamstring:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bilene fylles opp av godteri og brusbrett og folk konsumerer langt mer enn de ellers ville gjort.

Vedum reagerer

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum peker på at sukkeravgiften vokser voldsomt.

Han frykter at norsk næringsmiddelindustri i tillegg til varehandelen vil tape store summer.

– Når KrF ikke fikk gjennomslag for å fjerne grensen for momsfri netthandel fra utlandet på 350 kroner, kan vi jo tenke oss hva som blir resultatet: Det blir mer handel over nett og mer svenskehandel. Det er jo en kjensgjerning at brus og godteri er lokkevarer, sier Vedum.

– Hysterisk

Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland kaller utspillet «hysterisk».

– Sps Kjersti Toppe er den fremste forkjemperen for økte avgifter på sukker. Når Vedum går ut som han nå gjør, så er det dobbeltmoral på sitt verste. I forrige periode fikk regjeringen kritikk for å ikke øke avgiftene på usunne matprodukter. Nå gjøres det, og da kommer også kritikken, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frps finanspolitiske talsmann Helge André Njåstad erkjenner at økt sukkeravgift var noe av det vanskeligste for partiet å svelge i forhandlingene. Samtidig tror han ikke folk flest vil merke så stor forskjell.

– Vi ser jo at det har vært en hard konkurranse på pris. Vi håper at hele prisutviklingen ikke legges på forbrukerne, men at noe kan tas ut i konkurransen i markedet, sier han.