Tolv tonn antibiotika fjernet fra norsk kyllingproduksjon på to år

– Å fjerne narasin fra kyllingproduksjonen har ikke medført noen problemer. Kritiske stemmer hevdet at dette ville gi kyllingbestanden en økning av tarmsykdom, hvilket det ikke har, sier professor Ørjan Olsvik ved UiT, til universitetets egne nettsider.

Tvert imot har en fersk rapport fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) vist at antibiotikabruken har gått kraftig ned.

I 2015 og 2016 var det bare noen få kyllingflokker som ble behandlet med antibakterielle midler, og totalt har norske kyllingprodusenter klart å redusere antibiotikabruken med 12,3 tonn på to år.

Dette altså til tross for at bruken av narasin er faset ut.

Det var i 2014 det ble kjent at rundt halvparten av kyllingene i Norge var smittet av en ny type antibiotikaresistent bakterie, som ble tilknyttet bruken av narasin.

Bruken av stoffet ble svært omstridt blant forbrukerne, og førte etter dette til kraftig redusert salg av kyllingkjøtt. Ekspertene mente fôrtilsetningsstoffet kunne føre til antibiotikaresistens. Det ble også satt spørsmålstegn ved om de motstandsdyktige bakteriene kunne overføres til forbrukerne.

I etterkant av skandalen har Veterinærinstituttet årlig testet både kylling og kalkun for resistente bakterier. Statusrapporten for 2017 viste at sammenlignet med andre europeiske land, har norskprodusert kylling aller lavest forekomst av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika.

De siste par årene har tilliten til kyllingprodusentene økt, og salget har tatt seg opp igjen.