Meny

– Vi er i ferd med å spise opp planeten vi bor på

– En tredjedel av maten som produseres, kastes. Det er til å bli kvalm av, mener leder i WWF Norge, Nina Jensen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
– En tredjedel av maten som produseres, kastes. Det er til å bli kvalm av, mener leder i WWF Norge, Nina Jensen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Kampen om ressurser driver allerede mange mennesker på flukt. Flykningstrømmen vi har hatt hit til landet er en lett bris i forhold til det som vil komme, ifølge WWF-leder Nina Jensen.

– Det er ingen tvil om at vi sakte, men sikkert og i økende tempo er i ferd med å spise opp planeten vi bor på, sa Nina Jensen, generalsekretær i Verdens naturfond (WWF) Norge, under konferansen «Hva skal vi spise i fremtiden?» fredag. 

Hun viste til at matproduksjon er en av de største årsakene til tap av naturmangfold og ødeleggelse av jordsmonnet. Allerede er 30 prosent av verdens jordsmonn utarmet. Og ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) skjer utarmingen 35 ganger raskere enn tidligere.

– En konsekvens av dette er at man får en dramatisk redusert evne til karbonlagring. Det er svært alvorlig, sa Jensen.

– Hvis vi legger stadig større jordareal under oss, så bærer det i helt feil retning, fortsatte hun.

Les også: Vern av matjord skal likevel inn i nasjonal transportplan

– Flyktningstrømmen blir en lett bris i forhold til det som kommer

Nesten en milliard mennesker mangler i dag tilstrekkelig tilgang til mat og vann. Etter hvert som vi blir flere mennesker, blir det en hardere kamp om de gjenværende ressursene.

– Hva skal vi gjøre når klimaendringer kommer til å forsterke kampen om ressursene? Kampen driver allerede mange mennesker på flukt. Så vi skal tenke oss nøye om når vi klager på flykningstrømmen vi har hatt hit til landet, for det er en lett bris i forhold til det som kommer til å komme, sa Jensen. 

Alle skjønner at man må gjøre noe med dette, og det er mulig å gjøre noe med, lyder budskapet fra WWF-lederen.

Ifølge organisasjonen må man produsere smartere, restaurere ødelagt jordsmonn og sørge for å ivareta naturressurser som vi er helt avhengig av. 

En tredel av mat som produseres havner rett i søpla. – Det er til å bli kvalm av, mener WWF-leder Nina Jensen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
En tredel av mat som produseres havner rett i søpla. – Det er til å bli kvalm av, mener WWF-leder Nina Jensen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

I tillegg må vi redusere matkasting og svinn og gjøre noe med måten vi spiser på. 

– En tredjedel av maten som produseres, kastes. Det er til å bli kvalm av, sa Jensen.

– 30 prosent av dyrket mark bidrar til produksjon som går rett i søpla. Det er forferdelig å tenke på. Heldigvis skjer det mye på dette området, fortsatte Jensen.

Hun viste at det dukker opp apper som skal hjelpe folk med å gjøre gode valg og redusere matsvinnet, samtidig som flere av matvarekjedene innfører nye merkeordninger og det jobbes for å få på plass et nytt regelverk for matkasting.

Hun viste også til Frankrike som har forbudt matkasting.

– Det bidrar til enorm kreativitet rundt hva man skal gjøre med disse produktene i stedet for å kaste dem, sa hun og la til at dette tiltaket gjør mye for fattige mennesker i Frankrike.

Les også:  KrF vil forby matkasting

– Har ikke turt å lansere kjøttguide i Norge

Verdens kjøtt- og melkekonsum har en betydelig påvirkning på klimaet, og ved å redusere inntaket kan man redde store landområder og redusere globale utslipp, sa WWF-lederen som fortalte at organisasjonen har lansert en kjøttguide-app i Sverige.

– Den har vi ikke turt å lage i Norge ennå. Vi prøver ikke å fortelle folk at de ikke skal spise kjøtt, men gi folk informasjon til å ta bedre valg når det kommer til blant annet helse og klima, sa Jensen.

Jensen mener man også er nødt til å tenke annerledes når det kommer til matproduksjon.

– Vi ser gjerne på hvor mye mat man får igjen for arealet som dyrkes, men man må også se på faktorer som hvordan matproduksjonen påvirker biomangfold og klimaendringer og i hvor stor grad den bidrar til å forringe jordsmonnet, sa hun.

WWF-lederen viste til suksessfulle forsøk med såkalt agro-økologisk landbruk i 20 afrikanske land. 

– Man jobber sammen med naturen, ikke mot naturen, og vi håper dette er en måte som kan bidra til å løse noen av utfordringene.

Les også: I 2025 skal vi rike spise 67,9 kilo kjøtt hver, fattige afrikanere 11,3 kilo

– Et stort kunnskapshull

Usman Mushtaq i organisasjonen EAT, her sammen med grunnlegger Gunhild Stordalen under et FN-møte i New York i september i fjor. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
Usman Mushtaq i organisasjonen EAT, her sammen med grunnlegger Gunhild Stordalen under et FN-møte i New York i september i fjor. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

Jensen fikk støtte fra lege Usman Mushtaq som er styremedlem i organisasjonen EAT, som Gunhild Stordalen har startet.

– Vi kommer ikke til å oppnå klimaavtalen og bærekraftmålene om vi ikke adresserer hvordan vi produserer og konsumerer mat, sa han.

– Maten og måten vi produserer den på er viktig både for helsa og planeten vår, fortsatte legen.

Han fortalte at EAT har satt seg fore å finne svar på hvordan man kan fø 9-10 milliarder mennesker på en måte som holder folk friske og ikke ødelegger vårt eksistensgrunnlag.

– Her er det store kunnskapshull. Ingen kan gi et klart svar. Det finnes mye forskning, men lite kunnskap om mat, helse og miljømessig bærekraft sett under ett, sa Mushtaq.

Les også: Hele Stortinget vil ha mer vern av jord enn landbruksministeren

– Kanskje verdens viktigste spørsmål

EAT har i søken på svar gått sammen med det anerkjente tidsskriftet The Lancet, og satt sammen en ekspertgruppe på 30 personer som er verdensledende innen sine fagfelt. Lancet-kommisjonen kommer til å publisere rapport neste år, og mye arbeid gjenstår, fortalte han.

– Vi skal finne svaret på det som kan være verdens viktigste spørsmål. I vårt arbeid ser vi antydning til et analytisk verktøy som kan legge politiske føringer, sa Mushtaq.

Selv om vi ikke har alle svarene, vet vi nok til å gjøre noe allerede i dag, sa Mushtaq og viste til tre tiltak:

1. Spise mest planter

– Kjøttforbruket vi har i dag kan ikke fortsette, sa Mushtaq.

2. Spise enkel og naturlig mat

– Moderne matproduksjon har gjort at vi har fått kjapp, billig og lett tilgjengelig mat med rekordlang holdbarhetstid. Med på kjøpet får vi tilsetningstoffer, ekstra fett, salt og sukker som ikke er bra for helsa. Vi må nyte mer av det bra naturen har å by på, i sin naturlige form.

3. Akkurat passe mye, slutte å kaste mat

– Størrelse har noe å si, i hvert fall når det kommer til tallerkenen. Porsjonene har blitt mye større. Det er en grunn til at vi kaster så mye, sa legen.

Les også: – Må redusere porsjonsstørrelser på mat for å takle fedmeproblematikken

– Lokale forhold viktig

Forsker Johan Rejs ved Wageningen University i Nederland, som blant annet forsker på bærekraftig melkeproduksjon, er enig i at utfordringene er alvorlige og at planeten er truet om vi ikke endrer vår atferd.

Han mener imidlertid det generelle budskapet om å spise mindre fra dyreverden, kaste mindre, spise lokalt og redusere karbonavtrykket kanskje er litt for enkelt.

Rejs viser til at lokale forhold er avgjørende.

– Det er store lokale forskjeller i hvordan maten som produseres bidrar til utslipp. Så man bør spørre hvilken mat, produsert hvor og til hvem? Man må spørre hva som er de beste tiltakene for denne regionen, hvilke tiltak er mest effektive i hvert område, ikke skjære alle over en kam, sa Rejs.

– Og utfordringene kan bare håndteres når myndigheter, industrien, forskningsmiljøene og frivillige organisasjoner samarbeider om å finne de beste løsningene, fortsatte han.

– Økt matproduksjon, mindre klimautslipp og bedre helse

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere konsumet av storfekjøtt og erstatte det med frukt, grønt og fisk. Da er også helsekostnader tatt medifølge seniorforsker Arne Grønlund. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere konsumet av storfekjøtt og erstatte det med frukt, grønt og fisk. Da er også helsekostnader tatt medifølge seniorforsker Arne Grønlund. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Seniorforsker Arne Grønlund ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har sett på om man kan øke matproduksjonen og redusere klimautslippene i et norsk perspektiv.

– Nina Jensen sa at biff gir 50 ganger så stort klimagassutslipp som vegetabilsk kost, og det stemmer med norske forhold, sa Grønlund som mener det ikke vil være noe problem å klimamerke ulike norske matvarer.

Grønlunds hovedbudskap var at vi i Norge kan øke matproduksjonen og redusere klimagassutslippene, samtidig som man oppnår helsefordeler.

– Nøkkelen er å øke produksjon av vegetabilske produkter og redusere produksjon av kjøtt fra drøvtyggere. Man kan gjerne redusere produksjon av andre animalske produkter, men det gir mindre effekt, sa Grønlund.

Seniorforsker Grønlunds tanker om spise mindre kjøtt fra drøvtyggere i Norge er omdiskutert, da andre mener det er bærekraftig at sauer beiter viltvoksende gras.

Les også: Kylling eller biff - FAO advarer om voksende helserisiko

– Samfunnsøkonomisk lønnsomt

Seniorforskeren mener man kan produsere nok vegetabilsk mat i Norge ved at man kan mangedoble produksjonen av potet, havre, belgvekster og andre grønnsaker, og at om man tar med sjømat, som Norge er storprodusent av, vil proteinbehovet være dekket.

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere konsumet av storfekjøtt og erstatte det med frukt, grønt og fisk. Da er også helsekostnader tatt med, sa Grønlund.

Han viste også til norske forbrukere har gitt uttrykk for at de ønsker mer vegetabilsk mat. I fjor svarte fire av ti i en undersøkelse at de vil spise mindre kjøtt for å ta hensyn til egen helse, dyrevelferd og miljø.

– Bærekraft er mer enn klimagasser

Professor Harald Volden ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som også er fagsjef i TINE som sto bak fredagens konferanse, viste til at bærekraft er mye mer enn bare klimautslipp når man snakker om fremtidig matproduksjon.

Han viste til FNs bærekraftsmål som er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene består av hele 17 mål og 169 delmål, som reflekterer tre dimensjoner i bærekraftig utvikling: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

– Vi skal brødfø en hel verden og det er forskjellige oppfatninger om hvordan vi skal løse dette. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sier vi skal øke matproduksjonen med 70-100 prosent, sa Volden.

Professoren viste til at bærekraft handler om at vi må finne løsninger som bidrar til bedre ressurseffektivitet, robusthet for å sikre sysselsetting, sosial likhet og ansvarlig landbruk, samt produksjonssystemer som gir høy matsikkerhet og riktig ernæring for alle - nå og i fremtiden.

– Jeg tror vi fremover vil få en annen måte å produsere mat på, der vi bruker mindre vann og der det vi definerer som avfall i dag, vil kjøres tilbake til produksjonen, sa Harald Volden.

Les også:  Framtiden i våre hender: – Vi spiser 60 prosent for mye

Helse og livsstil
Populært